Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

BLÁWAN

(v.)
Grammar
BLÁWAN, part. bláwende; ic bláwe, ðú bláwest, bláwst, blǽwest, blǽwst, he bláweþ, bláwþ, blǽweþ, bláwþ, pl. bláwaþ; p. bleów, bléw, pl. bleówon; pp. bláwen

To BLOW, breatheflare, sufflare

Entry preview:

Ne bláwe man býman befóran ðé let not a man blow a trumpet before thee, Mt. Bos. 6, 2

Linked entry: bláwung

ge-gangan

(v.)
Grammar
ge-gangan, -gongan; pp. -gangen, -gongen.

to gohappentake placebefalto fall to one's shareto come inireevenireaccidereto exerciseeffectaccomplishexercereperficereefficereto go against with hostile intentionto pass overovercomesubdueconquerobtainacquireaggreditransgredisuperaresubigereoblinereadipiscipossidere

Entry preview:

to go, happen, take place, befal, to fall to one's share, to come in; ire, evenire, accidere Ne mágon hí ofer gemǽre máre gegangan non transgredientur terminum, Ps. Th. 103, 9.

Linked entry: ge-gongan

seám

(n.)
Grammar
seám, es; m.
Entry preview:

. : seómum, Rush.) . . . and gé ne áhrínaþ ða seámas mid eówrum ánum fingre, Lk. Skt. 11, 46. Wæs þridde healf þúsend múla ðe ða seámas ( sarcinas ) wǽgon.

séfte

(adj.)
Grammar
séfte, adj. Soft
Entry preview:

</b> in a bad sense, luxurious, voluptuous, effeminate :-- Ðý ne sceolde nán wís man wilnian séftes lífes gif hé ǽnigra cræfta récþ neque enim vos in provectu positi virtutis, diffluere deliciis, et emarcescere voluptate venistis, Bt. 40, 3 ; Fox

Linked entry: sófte

stæl-wirðe

(adj.)
Grammar
stæl-wirðe, adj.
Entry preview:

Hé gyfþ gooda gifa on ðissa wurlda; þeáh hí éca ne sién, hí beóþ þeáh stælwyrða ða hwíle ðe wé on ðisse wurlde beóþ, Shrn. 192, 6.

þurh-faran

(v.)

to go through or overto traversepertransireTo passto piercepass throughto pass beyondtranscendto penetrate

Entry preview:

Ðæt word ðære láre ne mæg ðurhfaran ðæs wædlan heortan egentis mentem doctrinae sermo non penetrat, Past. 18; Swt. 137, 6. Þurhfarende penetrans, Hymn. Surt. 84, 9

Linked entry: þurh-féran

be-tellan

exculpateexcuse

Entry preview:

Th. ii. 226, 12. with clause Hé betealde hine wið Eádward, þet hé wæs unscyldig, Chr. 1052 ; P. 183, 7. to excuse a fault, plead excuse for Hé ne mihte his mándǽda betellan, Hml. S. 9, 145

brýce

(n.)
Entry preview:

Sé ðe wíf hæfð for lícumlícre frófre, and ðeáh for ðǽm bryce (v. brúcan,(I c)) and for ðǽre lufe hine ne áwent from bettrum weorcum qui sic per uxorem carnali consolatione utitur, ut tamen numquam a melioris intentionis rectitudine ejus amore flectatur

eáþ-mód

Entry preview:

Ne byð se eádmóda ( humilis ) ǽfre gecyrred, Ps. Th. 73, 20. Se eádmóda biscop wæs swíðe geðyldig wið þwyrum mannum, Hml. Th. ii. 514, 10. Hé hié tó eáþmódre (eádmódere, v. l. ) hérsumnesse gedyde, Chr. 828; P. 62, 3.

ge-hirtan

Entry preview:

. :-- Heó on eorðan feóll and mid mycelre hefignysse gefylled wearð þæt heó word gecweþan ne mihte.

Linked entry: ge-hyrtan

ge-brocian

(v.)
Grammar
ge-brocian, p. ode ; pp. od.
Entry preview:

Th. 28, arg. þéh þe hié swíðe gebrocode wǽren on hiora licgendan feó cum pudenda penuria esset aerarii, Ors. 4, 10; S. 196, 17. þone mete dǽle man swá gebrocedum mannum þe swá fæstan ne magon let the food be distributed to men so afflicted with infirmity

Linked entry: brócian

gearcian

(v.)
Entry preview:

ne gearcian nullatenus prebeamus, i. adhibeamus, 749. Þæt gé án clǽne mǽden gearcion Críste virginem castam exhibere Christo Hml. A. 30, 140. Tó gearcygenne adhibenda Wülck. Gl. 251, 19. Gearciende exibens An. Ox. 4638

gebed-rǽden

Entry preview:

Add: prayers þǽr (on gebedhúse) nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce þe tó Gode belimpð. þæt is gebedrǽden (ꝥ syndon hálige gebedu, v. l.), R.

Linked entry: béd-rǽden

ge-forþian

(v.)
Entry preview:

Dauid hit hæfde gemynt ǽr tó dónne, ac hé ne geforðede hit ná, ac hit wearð þurh his sunu geforðad, Wlfst. 277, 26. Sé þe þis forsitte and hit geforðian nylle. Ll. Th. i. 284, 4: ii. 288, 22: Chr. 1097; P. 2-53, 24. 'Man ofsleá Amanes mágas.'

girela

(n.)
Grammar
girela, gierela, am; m.: <b>girelu,</b> e; f.
Entry preview:

., and add: in a collective sense, attire, apparel, clothing, garments Ðá gimmas . . . scoldon scínan on ðæs hiéhstan sácerdes hrægle . . . ðonne ne beóð hira gimmas on ðǽm gerénum ðæs biscepes gierelan, Past. 135, 12.

Linked entries: gyrla gerela

herung

praiseapprobationpraiselauds

Entry preview:

Heruncga preconia, i. laudes, 64. praise, extolling of the Deity Sé þe . . . his Drihten, þe is ealra gereorda gifend mid herincge ne ðancað, R. Ben. 69, Dionisius þancode his Drihtne mid herunge, Hml.

ilca

Entry preview:

Ne sý him nánre óðere þigene getíðod búton þæs ilican (ilecan, ilcan, v. ll. ) þe hé ǽr forsóc, R. Ben. 69, 22. Dauid sang þysne sealm ymb swýðe lang þæs þe hine God álýsed hæfde . . . for þǽm ylcan hine sang Críst þonne hé álýsed wæs . . . Ps.

in-tinga

Entry preview:

Gr. 162, 24. a person Hí wǽran intinga þáre wrǽðe ðe wæs betwyx him and ðan cinge, Chr. 1051; P. 183, 31. reason, account, ground of action Ne wiston wé for hwylcan intingan ꝥ gedón wearð, Chr. 1057; P. 188, 16. occasion, fitting opportunity Under

on-ufan

Entry preview:

Onufan ꝥ ne eóde hé ná in ꝥ hús domum ulterius non intravit, Gr. D. 185, 14. cf. I. 3 Mæht hénisæs onufa all mæht fióndes potestatem calcandi supra omnem uirtutem inimici, Lk. L. 10, 19

reáfian

(v.)
Entry preview:

Ne scírð hé nó hwæðer hié reáfoden, oððe hwelc óðer yfel fremeden, Past. 329, 8. Giétsian and reáfian for hiera wǽdle, 341, 4. Swá swá leó hreáfiende ł grípende sicut leo rapiens, Ps. L. 21, 14. with acc.