under-bæc
backwards ⬩ back ⬩ behind ⬩ back
Entry preview:
Nyðer hé áhreás and underbæc hé eode ðá ðá hé wæs áscyred fram ðære heofonlícan blisse, Homl. Th. i. 172, 30-35: Wrt. Voc. ii. 71, 70.
Linked entry: BÆC
un-gemet
immensity ⬩ an immense number ⬩ immoderation ⬩ excess ⬩ to excess ⬩ without measure ⬩ excessively ⬩ immensely ⬩ very
Entry preview:
immensity, an immense number Ealles his heres wæs swelc ungemet ðæt mon eáðe cweþan mehte ðæt hit wundor wǽre hwǽr hié wæteres hæfden ðæt hié mehten him þurst of ádrincan ut exercitui immensaeque classi vix ad potum flumina suffecisse memoratum sit,
un-geþwǽrness
discord ⬩ dissension ⬩ disagreement ⬩ division ⬩ quarrel ⬩ trouble ⬩ disquiet
Entry preview:
Ungeþwǽrnes wæs geworden on ðære menigeo for him dissensio facta est in turbo propter eum, Jn. Skt. 7, 43: 10, 19. On ðisum geáre árás seó ungehwǽrnes on Glæstingabyrig betwyx ðam abbode and his munecan, Chr. 1083; Erl. 217, 1.
Linked entry: ge-þwǽrnes
wésten
Entry preview:
Hé wæs geond ðæt wésten sundorgenga, 199, 5. Wildeóra wésten, Cd. Th. 255, 10; Dan. 622. Þurh wésten per devia, Wrt. Voc. ii. 94, 76. On ðæt wídgille wésten, Homl. Skt. ii. 23 b, 729. Ofer ða wéstenne (-u, v. l. ), Ors. 1, 1; Swt. 16, 35.
dwelian
Entry preview:
Ox. 347. figurative Nú ic wæs of þám rihtan wege mínes ingeþances, ac betere hit bið ꝥ ic eft fare út of þysum porte, ðy lǽs ic tó swíðe dwelige, Hml. S. 23, 553. Ðá ðe fyligað þǽre gýtsunge, hí dweliað fram Godes geleáfon, Hml. Th. i. 256, 18.
ge-macian
Entry preview:
</b> with dat. of f to use Se ælmihtiga wyrhta geworhte on anginne ealne middaneard on his mycclum cræfte, ac hé sylf wæs ǽfre unbegunnen scyppend, sé ðe swá mihtiglíce gemacoáe swylcne cræft, Hex. 4, 4. to cause to be. with adj. complement Þá
ge-ortríwan
Entry preview:
Þonne bið ús gesewen þæt ús ǽr gesǽd wæs, þeáh þe wé hit nú geortrýwan (-trúwian, v. l.), for ðý wé hit geseón ne magon, Wlfst. 3, 18.
Linked entries: or-trýwan ge-ortrúwian
ge-bícnan
Entry preview:
Ðæt cýðde se wítga, ðá he ðæt openlíce sǽde, ðætte suá geweard, and ðæt gebiécnede, ðæt ðá giet diégle wæs, Past. 311, 5. Nóe getácnode Críst, and þæt flód . . . gebícnode þæt wæter úres fulluhtes, Hml. Th. ii. 60, 4.
ge-bringan
Entry preview:
Hé wæs þencende hú hé his bróðor on þǽm onwalde gebringan mehte. Ors. 6, 36; S. 292, 24. Se cyng sume hét on hæftneðe gebringan, Chr. 1095 ; P. 231, 34
Linked entry: ge-brengan
ge-feohtan
Entry preview:
H. 31, 17. (1 b) with cognate object (v. án-wíg) :-- Hér Cénwalh gefeaht wiþ Walas and hié gefliémde; þis wæs gefohten siþþan hé of Eást-Englum cóm, Chr. 958: P. 32, 4.
ge-férrǽden
Entry preview:
Th. i. 162, 5. of things Hú ne wást þú ꝥ hit nis náuht gewunelic ꝥ ǽnig wiþerweard ðing beón gemenged wiþ óðrum wiþerweardum, oððe ǽnige geférrǽdenne wið habban neque enim sibi solent adversa sociari, Bt. 16, 3 ; F. 54, 13.
ge-wilnian
Entry preview:
Martin) wæs twelfwintra hé gewilnode tó wéstene (cf. smeágende hú hé (St. Martin ) on wéstene wunian mihte, Hml. Th. ii. 500, 2), and hé hit eác gefremode gif hé þá ylde hæfde, Hml. S. 31, 26.
ge-wyrd
Entry preview:
Cf. ge-weorþan ; 3 Hér sagað ymb ðás mǽran gewyrd þe tó þyssum dæge gewearð, þætte ælmihtig Dryhten sylfa on þás world ácenned wæs . . . Be þysse gewyrde þe wé tódæg weordiað ealle Godes hálige sǽdon, Verc. Först. 96, 3-II.
útane
from without ⬩ outside ⬩ on the outside ⬩ on the surface ⬩ out ⬩ at sea ⬩ outwardly ⬩ externally ⬩ about
Entry preview:
Him mon útane of óðrum londum an warm, Ors. 3, 7; Swt. 110, 28. where there is not movement to an object. outside Se here ða burh útone besǽton, Chr. 1016; Erl. 156, 14.
ǽg-þer
Entry preview:
Ðára folca ǽgðer on óðerum micel wæl geslógan, 3, 1; S. 98, 6. Ǽgðer heora on óðer háwede, Chr. 1003; P. 135, 12. Hé hié ǽgðres benam ge heora cyninges ge heora anwaldes, Ors. 2, 1; S. 64, 9, 12: Ll. Th. i. 346, 5.
Linked entry: ǽg-hwæþer
ge-sittan
to sit ⬩ sit down ⬩ settle ⬩ lean ⬩ recline ⬩ sĕdēre ⬩ consīdĕre ⬩ discumbĕre ⬩ to occupy ⬩ possess ⬩ inhabit ⬩ possĭdēre ⬩ hăbĭtāre
Entry preview:
Him cierde eall ðæt folc to, ðe on Mercna lande geseten wæs all the people who were settled in the Mercians' land submitted to him, Chr. 922; Erl. 108, 34.
Linked entry: ge-setenness
DROPA
DROP ⬩ stilla, gutta, stillicĭdium
Entry preview:
His swát wæs swylce blódes dropan on eorþan yrnende est sudor ejus sīcut guttæ sanguĭnis decurrentis in terram, Lk. Bos. 22, 44. Swá dropa, ðe on ðas eorþan dreópaþ as a drop which droppeth on this earth, Ps. Th. 71, 6.
ÉCE
Eternal, perpetual, everlasting ⬩ sempĭternus, æternus
Entry preview:
Wæs me andfencge écere hǽlu tu es susceptor salūtis meæ æternæ, Ps. Th. 88, 23. Ic þanc secge écum Dryhtne I say thanks to the eternal Lord, Beo. Th. 5584; B. 2796. Andetaþ ðam écean Gode confitēmĭni Deo æterno. Ps. Th. 135, 27.
Linked entry: ǽce
lácnian
To heal ⬩ cure ⬩ tend ⬩ take care of ⬩ treat ⬩ dress(a wound)
Entry preview:
Lácnod wæs fram his wundum curabatur a vulneribus, Bd. 4, 16; S. 584, 30
Linked entry: lǽcnan
med-micel
not great ⬩ moderate ⬩ small ⬩ not great ⬩ trifling ⬩ venial ⬩ not important ⬩ not great ⬩ lowly ⬩ mean ⬩ poor
Entry preview:
Ðá féng hé tó medmycclan bigleofan, ðæt wæs tó ðam berenan hláfe, Guthl. 5; Gdwin. 34, 5. Hæfde hé medmycel ( permodicum ) mynster, Bd. 4, 13; S. 582, 21. Cærenes gódne bollan fulne, and ecedes medmicelne, L. M. 1, 1; Lchdm. ii. 24, 20.