wil
will, pleasure ⬩ a pleasant or desirable thing
Entry preview:
will, pleasure Se cyng geseah ðæt hé nán þincg his willes ðǽr geforðian ne mihte the king saw that he could carry out nothing of his purpose Chr. 1097; Erl. 234, 6. Hé nolde his willes ( of his own accord ) heora geférrǽdene forlǽtan, Homl.
C
Entry preview:
In words immediately derived from Anglo-Saxon, k is frequently substituted for the Anglo-Saxon c ; as, cyning a king; cyn kin or kindred.
scirian
Entry preview:
Sceóp ðá and scyrede Scyppend úre oferhídig cyn engla of heofnum then did our Creator adjudge and ordain the presumptuous race of angels to banishment from heaven, Cd. Th. 5, 1; Gen. 65.
Rómánisc
Roman
Entry preview:
Him leofre wæs ðæt hié Rómánisce cyningas hæfden ðonne of heora ágnum cynne, Ors. 3, 5; Swt. 106, 25. Ealle ða Rómániscan men þe Hannibal geseald hæfde, 4, 11; Swt. 204, 7
wudu-fæsten
a place rendered secure by woods ⬩ a wood as a place of security ⬩ a place of security built of wood
Entry preview:
. ; Erl. 5, 12. a place of security built of wood Sceal fæsl wesan cwiclifigendra cynna gehwylces on ðæt wudufæsten(Noah's ark) gelǽded, Cd. Th. 79, 16 ; Gen. 1312
Linked entry: wudu-wésten
ge-yflian
Entry preview:
Th. i. 332, ll. used impersonally, with dat. of person who falls sick Him geyfelode þǽr hé mid þám cynge sæt he was taken ill while sitting with the king Chr. 1053 ; P. 185, 13 : 1086; P. 218, 37. with acc. of person Nam hé his feorme on Wuldahám, and
þanc-full
Entry preview:
Wé hálsiaþ, God, ðæt þeów ðín cync úre ... tó ðé ... þancfull mæge becuman quaesumus, Deus, ut famulus tuus rex nosier ... ad te ... gratiosus ualeat pervenire, Anglia xiii. 381, 228.
Eást-Engle
Entry preview:
Sende Ælfréd cyng sciphere of Cænt on Eást-Engle, 885; P. 79, 18. Eást-Englan, 1017; P. 154, 4
ge-manigfildan
Entry preview:
Þú woldest his cynn gemenigfealdan swá steorran beóð on heofenum multiplicabo semen tuum sicut stellas coeli, Ex. 32, 13.
Linked entries: ge-mænigfildan ge-menigfealdan
heá-líce
on high ⬩ greatly ⬩ extremely ⬩ nobly ⬩ elaborately
Entry preview:
Hit nis gít se tíma ꝥ ic þé heálícor mæge onbryrdan firmioribus remediis nondum tempus est, Bt. 5, 3; F. 14, 14. with elevated voice: Seraphines cynn unáþreótendum þrymmum singað ful heálíce (or under IV.
Linked entry: heá-lic
a-byrgan
To taste ⬩ gustare
Entry preview:
To taste; gustare We cýðaþ eów ðæt God ælmihtig cwæþ his ágenum múðe, ðæt nán man he mót abyrgean nánes cynes blódes.
ge-myntan
To determine, resolve ⬩ stătuĕre, decernĕre
Entry preview:
To determine, resolve; stătuĕre, decernĕre Gregorius gemunde hwæt he gefyrn Angel-cynne gemynte Gregory remembered what he of old had determined for the English race, Homl. Th. ii. 126, 25. He befran hwam ða gebytlu gemynte wǽron.
Linked entry: myntan
ge-weorþian
to set a price on ⬩ value ⬩ to distinguish ⬩ honour ⬩ dignify ⬩ adorn ⬩ worship ⬩ adore ⬩ celebrate ⬩ praise ⬩ insignīre ⬩ hŏnōrāre ⬩ ornāre ⬩ instruĕre ⬩ mactāre ⬩ adōrāre ⬩ celebrāre
Entry preview:
He Abrahames cynn geweorþude he honoured Abraham's race, Ps. Th. 104, 6. Geweorþie wuldres Ealdor eall ðeós eorþe, écne Drihten omnis terra adōret te, Deus, 65, 3.
Linked entries: ge-wurþian ge-wyrþian
seht
Entry preview:
Ða férdon betwux Ródbeard eorl and Eádgár æðeling and þæra cinga sehte swá gemacedon. ( The terms are then given. ) On ðisum sehte wearð Eádgár eþeling wið ðone cyng gesæhtlad, 1091 ; Erl. 228, 1-8.
a-rǽfnan
Entry preview:
Se cyng ne mihte áræfnian his dohtor teáras, Ap. Th. 22, 25. Strengra tó áræfnanne, Wlfst. 207, 24. Syle ús geðyld tó áræfnigenne, Hml. S. 30, 135. Ná áræfnigende nonferentts, An. Ox. 8, 302. to bear in mind, ponder Áræfnaþ exigit, Wrt.
ceaster-gewara
Entry preview:
Se cyngc hine sylfne ætýwde his ceastergewarum, Ap. Th. 3, 3. Sleán þá ceastergewaran, Hml. S. 13, 254: 22, 167. Cf. ceaster-wara
Linked entry: ge-wara
of-talu
The successful defence made against a claim
Entry preview:
The successful defence made against a claim Seó sprǽc wearð ðam cynge cúð.
Linked entry: on-talu
boh
sprig
Entry preview:
Hyre (leechwort) stela byð mid geþúfum bógum, Lch. i. 248, 18. ꝥ óðer cyn (of southernwood) is greáton bógum and swýþe smælon leáfon, 250, 19. Wæs Aarones gyrd gemétt grówende mid bógum, Hml. Th. ii. 8, 15.
full-fremed
Entry preview:
Þridde cyn muneca is ánsetlena þe on mynsteres wununge fulfremede sindon ( jam coenobiale conversatione perfecti ), R. Ben. 134, 22. Fulfremedum leornerum, 21, 16. of complete excellence Wæs hé on gódum for Gode swíþe fulfremed, Bl. H. 217, 10.
Linked entry: fremed
ge-dryht
Entry preview:
Þá geseah ic þá gedriht (þege driht, MS.) in gedwolan lifgan, Israéla cyn unriht dón, Dan. 22. Ofer ealle æðelinga gedriht (cf.