stalu
Entry preview:
theft, stealing Stalu ne lufaþ náne yldinge stealing loves not any delay, Homl. Th. i. 220, 9. Be stale. Gif hwá stalie, L. In. 7; Th. i. 106, 14. Gif hwá Godes cyricean brece for stale, L. Ecg. P. iv. 24; Th. ii. 210, 30: Blickl. Homl. 75, 31.
þignen
Entry preview:
Þinnenre (-ne?), Ps. Spl. 85, 15. Þinnenne abrâ, Wrt. Voc. ii. 87, 49. Seó abbudisse eode mid ánre hire ðígnenne ( cum una sanctimonialium feminarum) ... Ðá hét heó hire ðínenne (ministram ) gán, Bd. 3, 11; S. 536, 18-27. Þínenne, Judth.
þreátung
compulsion ⬩ force ⬩ violence ⬩ oppression ⬩ ill-treatment ⬩ rebuke ⬩ reproof ⬩ threatening
Entry preview:
</b> correction : -- Tó ðam yflum cymþ réþu wyrd tó edleáne his yfla oððe tó þreátunge and tó láre ðæt hé eft swá ne dó fortuna aspera puniendi corrigendive improbos causa deferatur, Bt. 40, 1; Fox 236, 8. threatening On ðam geáre gegaderade Eádward
warian
Entry preview:
Hé gelǽre ðæt hý hí wið ðæt warien, ðæt hý hǽr ne cumen, Sbrn. 203, 3. to be careful to do what is necessary, take a precaution Warige hine se ðe his ágen befóð, ðæt hé tó ǽlcan teáme hæbbe getrýwne borh, L.
wit
We two
Entry preview:
Ne forlǽte ic ðé, þenden wit lifiaþ bú, 136, 11; Gen. 2256. I and he (she), Grammar wit, alone Ðá becóme wit tó ðam inneran dǽle ðæs wéstenes ðǽr uncer hlǽfdige wæs, and wit wǽron belocene in carcerne, Shrn. 38, 20: Gen. 41, 12.
á-breóþan
Entry preview:
God ús gescylde, ðæt wé ne ábreóðon on ðǽre fandunge, Hml. Th. i. 268, 11. Ábroþen degener, ignobilis, An. Ox. 46, 2. Ábroþen (abroten, MS., but see Angl. viii. 450) vel dwǽs vafer vel fatuus vel socors, Wrt. Voc. i. 18, 62.
Linked entries: a-broten á-broþenness
deófol-lic
Entry preview:
Hé ne ondréd heora deófellican híw, Hml.
Linked entry: deófel-lic
dreórig
Entry preview:
Þæt mé ne mótan þá dreórgan deófla mínne synna on stǽlan, Angl. xi. 100, 93. of things Seón cyning swylt dreórig (or ) fornam, Ps. Th. 135, 20. In þás dreórgan tíd, Gú. 1058. bloody, gory Wæter under stód dreórig and ge*-*dréfed. . . .
ge-défe
Entry preview:
Add: suitable, fitting, seemly Hé má lufedon dióra drohtað, swá hit gedéfe ne wæs, Met. 26, 92. Tó forðspównesse gedéfore heánesse ad profectum debiti culminis, Bd. 2, 4; Sch. 127, 5. Gedéfum gafule debita pensione, Wrt. Voc. ii. 25, 22.
ge-endung
Entry preview:
</b> ending of existence, end of the world :-- Þás ðing sceolon ǽrest cuman, ac ne bið swá ðeáh þǽrrihte seó geendung (finis ), Hml. Th. ii. 538, 3. On ðissere worulde geendunge, 300, 9: Hml. A. 165, 23: 23, 221.
hár
Entry preview:
Gamele ne móston háre heaðorincas hilde onþeón, Exod. 241. ¶ used substantively, a grey-haired person :-- Hí háres hyrste Higeláce bǽron, B. 2988. Tunge þínre hárra lingua canum (as if canorum?) tuorum, Ps.
greát
Entry preview:
Gr. 128, 126. of things, material, massive, bulky, big 'Ðú ne meaht gefrédan micelne beám on ðínum ágnan eágan' ... se yfela willa on ðǽre heortan is se greáta beám ( trabes ), Past. 224, 4. Lǽt niman ǽnne greátne cwurnstán, Lch. iii. 38, 15.
wesan
Entry preview:
Add Nán óþer ne móste gyldenne hring werian, búton hé æþeles cynnes wǽre, Ors. 4, 9 ; S. 190, 10. <b>III b.</b> add :-- Nán man of þǽre wíc þe hí of wǽron, Hml. S. 31, 1016. <b>Ill c.
BRÓÐOR
A BROTHER ⬩ frater ⬩ to bear, support, a brother being the natural supporter of sisters who have lost their father
Entry preview:
Ðe ne onfó bróðru and swustra qui non accipiat fratres et sorores, Mk. Bos. 10, 30. Hyre bróðra deáþ the death of her brothers, Exon. 100 a; Th. 377, 24; Deór. 8. Gemang bróðrum inter fratres, Jn. Bos. 21, 23
hearpe
A harp ⬩ plectrum, chelys, psalterium, cythara
Entry preview:
Ne biþ him tó hearpan hyge ... se ðe on lagu fundaþ he has no mind to the harp ... who on the ocean puts forth, 82 a; Th. 308, 23; Seef. 44.
CLYPIAN
To make a vocal sound ⬩ speak ⬩ speak aloud ⬩ to cry out ⬩ call ⬩ say ⬩ loqui ⬩ clamare ⬩ vocare ⬩ dicere
Entry preview:
Ne corn ic rihtwíse clypian I came not to call the righteous Lk. Bos. 5, 32: 19, 15. Hlúddre stæfne clypigan to cry with a loud voice Bd. 4, 19; S. 589, 12, note. Clypiende dicens R. Ben. 44.
ge-stillan
To rest ⬩ cease ⬩ be still ⬩ quiet ⬩ mute ⬩ quiescĕre ⬩ sĕdāri ⬩ sĭlēre ⬩ obmutescĕre ⬩ rētĭcēre ⬩ To restrain ⬩ still ⬩ stop ⬩ stay ⬩ calm ⬩ keep in ⬩ compescĕre ⬩ cŏhĭbēre ⬩ sĕdāre ⬩ mītĭgāre ⬩ rĕtĭnēre
Entry preview:
To rest, cease, be still, quiet, mute; quiescĕre, sĕdāri, sĭlēre, obmutescĕre, rētĭcēre Hí ne móten ǽfre gestillan they may not ever be still, Bt. Met. Fox 11, 51; Met. 11, 26.
Linked entries: ge-stellan ge-styllan ge-styllan ge-styltan
tilþ
labour which brings gain, by which acquisition is made ⬩ an employment ⬩ tillage ⬩ cultivation ⬩ work on land ⬩ gain from labour ⬩ produce of labour, ⬩ acquisition ⬩ crop ⬩ produce ⬩ fruit
Entry preview:
Gl. 452, 7. with reference to agriculture, crop, produce, fruit Þurh mycele rénas, ðe ealles geáres ne áblunnon, forneáh ǽlc tilð on mersclande forférde, Chr. 1098; Erl. 235, 12. Ðæt land mid ðære tilðe ðe ðár ðænne on sý,> Chart. Th. 329, 12.
þæs-líc
suitable ⬩ seemly ⬩ becoming ⬩ fit ⬩ meet ⬩ congruous ⬩ comely ⬩ fair ⬩ elegant ⬩ accordant ⬩ in agreement ⬩ in harmony
Entry preview:
Hit nis ná gedafenlíc ne þæslíc, ðæt ic ðe swá grimlíce forworht eom, ðæt ic ðíne anlícnysse sceáwige, Homl. Skt. ii. 23 b, 434. Náht þæslíces deáðe nihil dignum morte, Lk. Skt. 23, 15. Forbærn mid fýre þæslícum (congruo), Hymn. Surt. 29, 25 : Hpt.
Linked entry: his-lic
líðe
Lithe ⬩ soft ⬩ gentle ⬩ meek ⬩ mild ⬩ serene ⬩ benign ⬩ gracious ⬩ pleasant ⬩ sweet
Entry preview:
Ða synd líðe and gedéfe, ða ðe ne wiðstandaþ yfelum, ac oferswýðaþ mid heora goodnesse ðone yfelan, Homl. Th. i. 550, 19: Mt. Kmbl. 5, 5. Líðe æppla mitia poma, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 26.
Linked entry: líð