sufel
Entry preview:
Ðæt hiae simle ymb xii mónaþ gegeorwien tén hund hláfa and swǽ feola sufla, and ðæt mon gedéle tó ælmessan for míne sáwle, Chart. Th. 461, 11
Linked entries: ge-sufel winter-sufel
þearf-líc
Entry preview:
Ðæt him ðearflíc nǽre, ðæt hé ðǽs hálgan hǽse forhule his hláforde that it would not be well for him to conceal the saint's bidding from his lord, Homl. Skt. i. 21, 80. On gódan þeáwan and on þearflícan dǽdan, Wulfst. 121, 2.
þúf
A tuft ⬩ the crest of a helmet ⬩ a kind of standard, made with tufts of feathers
Entry preview:
Ðá wæs þúf hafen, segen for sweótum, Elen. Kmbl. 246; El. 123. Sunu Simeones sweótum cómon, þúfas wundon ofer gárfare, Cd. Th. 199, 22; Exod. 342. Hié gesáwon þúfas þunian, 187, 32; Exod. 158
un-spédig
without means ⬩ poor ⬩ indigent ⬩ barren ⬩ poor ⬩ unproductive
Entry preview:
For yrmðe unspédig[ra] propter miseriam inopum, Ps. Spl. 11, 5. Ðonne ðú geseó geongran man ðonne ðú sý, and unwísran, and unspédigran, Prov. Kmbl. 31.
weorþness
Entry preview:
worthiness, honourable character For his geearnunge wurþnys[se] (wyrðnesse, Bd. M. 194, 34) hé wæs fram eallum monnum lufad ob meritorum dignitatem ab omnibus diligebatur Bd. 3, 14; S. 540, 10.
weg-férende
Entry preview:
Se ðe ǽnig ðissa dó . . . búton wegférende; ða móton for neóde mete ferian, L. N. P. L. 56; Th. ii. 298, 25. Nyhtlíc leóht wegférendum ( viantibus ), Hymn.
wír
Entry preview:
Hæleð gierede mec ( a book ) mid golde, for ðon mé glíwedon wrǽtlíc weorc smiþa wíre bifongen, 408, 19; Rä. 27, 14. Wíre geweorþad, 484, 9; Rä. 70, 5.
á-lǽnan
Entry preview:
Hé wæs úre munuc, wé willað hine habban for þan þe wé hine álǽndon ǽr, Hml. S. 31, 1447. Ðone ylcan ( St. Martin ) þe hí ǽr álǽndon tó ðám biscopdóme of heora burhscíre, Hml. Th. ii. 518, 21.
á-secgan
to speak out ⬩ utter a word ⬩ to tell ⬩ narrate ⬩ to offer
Entry preview:
Ox. 3449. absolute, to speak out,utter a word Hí ne meahton ásecgan for þæs leóhtes mycelnesse, Bl. H. 145, 14. to tell,narrate, with acc. Ðæt ic ásecgu (enarrem) all wundur ðín, Ps. Srt. 25, 7. Ðú ásagas (enarras ) rehtwísnisse míne, 49, 16.
á-swindan
Entry preview:
For ðínum feóndum ic áswand (tabescebam) on mínum móde Past. 353, 6. Ásundun, distabuerunt, Wrt. Voc. ii. 106, 44. Áswundon, 25, 52. Áswindende torpentem, i. langwentem, An. Ox. 597. Áswunden reses, 45, 2.
be-hát
Entry preview:
For heora hálgan þeówdómes beháte, R. Ben. 19, 17. Gif hé þis behát ábrycð, 99, 21. Behát ( vota ) wé tólésan þé, Hy. S. 7, 27. Ic ágylde þé behát ( vota ) mín, Ps. Spl. 65, 12. Gode man sceal dón þá betstan behát, Hml.
be-sceáwian
to contemplate ⬩ behold ⬩ to consider ⬩ to see about ⬩ take care of
Entry preview:
Gl. 404, 34. to consider For hwig ne besceáwost þú on þýnre heortan . . . hú Crýst on Iudéa lande geboren wæs. St. A. 32, 13. Hé besceáwað considerat (Prov. 5, 21), Kent. Gl. 115. Hé besceáwode ꝥ hí mid Drihtne habbað þá sélestan gife, Hml.
be-pǽcan
Entry preview:
Gewurdon on slǽpe Pictauienscisce, bepǽhte for swíðe the Poitevins, utterly deluded, went to sleep, Hml. Th. ii. 518, 25. Add
clif
Entry preview:
For translation of last passage substitute: Fluvius Nilus de litore incipientis maris Rubri videtur emergere; and add Andlang clifes middeweardes, C. D. iii. 82, 11. Oð ðæs clifes norðhyldan, 418, 25. Tó ðæs clifes westende, 419, 6.
gamen
Entry preview:
cf. sealting), gleódǽda gife for gumþegnum, leóht and leoðu-wác, Crä. 82. Gamena angin ludorum gesticulatio An. Ox. 2871. Sleglicum gamena gamene scenico ludorum joco 2886. Man geswíce freólsdagum hǽðenra leóþa and deófles gamena, Ll. Th. ii. 248, 12
geómor
Entry preview:
Hé geómor wearð, sárig for his synnum, Dóm. 87. Ic þis giedd wrece bi mé ful geómorre, Kl. 1. <b>I a.</b> sad of soul, at heart :-- Hé módes geómor meregrund gefeóll, B. 2100. <b>I b.
ge-regne
Entry preview:
I a. edification :-- Gód word tó gehríne bonus sermo ad edificationem, Rtl. 12, 27. an instrument In aldum gehríne in ueteri instrumento, Mt. p. 2, 11. an ornament Hæleð gierede mec (a book) mid golde; for þon mé glíwedon wrætlic weorc smiða.
ge-sǽlþ
Entry preview:
Sume bióð tó ungemetlíce blíðe for sumum gesǽlðum, 455, 8. happiness, blessedness. Cf. ge-sǽlig; III Hæfde God þæs mannes sáwle gegódod. . .mid undeádlicnysse and mid gesǽlðe... wé forluron þá gesǽlðe úre sáwle, Hml. Th. i. 20, 1-3. <b>III a.
ge-drinc
Entry preview:
Se cyning wénde ꝥ hit for singalum gedrynce wǽre (assiduae potationis esse credidit), Gr. D. 187, 17. Gif hé þurh gedrinc man ácwelle si ex ebrietate hominem occiderit, Ll. Th. ii. 230, 28.