Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eafora

(n.)
Entry preview:

Sunu, eaforan geongne, An. 1112. Hire bearn, ángan eaferan, B. 1547. Aferan, Chr. 975; P. 121, 3. His eaforan wócan, bearn from brýde, Gen. 1061. Eaferan, B. 2475. Aforan, Gen. 967. Aferan, Dan. 672.

fród

Entry preview:

Fród guma sægde fela geongum, Fä. 53. Ðraca sceal on hlǽwe fród, Gn. C. 27. Fugol fród, geealdad, wintrum gebysgad, Ph. 426. (1 a) with dat. or gen. of noun of time :-- Dægríme fród, Gen. 2173.

leng

(n.)
Grammar
leng, e; f.

Lengthheightstature

Entry preview:

Far geond ðis land on lenge and on brǽde perambula terram in longitudine et in latitudine sua, 13, 17: Nar. 33, 22. Leáf on fingeres lenge leaves of the length of a finger, Herb. 147, 1; Lchdm. i. 270, 22.

scræf

(n.)
Grammar
scræf, screaf, scref, es; n.
Entry preview:

Geond ðæt atole scræf ( hell ), Cd. Th. 272, 33; Sat. 129: 290, 22; Sat. 419. Scref, 266, 23; Sat. 26: 269, 15; Sat. 73. Gé mín hús dóþ sceaþum tó scrafum, Blickl. Homl. 71. 20.

á-fédan

Entry preview:

Geonge menn gif hí beóð yfle áfédde si male nutriantur , Gr. D. 289, 2. In Ps. L. 48, 15 áfédan glosses depascere Ðeáþ áfédeþ hig mars depascet eos

ferian

(v.)

to carrymoveconveyto leadconduct

Entry preview:

Þon gelícost swá wé on laguflóde ofer cald wæter ceólum líðan, geond sídne sǽ sund*-*hengestum flódwudu fergen, Cri. 854

grund

Entry preview:

aequarique solo imperavit, Ors. 5, 11; S. 238, 13. the earth as contrasted with heaven Wé men cweðað hér on grunde, Hy. 9, 39. with sea Þone þe grund and sund, heofon and eorðan and hreó wǽgas ámearcode, An. 747. a land, country Hweorfað gleómen geond

sáwan

(v.)
Grammar
sáwan, seów, séw; sáwen.

to sowto sowimplant

Entry preview:

Hé monigfealde módes snyttru seów and sette geond sefan monna, 41, 29; Cri. 663. Sibbe sáwaþ on sefan manna, 30, 31; Cri. 487

Linked entries: a-sáwan be-sáwan

æþele

(adj.)
Entry preview:

Þone æþelan geongan indolem, Wrt. Voc. ii. 44, 80. Iosue þone æþelan, Jos. 4, 14. Þæs æþelran láreówes egregii dogmatist&e-hook;, An. Ox. 4362, Þá æðelestan ealdras nobilissimi principes, Num. i. 16. of things Æþele alu carenum, Wrt.

Linked entry: æþel

neód

(n.)
Grammar
neód, néd, niéd, nýd, e; f.

Desireeagernessdiligenceearnest endeavour

Entry preview:

Biþ him neód micel ðæt hé ða yldu móte wendan tó lífe feorg geong onfón it is most eager to turn old age to life, to receive youth, Exon. Th. 210, 22; Ph. 189 : 228, 3; Ph. 432. (Cf. O.

widuwe

(n.)
Grammar
widuwe, widewe, weoduwe, weodewe, wuduwe, wudewe, wydewe, widwe, an; f. A widow, v. wíf, <b>III a</b>
Entry preview:

Geong wuduwe mót eft ceorlian æfter hire weres forðsíðe, L. Ælfc. P. 43 ; Th. ii. 382, 32. Mund ðære betstan widuwan eorlcundre, L. Ethb. 75; Th. i. 20, 10. Ðínes wuduwan hádes viduitatis tuae, Past. 31; Swt. 207, 12.

Linked entries: weodewe weoduwe

hlísa

famereputationreputegloryreputationreportfameapprobationapplause

Entry preview:

Hí þancunge dydon for heora gemétinge. ꝥá ásprang se hlísa (the fame of this event) geond ealne þone híred, Hml. S. 30, 384. ꝥ tácnode þone hlýsan þǽre fǽmnan hálignysse, Shrn. 149,3.

hwearfian

(v.)
Entry preview:

Geond þis wéste hreafigende (hwearfigende ?), Hml. S. 23 b, 544. [ Gief hie wunienge hwarefeð, hie turneð fram iuele to werse, O. E. Hml. ii. 173, 20. Winess drinnch þe wharrfeþþ all þin herrte, Orm. 14121. Crist hise name shollde wharrfenn, 13289.

ÁC

(n.)
Grammar
ÁC, ǽc; g. e; f.

OAKquercusroburThe Anglo-Saxon Rune ᚪ = a

Entry preview:

Geongre áce of a young oak, L. M. 1, 38; Lchdm. ii. 98, 9. Of ðære ác [ for áce], Kmbl. Cod. Dipl. iii. 121, 22. Grammar ÁC, ác; g. áces ; m.

Linked entries: ác-drenc ǽc

ge-openian

(v.)
Entry preview:

Fela wé habbað gesett ymbe þissum þingum, and gyt ús gelnstfullað þás þing tó geopenianne, 312, 41. to proclaim Sí þé wuldor and lof wíde geopenod geond ealle þeóda, Hy. 9, 1. <b>B.

ofer-wreón

(v.)
Grammar
ofer-wreón, p. -wráh, -wreáh, pl. -wrigon, -wrugon; pp. -wrigen, -wrogen

To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread

Entry preview:

Seó sunne scínþ geond ealle eorþan gelíce, and ealre eorþan brádnysse endemes oferwrýhþ, Lchdm. iii. 236, 13. Unrehtwísnesse míne ic ne oferwráh (-wreáh,Ps. Spl. C. T.) Ps. Surt. 31, 5. Ðú oferwrige operuisti, 84, 3. Oferwráh (-wreáh, Ps.

lyft

(n.)
Grammar
lyft, es, e; m. f. n.

Airatmospherebreezeskyheavenscloud

Entry preview:

Hí fleóþ geond ðás lyft, Homl. Th. ii. 90, 21: Elen. Kmbl. 1464; El. 734. On lyft ástáh rose into the air, 1796; El. 900.

Linked entries: lift loft

ymb-hwyrft

(n.)
Grammar
ymb-hwyrft, (-hwearft, -hweorft, -hwerft), es; m.
Entry preview:

Geond alnæ ymbhwyrft in universo orbe Mt. Kmbl. Rush. 24, 14: Homl. Th. i. 76, 27. Se cásere, se ðe eallne ymbhwyrft on his anwealde hæfde, L. Ælfc. C. 2; Th. ii. 342, 22. Ástág ðæt heofonlíce goldhord on ðysne ymbhwyrft, Blickl. Homl. 11, 29.

EALD

(adj.)
Grammar
EALD, ald; adj. comp. yldra, eldra, eoldra; sup. yldest .

old, ancient vĕtus, ætāte provectus, priscus, antīquus

Entry preview:

Geongum and ealdum to young and old, Beo. Th. 144; B. 72. Hwæt niwes oððe ealdes what of new or old, Exon. 115a; Th. 441, 24; Kl. 4. Se ealda the old one [Satan ], Frag. Kmbl. 61; Leás. 32.

Linked entries: ald eald-spræc

tó-brǽdan

(v.)
Grammar
tó-brǽdan, p. de.

to make broad,enlarge,extend,make great in size or numberto make great, magnify, multiply, increase, improve the condition of a personto expand,extend,spread out,open wide,distendto extend,spread abroad,diffuse

Entry preview:

His naman tóbrǽdan geond ealle eorþan, 30, 1; Fox 108, 12. God hafaþ his gemynd on heofonum and on eorðan tóbrǽd. Chr. 979; Erl. 129, 18.

Linked entry: tó-brédan