Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-þeóstrian

(v.)
Grammar
a-þeóstrian, p. ode, ade, ede; pp. od

To overcloudto be eclipsedobumbrareobscurare

Entry preview:

To overcloud, to be eclipsed; obumbrare, obscurare Aþeóstrade obscuravit, Ps. Surt. 104, 28 : Chr. 538; Th. 28, 6, col. 2, Cott. Tiber. A. vi; col. 3, Cott. Tiber. B. 1

éwe

(n.)
Grammar
éwe, an; f.

A ewe ŏvis fēmĭna

Entry preview:

A ewe; ŏvis fēmĭna Éwe biþ, mid hire giunge sceápe, scilling weorþ a ewe, with her young sheep, shall be worth a shilling, L. In. 55; Th. i. 138, 7

Linked entry: eówe

FEOHAN

(v.)
Grammar
FEOHAN, feón; part. feónde; p. feah, pl. fǽgon; pp. fegen

To rejoicebe gladexultgaudērelætāriexultāre

Entry preview:

To rejoice, be glad, exult; gaudēre, lætāri, exultāre Se feónde [MS. feond] gespearn fleótende hreáw the exulting [raven] perched on the floating corpses, Cd. 72; Th. 87, 11; Gen. 1447

Linked entry: feón

ge-ǽðed

(v.)
Grammar
ge-ǽðed, part. [áþ an oath, a swearing]

Swornjūrātus

Entry preview:

Sworn; jūrātus Swágeǽðedra manna sýn twegen oððe þrý to gewituysse of such sworn men let there be two or three as witness, L. Edg. S. 6; Th. i. 274, 18

Linked entry: ge-ǽþan

mis-byrdo

(n.)
Grammar
mis-byrdo, f. indecl.

Imperfect nature or quality

Entry preview:

Imperfect nature or quality Be wambe missenlícre gecyndo oððe ðære misbyrdo, L. M. 2, 27; Lchdm, ii. 220, 14. Sió wamb sió ðe biþ cealdre gecyndo oððe misbyrdo, 222, 3

Linked entry: -byrdo

wídgalness

(n.)
Grammar
wídgalness, e; f.
Entry preview:

vastness, extensiveness Be ðære wídgal*-*nisse his síðfata and his fóra ðe hé ( Alexander ) geond middaneard férde, Nar. 1, 6. discursiveness, wandering Wídgalnys módes vagatio mentis, Greg. Dial. 2, 3

á-breátan

(v.)
Entry preview:

The p. t. here given may be taken as an irregular form (on the model of reduplicating verbs, cf. heóf, p. t. of heófan) belonging to á-breótan q. v

æt-hweg

(adv.)
Grammar
æt-hweg, adv.
Entry preview:

How Gé magan be þissum ánum (deófles men) gecnáwan, þá hé ðurh deófol swylcne cræft hæfde ongeán swylce Godes þegnas, . . . æthweg hit bið þonne se deófol cymð, Wlfst. 101, I

ge-onlícan

(v.)
Grammar
ge-onlícan, p. ge-onlícte, ge-onlíhte
Entry preview:

To make like; reflex. with tó, to pretend to be Hé geonlícte (-líhte, v. l.) hine sylfne tó sumum ælþeódigum men peregrinum quempiam esse se simulans, Gr. D. 75, 4

Linked entry: on-lícan

weorþ-mynd

Grammar
weorþ-mynd, <b>. I.</b>
Entry preview:

Se apostol mid manegum tácnum gerehte hwylcne weorþmynd hé be him haefde ut apostolus signis ostenderet quam de illo haberet aestimationem, Or. D. 228, 8. v. sundor-, synder-weorþmynd. Add

ge-tænge

(adj.)
Grammar
ge-tænge, adj.

Incident;incidens

Entry preview:

Incident; incidens Gif hwylcum men sý ðæs feórþan dæges fefer getænge if to any man there be a quartan fever incident, Herb. 2, 12; Lchdm. i. 84, 5, MS. B

dreám

Grammar
dreám, drém, drím.
Entry preview:

Tealte beóð eorðan dreámas, Wlfst. 264, 3. joyous sound, jubilation Drémes jubilationis (cf. swéges, 8, 141), An. Ox. 7, 176. On dríme in jubilo, Wrt. Voc. ii. 46, 15. <b>II a.

FEÓWER

(n.; num.; adj.)
Grammar
FEÓWER, feówere; nom. acc; gen. feówera, feówra; dat. feówerum:

FOURquătuor

Entry preview:

Ic sette feówer béc I composed four books, Bd. 5, 24; S. 647, 37. Sylle feówer scép for án restĭtuet quătuor ŏves pro ūna ŏve, Ex. 22, 1: Jn. Bos. 19, 23.

GRIM

(adj.)
Grammar
GRIM, adj.
Entry preview:

Ðeáh ðú wǽre wyrmcynna ðæt grimmeste though thou hadst been of serpents the fiercest, Soul Kmbl. 167; Seel. 83

Linked entry: grym

hwǽte

Entry preview:

Voc. ii. 22, 5. as a plant growing Átió hé ǽrest of þám lande þá þornas, ... ꝥ se hwǽte mæge ðý bet weaxan liberat arva prius fruticibus, ... ut nova fruge gravis Ceres eat, Bt. 23; F. 78, 23.

on-sittan

(v.)

to occupy to oppress (cf. colloquial to sit on a person)to fear (taking like ondrǽdan a reflexive dative)

Entry preview:

Th. 130, 10; Gen. 2157: Beo. Th. 1198; B. 597: Exon. Th. 397, 22; Rä. 16, 23. Hé wæs him onsittende ðæt hine sum man gecneówe, Homl. Skt. i. 23, 494

tyslian

(v.)
Grammar
tyslian, p. ode

To dress

Entry preview:

Ne secge ic ná máre embe ða sceandlícan tyslunge búton ðæt ús secgaþ béc ðæt se beó ámánsumod ðe hǽðenra manna þeáwas hylt on his lífe and his ágen cynn unwurþaþ mid ðam I tell you, brother Edward, that you do wrong to forsake the English customs that

Linked entry: tyslung

lád

(n.)
Grammar
lád, e; f.

a coursewaya lodewatercoursecarryingcarriagebringingSustenanceprovision

Entry preview:

) eþa fara á skipi eþa bera á hrossi.']

á-blycgan

(v.)
Grammar
á-blycgan, p. de; pp. -blyged, -blycged.
Entry preview:

Ben. I. 2, 10. Ðá wearð seó menigu swíðe áblicged, and mid wundrunge cwǽdon, Hml. Th. i. 314, 16 : Hml. A. 116, 447 : Hml. S. 3, 120. Wurdon hí þurh ðæt wundor áblicgede, 5, 89: Hml. Th. i. 386, 35. Ábliccedum attonitis An.

bróþor-rǽden

Entry preview:

Ben. 132, 6. Wunige betwux eów lufu sóðre bróðerrǽdenne let brotherly love continue , Hml. Th. ii. 286, 10. Éstfulre bróðerrǽdene devotae germanitatis, Hpt. Gl. 403, 5. Bróð[er]rǽdene sodalitate (apum ), An. Ox. 232.