CNYSSAN
To press ⬩ trouble ⬩ toss ⬩ strike ⬩ dash ⬩ beat ⬩ overcome; ⬩ premere ⬩ tribulare ⬩ pulsare ⬩ contundere ⬩ vincere
Entry preview:
To press, trouble, toss, strike, dash, beat, overcome; premere, tribulare, pulsare, contundere, vincere Ic wæs hearde cnyssed I was hard pressed Ps. Th. 117, 13. Ne lǽt úsic costunga cnyssan tó swíðe let not temptations trouble us too much Exon. 122a
síd
Entry preview:
wide, broad, spacious, ample, extensive. applied to the world, universe, ocean, etc. Ðiós síde gesceaft þénaþ and þiówaþ the wide world ministers and serves, Met. 29, 76. Eorþe and síd wæter earth and ocean broad, Cd. Th. 7, 2 ; Gen. 100. Geseah sceado
Linked entry: síd-folc
sulung
Entry preview:
sulling Aliquam terrae partiunculam, hoc est duarum manentium ... ritu Cantiae án sulung dictum, Cod. Dip. Kmbl. i. 249, 19. Terrae particula duarum manentium, id est, án sulung, 250, 8. Yc gean intó Cristes cyrican on Cantwarabyrig ðæs landes æt Holungaburnan
Linked entry: swulung
list
Art ⬩ skill ⬩ craft ⬩ cunning ⬩ artifice
Entry preview:
Art, skill, craft, cunning, artifice Lot sceal mid lyswe list mid gedéfum cunning goes with evil, skill with things proper, i.e. lot and list are the names for a corresponding vice and virtue, Exon. 92 a; Th. 345, 17; Gn. Ex. 189. Ðú miht león and dracan
drenc
DRENCH, dose, draught, drink ⬩ pōtus, pōtio ⬩ a drowning ⬩ demersio, submersio
Entry preview:
a DRENCH, dose, draught, drink; pōtus, pōtio Wið útsiht-ádle drenc a dose for diarrhœa, L. M. cont. 3, 22; Lchdm. ii. 300, 23. Drenc pōtus, Ælfc. Gr. 11; Som. 15, 16: Wrt. Voc. 82, 46: pōtio, 74, 7. Se drenc deádbǽra wæs the drink was deadly, Homl. Th
Linked entry: drenge
swícan
Entry preview:
to move about, wander Oðer lifaþ lytle hwíle, swíceþ on ðisse sídan gesceafte, and ðonne eft mid sorgum gewíteþ, Salm. Kmbl. 737; Sal. 638. [O. H. Ger. swíhante vagus.] to move away, depart, escape Wiþ ðæt beón æt ne fleón, genim veneriam and gehóh
Linked entry: be-swicenness
sár
pain, suffering, soreness ⬩ a pain, pang, sore, wound ⬩ grief, pain, ¨trouble, sorrow ⬩ a grief, sorrow, pain, wound
Entry preview:
referring to the body, pain, suffering, soreness Mé sár gehrán, wærc in gewód, Exon. Th. 163, 28; Gú. 1000. Sár gewód ymb ðæs beornes breóst, Andr. Kmbl. 2494; An. 1245. Mid sáre geswenced, mid mislícum ecum and tyddernessum, Blickl. Homl. 59, 7. On
guma
Entry preview:
Add Þǽr læg secg mænig, guma norðerna, Chr. 937; P. 106, 26. Rinc mænig, gúðfrec guma, An. 1119. Guman út scufon, weras . . . B. 215. Módige magoþegnas, mágas síne, godfyrhte guman, An. 1518. Wítgan, gásthálige guman, El. 562. Guman ríce and heáne, Rä
wendan
To turn ⬩ To cause to move ⬩ to change ⬩ alter ⬩ convert ⬩ to translate ⬩ interpret ⬩ to move one's self ⬩ take one's way ⬩ go ⬩ proceed ⬩ wend ⬩ To wend ⬩ go ⬩ proceed
Entry preview:
To turn. trans. To cause to move, alter the direction or position of something (lit. or fig.) God on gesyhðe wæs . . . mín on ða swíðran, ðanon ic ne wénde onsión míne Elen. Kmbl. 696; El. 348. Swá hwá swá his mód went tó yflum Bt. 35, 6; Fox 170, 20
wan-hálness
Entry preview:
On geogoðe and on ylde, on gesundfulnysse and on wanhálnesse, Archiv cxxi. 46, 9. Add
ge-líhtan
Entry preview:
to make light. to mitigate, make less painful or severe, to assuage physical pain Wið þæs cwiðan sáre and wið þone hǽtan, genim þás wyrte . . . heó hyne (if hyne refers to cwiðan the passage belongs to ) gelíhteð, Lch. i. 294, 13. Ic mínne þurste geléhte
well-weg
Entry preview:
a road to a spring (?) Ǽrest on welwyll . . . on wælwæg nyðæwerdnæ; of wellwæge on æscwyllæ, C. D. v. 344, 29-31. On ðá swelgende; ðonan on penderes clif foreuueardan on wæluueg, vi. 94, 6. Cf. wille-weg. (?)
ár-fæt
Entry preview:
Clǽm on árfæt . . . mylte syþþan on ðǽm árfæte, Lch. iii. 16, 24. Dó on árfæt, lǽt standan on þám árfate, ii. 34, 5. Meng on árfæt, 124, 25. Add
Súþ-healf
Entry preview:
On eásthealfe þeningden, and seó burhstrǽt on súþhealfe, Ælfríces mearc on westhealfe, and hamingford on norðhealfe, C. D. iii. 15, 11. Add
hwæþer
Entry preview:
Add: in direct questions. which of two persons or things, alone Hwæðer (cf. hwæt, Mt. 9, 5) is éðre tó secgenne? quid est facilius dicere?, Mk. 2, 9: Lk. 5, 23. Hwæþerne woldest þú déman wítes wyrþran, ðe [þone þe] þone unscyldgan wítnode, þe ðone þe
mæsse-ǽfen
Entry preview:
Leóhtgesceotu þriwa on geáre, ǽrest on Eásterǽfen, óðre síðe on Candelmæsseǽfen, þriddan síðe on Ealra Hálgena mæsseǽfen, Ll. Th. ii. 256, 28. Add
prím
Entry preview:
Prím prima, undern tertia, middæg sexta, Wrt. Voc. i. 53, 10-12. Onginnaþ heáfudcwido tó prím ( ad primam ), Rtl. 166, 17. Gibedd tó prím, 171, 27. On ðysum tídum wé herien úrne scyppend ... on dægréd, on prím, on undem, on middæg, on nón, on ǽfen, on
ríþig
Entry preview:
A stream Hit cymeþ on ðæt lytle ríþig, of ðæm ríþige, Cod. Dip. Kmbl. iii. 33, 1. On ðæt ríþig, ondlong ríþiges, 378, 15. Swá on ða ealdan díc, andlang díces on áne ríþige, of ðære ríþe on áne ealde díc, 385, 24. On hweólríþig, 381, 8
niht-nihstig
Entry preview:
Hine mon scel neahtnestigne tyhtan tó spíwanne, Lch. ii. 184, 1. Gód wín þicgen hié and neahtnestige lapien on hunig, 12. ¶ on nihtnihstig after fasting a night :-- Syle drincan on mergene on nihtnihstig gódne bollan fulne, Lch. iii. 48, 15 : 50, 20:
midne-dæg
Entry preview:
Se dæg wæs on þeóstre niht gecierred fram midnedæg (middum dæge, v. l. ) oþ nón, Shrn. 67, 18. On ǽrnemerigen, on undern, on midnedæg, and on ðǽre endlyftan tíde, Hml. Th. ii. 74, 9. Add