Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-bǽran

(v.)
Entry preview:

L. 41

Linked entry: ǽ-bær

abbodisse

Entry preview:

Seó abbodyssa, Lch. iii. 428, 16. Abbodesse, L. In. 23 ; Th. i. 118, 1. Abbudesse, Chr. 805; Erl. 60, 17. Add

abbod-leást

(n.)
Grammar
abbod-leást, e; f.
Entry preview:

Lack of an abbot Ðæt mynstres þincg ne forwyrþan for abbudleáste ut non res monasterii abbatis privatione depereant, C. D. B. i. B. 155, 37

á-belgan

(v.)
Entry preview:

L. 26, 8. [Laym, abalh; p.; abolȝen; pp.: O. Sax. á-belgan: O. H. Ger. ar-belgan.]

Linked entries: á-bloncgne in-belgan

á-beornan

Grammar
á-beornan, (-bi(e)rnan).
Entry preview:

L. 38, 4. Hé ábarn ( exarsit ) mid ðý bryne wælhreównesse, Gr. D. 162, 22. Ðæt his mód áburne ( exardesceret ), 337, 33. Áburnon exarserunt Ps. L. 117, 12. Add

á-beran

Entry preview:

Ábere se borh ðæt hé áberan scolde, L. Edg. ii. 6; Th. i. 268, 9

á-biddan

Entry preview:

Th. 170, 30. govt. uncertain Gif hwá him ryhtes bidde, and ábiddan ne mæge, L. In. 8 ; Th. i. 106, 21

á-bisgung

(n.)
Grammar
á-bisgung, e; f.
Entry preview:

Worldlice ábysgunge mundana negotia L. Ecg.

á-blissian

(v.)
Entry preview:

to moke glad God ne byð nǽfre geblissod (áblissod, v. l.) mid earmra manna cwale Deus miserorum cruciatu non parcitur Gr. D. 335, 14

á-borgian

(v.)
Entry preview:

., and áborgian his frýnd ðæt, L. Edm. B. 1; Th. i. 254, 7. Weddige sebrýdguma ðæs, and hit áborgian hís frýnd, 2; Th. i. 254, 9. to borrow Hit gelamp ðæt hire fæder áborgude .xxx. punda æt Godan, Ch. Th. 201, 15

Linked entry: on-borgian

á-brecan

(v.)
Entry preview:

Ábrocen land broken ground; anfractus, Wrt. Voc. i. 55, 12. Gif sceáp sý ábrocen ( have the skin broken by disease) . . . geót in ðæt ábrocene sceáp, Lch. iii. 56, 15. Up ábrecende rumpente (of a chain), Hpt.

æþelferþing-wyrt

(n.)
Grammar
æþelferþing-wyrt, e; f.
Entry preview:

Æðelfyrdingwyrt alfa (cf. agrimonia alpha eathelferthingwyrt ł glofvyrt, Lch. iii. 299, col. 2), Wrt. Voc. i. 32, 10. Nim æþelferþincgwyrte, Lch. i. 180, 26: 166, 28

æþelian

(v.)
Grammar
æþelian, un-.
Entry preview:

l. an-

ǽþryt

(n.)
Grammar
ǽþryt, ǽþrytt, es; n.
Entry preview:

weariness, disgust Ne durre wé ðás bóc gelengan, ð í lǽs ðe heó ungemetegod sý and mannum ǽðryt þurh hire micelnysse ástyrige, Hml.

æt-hwega

Entry preview:

Ben. l. 107, 8: 115, 15 : aliquantulum, 95, 8 : An. Ox. 638 : paulatim, Angl. xiii. 365, 9. Æthwege paulisper, An. Ox. 5390. Hit æthwego ádríg, Lch. i. 332, 26

æt-hwón

Entry preview:

Æthwón pene, Mt. p. l, 13. Add

ǽtrig

(adj.)
Grammar
ǽtrig, ǽttrig; adj.
Entry preview:

Gif hwá mid his fet ofstepð ǽttrig bán snacan oððe nǽddran, Lch. i. 152, l. Ǽttrige venenata , Hpt. Gl. 450, 38. Ǽttrigera (-ia, MS.) virulentorum , 423, 41. Stíðran leáfum and eác ǽtrigum, Lch. i. 94, 9. Fram ðám ǽttrigum synnum gehǽlede, Hml.

Linked entry: ǽttrig

á-ettan

(v.)
Grammar
á-ettan, p. te
Entry preview:

L. 79, 14. [Cf. O. H. Ger. ezzen depascere.]

Linked entry: ettan

æt-wítan

Entry preview:

Ðý lǽs him ætwite ( exprobrarent ) his geþoftan ꝥ hé for ege ðæs deáþes ðá ðing dyde, Bd. 5, 13; S. 632, 23. Mé is mín ágen ætwiten swilce ic hit hæbbe forstolen, Hml. S. 23, 599

æt-wrencan

(v.)
Grammar
æt-wrencan, p. te
Entry preview:

To cheat a person out of something, deprive by fraud Lyt monna weorð lange fægen ðæs ðe hé óðerne bewrencð (æt-wrencð, v. l.), Prov. K. 34. [Cf. æt-wrenchen to twist awny, escape , Marh. 15, 20: O. and N. 248.]

Linked entry: wrencan