Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wundrian

(v.)
Grammar
wundrian, p. ode.

to wonder atto regard with surpriseadmirationto make wonderfulmagnify

Entry preview:

Ðá wundrade se ðeng for hwon hé ðæs bǽde, Bd. 4, 24; S. 598, 31. Gif hwá wundrie, hú hit gewurðan mihte, Jud. 15, 19. with gen. and clause Hwá ne wundraþ ðæs, ðæt sume steorran gewítaþ under ða sǽ? Bt. 39, 3; Fox 214, 26.

Linked entry: wyndrian

ge-winnan

(v.)
Entry preview:

To get by effort what is striven for. of peaceful effort Him bið leán gearo þæs wé magon fremena gewinnan reward shall await him from any good we may gain, Gen. 437. His hyldo is unc betere tó gewinnanne þonne his wiðermédo, 660.

MǼG

(n.)
Grammar
MǼG, es; m.

A relativekinsman

Entry preview:

Gif man gehádodne man oððe ælþeódigne forrǽde ðonne sceal him cyningc beón for mǽg and for mundboran, L. C. S. 40; Th. i. 400, 6. Ne his mágas ( fratres ) ne gelýfdon on hyne, Jn. Skt. 7, 5.

Linked entries: ge-mǽg még méi

manian

(v.)
Grammar
manian, <b>, manigean, monian;</b> p. ode.

to bring to mind what ought to be doneto urge upon one what ought to be doneto admonishexhortinstigateto bring to mind what, should not be forgottento admonishremindsuggestpromptto tell what ought to be doneto teachinstructadviseto claim of a person (acc.) what is duein jus vocaread malium mannire

Entry preview:

Agustinus Brytta biscopas for rihtgeleáffulra sibbe lǽrde and monade (monuerit), 2, 2; S. 502, 3. Hine mid ðisum wordum manode, Homl. Th. ii. 130, 33. Hí hí manedon and lǽrdon ðæt hí him wǽpno worhton, Bd. 1, 12; S. 481, 5.

searu

(n.)
Grammar
searu, searo, [w]e; f. : [w]es; n.
Entry preview:

Swíðor beswicen for Alexandres searewe ðonne for his gefeohte non minus arte Alexandri superata, quam virtute Macedonum, 3, 9 ; Swt. 124, 19. Mid searuwe ácwellan morti tradere, Ps. Th. 108, 16. Ðara feónda searo beswícan and ofercurnan, Blickl.

Linked entries: searo siru

swín

(n.)
Grammar
swín, es;
Entry preview:

Ic sello Berhtsige án híde bóclondes and ðǽrtó c. swína, and geselle hió . c. swína tó Cristes cirican for mé and for míne sáwle and . c. tó Ceortesége, 121, 3-6.

Linked entries: swín-líca swýn swun

þeóden

(n.)
Grammar
þeóden, es; m.
Entry preview:

Se drihten, se ðe deáð for ús geþrowode, þeóden engla, Cd. Th. 306, 19; Sat. 666: Elen. Kmbl. 971; El. 487

wacian

(v.)
Grammar
wacian, p. ode
Entry preview:

Ic stande ofer hig waciende ( vigilando ) for þeófan, Coll. Monast. Th. 20, 29. Hé wæs waciende on gebede erat pernoctans in oratione, Lk. Skt. 6, 12. Se þeów ðe hláford fint wacigenne ( uigilantem ), Scint. 116, 9.

Linked entries: a-wacian wæcian

be-healdan

(v.)
Entry preview:

Hié for duste ne mehton geseón hú hí hí behealdan sceolden, Ors. 5, 7; S. 230, 16. Hit ǽr hit nolde behaldan wið unnyt word otiosa cavere verba negligit, Past. 279, 4. On sibbe behealden, Ps.

cépan

(v.)
Entry preview:

D. vi. 184, 22. to look out for, a person (gen. ) Férde Martinus, and þæt folc his cépte, Hml. Th. ii. 506, 7. Rád Maurus tó þám lande, and his cépte sum beddryda, Hml.

efne

Entry preview:

., 221, 14. of time, just now, directly Wyrcað dǽdbóte, for ðan þe heofonan ríce efne geneálǽchð, Hml. S. 16, 133.

ge-scendan

Entry preview:

Ne wilnige sé ná beón ðingere for óðerra scylde, sé ðe bið mid his ágenum gescinded (quem crimen depravat proprium), Past. 63, 21.

ge-dréfan

Entry preview:

Ic eam deópe gedréfed, for þon ic worn worda hæbbe gehýred, Cri. 168. Wurdon hiora wíf gedréfed horam uxores viduitate permotae, Ors. l, 10; S. 44, 30. Ðás þing geseónde hé wearð gedréfed, Chr. 1087 ; P. 223, 16.

hwanan

Entry preview:

, Mk. 12, 37. the cause or reason for a result Hwanun is mé ðis ꝥ mínes drihtnes móder tó mé cume?, Lk. 1, 43. Hwanon is þes þus strang?, Bl. H. 85, 10. Hwonon wurde þú mid þissum woruldsorgum þus swíþe geswenced?

mǽg

Entry preview:

Gif man gehádodne oþþe ælðeódigne forrǽde . . . þonne sceal him cyng beón, oþþon eorl þǽr on lande and bisceop þǽre leóde, for mæg and for mundboran, búton hé elles óðerne hǽbbe, 174, 8: 348, 6.

self

(pronoun.)
Grammar
self, seolf, silf, sylf; pron. <b>A.</b>
Entry preview:

For hwon wríhst ðú sceome, and ðín sylf þecest líc, Cd. Th. 54, 15 ; Gen. 877. Is ðín ágen sprǽc innan fýren, sylf swíðe hát ignitum eloquium tuum vehementer, Ps. Th. 118, 140. Ðǽr habbaþ englas dreám, sanctas singaþ, ðæt is seolfa for God, Cd.

Linked entries: seolf silf siolf sylf

beáh

(n.; part.)
Grammar
beáh, beág, bǽh, bég, béh; gen. beáges; dat. beáge; pl. beágas; m. [beáh, beág; p. of búgan to bend]

Metal made into circular ornamentsA ringbraceletcollargarlandcrownanulusarmilladiademacorona

Entry preview:

Sceal bryde beág a ring shall be for a bride, Exon. 91a; Th. 341, 24; Gn. Ex. 131. He beágas dǽlde he distributed bracelets, Beo. Th. 161; B. 80. Ic frinan wille beága bryttan I will ask the distributor of bracelets, Beo. Th. 709; B. 352.

cempa

(n.)
Grammar
cempa, an; m. [camp war, battle, -a, q. v.]

A soldier, warrior, CHAMPIONmiles, bellator, athleta = ἀθλητής

Entry preview:

Scyld sceal cempan a shield shall be for a soldier, Exon. 91a; Th. 341, 22; Gn. Ex. 130: Beo. Th. 3901; B. 1948: Andr. Kmbl. 460; An. 230.

Linked entry: cæmpa

FREÓGAN

(v.)
Grammar
FREÓGAN, freón; ic freó, he freóþ, pl. freógaþ, freóþ; p. freóde, pl. freódon; impert. freó; subj. pres. freóge; pp. freód [freó free] .

to freemake freemanumittĕrelībĕrāreto honourlikelovehonōrāredilĭgĕreămāre

Entry preview:

Chr. 777; Erl. 55, 18. to honour, like, love; honōrāre, dilĭgĕre, ămāre Ic ðec for sunu wylle freógan I will love thee as a son, Beo. Th. 1900; B. 948.

hleótan

(v.)
Grammar
hleótan, p. hleát, pl. hluton.
Entry preview:

Ðæs ðú gife hleótest háligne hyht gif ... for that shall thou obtain grace and holy hope, if ..., Andr. Kmbl. 960; An. 480. Hé feorhwunde hleát he got a mortal wound, Beo. Th. 4760; B. 2385.

Linked entry: ge-hleótan