Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hálig-nes

Entry preview:

Þǽre hálignesse hús domus sanctitatis, Bl. H. 163, 11. holiness of God. v. hálig; <b>A. II</b> Heriað Drihten, and andetað þæt gemynd his hálignesse ( sanctitatis ejus ), Ps. Th. 29, 3.

bin

(n.)
Grammar
bin, binn.

a basketcofinusa cribmangera stall

Entry preview:

Þá geseah heó þæt cild licgan on binne, ðǽr se oxa and se assa gewunelíce fódan sécað, Hml. Th. i. 42, 25. Geléd on þǽre binne, 40, 32. Ic sceal fyllan binnan (praesepia) oxan mid híg, Coll.

feorh-lege

(n.)
Grammar
feorh-lege, feorh-lege, es; m.

death

Entry preview:

Life-laying [cf. lecgan; II. to slay], death Hú wolde þæt geweorðan þæt on þone hálgan handa sendan tó feorhlege fæderas ússe how should that come to pass that our fathers should lay hands on the holy one to the end that they might slay him, El. 458.

raþe

Entry preview:

Hé oft wýscte þæt ealle Rómáne hæfden ǽnne sweóran, þæt hé hiene raþost forceorfan mehte, Ors. 6, 3; S. 256, 27. Add

scyldig

Grammar
scyldig, <b>I a.</b>
Entry preview:

Add Hé sorgode hú mycel se scyldiga þæs weorces forlure innan his sáwle pensabat culpae reus quantum perdebat intus, Gr. D. 291, 11. Add Beó hé útlah wið God . . . and wið þone cyning scyldig ealles þæs þe hé áge (cf. Wlfst. 271, 26), Cht.

hlǽfdige

a queenOur Ladylady

Entry preview:

Þwyrlíce færð æt ðám húse þǽr seó wyln bið þǽre hlǽfdigan wissigend, and seó hlǽfdige bið þǽre wylne underðeódd. Hml. S. 17, 8-12. Þǽre hláfdian matrone, Wrt. Voc. ii. 54, 65. Swé swé égan menenes hondum hláfdian hire (dominae suae), Ps.

sittan

Entry preview:

Þæt folc sum hé þǽr sittan lét, sum þonan ádræfde some of the people he left where they were, some he expelled, 3, 9 ; S. 126, 15. (a 1) :-- His here . . . sum ymb þá burg sæt, Ors. 3, 7; S. 116, 16.

be-féran

(v.)

to go aboutfrom place to place,to come uponovertakecatch To getfall among to pass by

Entry preview:

Substitute: to go about, from place to place, Mk. 6, 6 (in Dict.). to come upon, overtake, catch (of a pursuing force) Hé beférde þæt folc þǽr hig gewícode wǽron cum persequerentur Aegyptii vestigia praecedentium, repererunt eos in castris, Ex. 14, 9

antefn

(n.)
Grammar
antefn, antefen, es; m.: e; f.
Entry preview:

Cweþan þæne antefn, 422, 811. Þæt hý ne beginnen náðer ne sealm ne antefene (-efen, v. l. ), R. Ben. 49, 5. Sealmas and antefenas, 39, 7. Antéfnas, Angl. xiii. 401, 518

rihtes

Entry preview:

Add: v. eást-, norþ-, þǽr-, west-rihtes; wiþer-ræhtes

ceaster-leód

(n.)
Grammar
ceaster-leód, pl. leóde
Entry preview:

a citizen Þǽr úre bídaþ úre ceasterlióde, Nap. 12

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, p. ode.
Entry preview:

Cf. ge-líc; Þá geceás hé him áne burg wið þone sǽ, Bizantium wæs hátenu, tó ðon þæt him gelícade ꝥ hié þǽr mehten betst frið binnan habban, and eác ꝥ hié þǽr gehendaste wǽren on gehwelc lond þonan tó winnanne maritimam urbem, Byzantium, aptissimam judicavit

beót-líce

(adv.)

threateninglyboast-inglyvauntinglyarrogantly

Entry preview:

Gé beótlíce lǽtað, þæt gé máre magan, þonne hit gemet sý, Wlfst. 46, 15. Bóceras beótlíce habbað dǽlas . . . þæs ðe hig gylpað gelóme, Angl. viii. 317, 27

bisceopung

(n.)
Grammar
bisceopung, e; f.

Confirmation

Entry preview:

Biscopas sind þæs ylcan hádes on Godes gelaþunge, and healdað dá gesetnysse on heora biscepunge, and biddað þæt se ælmihtiga Wealdend him sende ðá seofonfealdan gife his Gástes, Hml. Th. i. 328, 2-7

dæg-wist

(n.)
Grammar
dæg-wist, e; f.
Entry preview:

Him syððan sig dægwistes (wegnestes, v. l. ) getíðod, gif hig þæs gewilnion, and swá hám gecyrran, R. Ben. 102, 22. Cf. dæg-mete

dæl

Entry preview:

Of þám hylle dún in þæt dæll; ꝥ ollung þæs dæles; ꝥ úp on þone hyll, Cht. E. 235, 2: C. D. iii. 52, 22. Oð ceápmanna del; of ceápmanna dele, vi. 41, 18. On þet deópe del, iii. 130, 32. Add

for-þrysmian

(v.)
Entry preview:

Þæt sǽd mid þǽra þorna wæstme forðrysmod wearð, Hml. Th. ii. 92, 6. Forðresmedon suffocato, An. Ox. 11, 100. to darken with smoke, cloud Ásweartad, forsworcen, forþ[r]ysmed fuscatus, i. denigratus, obnubilatus, Wrt. Voc. ii. 152, 7

Gyrwas

Grammar
Gyrwas, Gyrwan.
Entry preview:

On þǽre stówe þe is genemned Crúland ; þæt mynster is on middan Gyrwan (Girwan, v. l. ) fænne (Crowland is called elsewhere 'Monasterium Gyruensis', Chr. P. ii. 37), Guth. Gr. 176, 2

hridder

Grammar
hridder, Add: <b>, hríder, hriddern</b>
Entry preview:

Hú hé geedstaðelode, ꝥ tóbrokene hridder ( capisterium) . . . hé genam þá sticcu þæs tóbrocenan hriddres (hridderes, v. l.) . . . and hire ágæf ꝥ hriddern (hridder, v. l. ) . . . þá landleóde áhéngon ꝥ ilce hriddern (hridder) in þǽre cyrcan ingange, Gr

riht-raciend

(n.)
Grammar
riht-raciend, es; m.
Entry preview:

In þǽre rihtan race byþ oft forð . . . bróht se dóm . . . Manige men . . . beóð gelǽdede tó ánum dóme þurh gesceád þæs rihtraciendes Salomonis liber Ecclesiastes appellatus est. Ecclesiastes proprie concionator dicitur.

Linked entry: raciend