Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rúmedlíce

(adv.)
Grammar
rúmedlíce, adv.

liberallyat large, fully

Entry preview:

MS.) selþ, 44; Swt. 326, 20. at large, fully Ðis ðæt wé nú feám wordum árímdon wé willaþ hwéne rúmedlícor ( paulo latius ) áreccean, 12; Swt. 75, 17. Rúmerlícor [rúmed ?] latius, multiplicius, Hpt. Gl. 420,30.

Linked entry: rúmed-líc

þurh-seón

(v.)

to strain throughpenetrate

Entry preview:

to strain through, penetrate Ealle ða fúllnessa ðæs fúllan ofnes and ðæs þeóstran ðe mec ǽr ðurhseáh omnem foetorem tenebrosae fornacis, qui me pervaserat, Bd. 5, 12; M. 430, 6

wyrmǽte

(n.)
Grammar
wyrmǽte, an; f.

Wormeatenness

Entry preview:

Wormeatenness Ða treówa ðe beóð áheáwene on fullum mónan beóð heardran wið wyrmǽtan ðonne ða ðe beóð on níwum mónan áheáwene, Lchdm. iii. 268, 10. Similar entries v. next word

styfic-weg

(n.)
Entry preview:

Tó ðám fúlan wege, sé hátte stificweg (cf. stifincweg, iv. 66, 24), C. D. iii. 409, 13. Andlang stifigweges, v. 321, 28

wracu

Entry preview:

, an Grimre wrace (wræc, v.l.) þá fyren-fullan ðeóde þæs grimman mánes wæs æfterfylgende acrior gentem peccatricem ultio diri sceleris secuta est, Bd. l, 14; Sch. 39, 12

meox

(n.)
Grammar
meox, mix, myx, es; n.

Muckdungorduredirt

Entry preview:

Ðæt treów biþ bedolfen and mid meoxe beworpen ... ðæt meox is ðæt gemynd his fúlan dǽda ... Hwæt is fúlre ðonne meox? Homl. Th. ii. 408, 29-33: Lk. Skt. 13, 8. Licgaþ forsewene swá swá meox (Cott.

Linked entry: mix

neádunga (-inga)

(adv.)
Grammar
neádunga (-inga), adv.

Forciblynot willinglyunder compulsionof necessity

Entry preview:

Sió leáse gesǽlþ tíhþ on lást neádinga ( inevitably ) ða ðe hiere tó geþeódaþ from ðǽm sóðum gesǽlþum; seó wiðerweardnes full oft ealle ða ðe hiere underþeódde bióþ, neádinga getíhþ tó ðám sóðum gesǽlþum, swá swá mid angle fisc gefangen biþ, Bt. 20; Fox

sláw

(adj.)
Grammar
sláw, slǽw, sleáw; adj.
Entry preview:

Se ðe wǽre full sláw, weorðe se unsláw, Wulfst. 72, 14. Ðone sǽnan ðe biþ tó sláw ðú scealt hátan assa má ðonne man segnis ac stupidus torpet? asinum vivit, Bt. 38, 4; Fox 192, 20. Sió sláwe torpens, Wrt. Voc. ii. 60, 2.

Linked entries: slǽw sleáw

geond

(adv.)
Grammar
geond, adv.
Entry preview:

Add: marking position, yonder, away there Hér hí synd full gehende geond on Célian dúne here they are quite close away there on the Celian hill, Hml. S. 23, 305. Hí synd hér geond on þám scræfe æt Célian dúne, 734.

geára

Entry preview:

Ná ealles full geáre (geáro, v. l.) non ante longa tempora Gr. D. 228, 5. Þæt wæs geára iú, Kr. 28. Ús geára ǽr wítgan þé tóweardne sægdon, Bl. H. 87, 10: Met. 20, 52. Þá þe ǽr wǽron Godes þá gecorenan geára on helle, Bl. H. 103, 11 : Ps.

leóma

Entry preview:

Þonne se móna beó full, and his leóma ealne middaneard oferscíne, Angl. viii. 323, 6. Glitenode gelícnys þǽre Crístes róde breohtre þonne sunnan leóma, Hml. S. 30, 43. Úp ásprungum leóman exorto (solis) jubare, i. splendore, An.

ge-risene

(n.)
Grammar
ge-risene, n.
Entry preview:

Ǽnne scegð . . . hé wolde ful gearwian his hláforde tó gerisnum, Cht. Crw. 23, 9

fracoþ-nes

Entry preview:

Hí gálnysse onscunedon ... and þá fúlan forsáwon for heora fracodnysse, Hml. A. 23, 214. Unclǽnnessa, fracedn[essa] squalores, An. Ox. 4455

seohtre

(n.)
Entry preview:

Tó ðám fúlan siðre; of ðone fúlan siðre on ðæt díc, v. 304, 24. [On sihterwíc, vi. 56, 16.]

un-geþanc

(n.)
Grammar
un-geþanc, es; m. n.

Evil thought

Entry preview:

Evil thought Bútan hé mid fulre dǽdbóte his ungeþanc gebéte, R. Ben. 21, 6. Áfyrsiaþ of mínre gesyhðe ða ungeðanc eówra heortena auferte malum cogitationum vestrarum ab oculis meis, Wulfst. 48, 20

ǽg-hwæþer

(and) both . . . and

Entry preview:

Add: of two, substantival Wæs ǽghwæþer sáwla full, Bd. 5, 12; S. 627, 39: Cri. 1577: Sal. 108. Ǽghwæþer óþerne oftrædlíce út drǽfde, Chr. 887; P. 80, 28. Fæder ðára æðelinga ǽghwæðres, Rä. 47, 5. Ǽghwæðres . . . worda and weorca, B. 287.

Linked entry: ǽg-þer

wír

(n.)
Grammar
wír, es; m.

Wiremetal thread

Entry preview:

Eorðsele wæs innan full wrǽtta and wíra (ornaments made of gold or silver wire), weard unhióre goldmáðmas heóld, Bec. Th. 4817; B. 2413. Næbbe ic fǽted gold, ... ne wíra gespann, landes ne locenra beága, Andr. Kmbl. 604; An. 302: Elen.

fint

Grammar
fint, v. fynt: finta.
Entry preview:

Þonne is se finta fægre gedǽled, sum brún, sum basu, sum blacum splottum searolice beseted caudaque porrigitur fulvo distenta metallo, in cujus maculis purpura mista rubet, Ph. 295. For passage under I substitute

ám-ber

(n.)
Grammar
ám-ber, óm-ber, óm-bor, es; m. n ?

a dry measure of four bushelsmensura continens quatuor modios sive bussellosa liquid measurebatuscadusa vessel with one handlea tankardpitcherpaillagenaurceusamphorasitulahydria

Entry preview:

XII ámbra Wilisces ealaþ, ámber fulne buteran twelve ambers of Welsh ale, an amber full of butter, L. In. 70; Th. i. 146, 17, 19.

un-clǽnness

(n.)
Grammar
un-clǽnness, e; f.

uncleannessimpurityfoulnesssqualoruncleannessimpurityobscenity

Entry preview:

Fúle unclǽnnessa olidos (ergastulorum) squalores, Hpt. Gl. 509, 75. in a moral sense, uncleanness, impurity, obscenity Láð unclǽnnys detestanda obscenitas, Hpt. Gl. 506, 74.

Linked entry: un-clǽne