Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fǽrlíce

(adv.)

suddenlyunexpectedlysoonimmediatelyby chancehaphazard

Entry preview:

Ben. 36, 3. without forethought, haphazard Ne man ne gedyrstlǽce þæt hé fǽrlíce bóc gelæcce and þǽr bútan foresceáwunge onginne tó rǽdenne ne fortuitu casu qui arripuerit codicem legere audeat, 62, 4

heall

a residencepalacea templea court of law

Entry preview:

Waes hé tó þǽre fæderlican healle gelǽdd and þǽr gefédd auleis in paternis imbuebatur, Guth. Gr. 107, 20.

be-féran

(v.)

to go aboutfrom place to place,to come uponovertakecatch To getfall among to pass by

Entry preview:

Substitute: to go about, from place to place, Mk. 6, 6 (in Dict.). to come upon, overtake, catch (of a pursuing force) Hé beférde þæt folc þǽr hig gewícode wǽron cum persequerentur Aegyptii vestigia praecedentium, repererunt eos in castris, Ex. 14, 9

eáþ

(adv.)
Entry preview:

More easily Þæt hé þe eáð (iéð, S. 68, 14) mihte winnan, Ors. 2, 3; Bos. 42, 6: An. 368. Þæt mæg engel þín eáð geféran, 194

mete-leást

Entry preview:

Þǽr onsæt mycel hungor, and seó mycele wǽdl þǽre meteleáste genyrwde ealle þá landleóde fames incubuerat, magnaque onmes alimentorum indigentia coangustabat, Gr. D. 145, 6.

nearu-ness

Grammar
nearu-ness, <b>. I.</b> add: <b>I a.</b>
Entry preview:

Gif ealle wítegan wítegodon þæt Crist sceolde ðurh nearunysse his ðrowunge intó his heofonlican wuldre faran, húmeta mæg sé beón crísten, sé ðe nele . . . ðurh nánre earfoðnysse þæt éce wuldor mid Críste geearnian ?, Hml. Th. ii. 284, 27.

ge-nyhtsumian

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 570, 13. ¶ with clause following :--- Wé gelýfað þæt ǽnlípugum munecum genihtsumige þæt hé hæbbe cugelan and syric, R.

ord-frym

(adj.)
Grammar
ord-frym, ord-frymm; adj.
Entry preview:

Original Þæt ordfremme folc, E. S. 49, 352

here-geatu

Grammar
here-geatu, [The word occurs very rarely in the singular; indeed be hergeate,
    Ll. Th. i. 412, 26,
seems the only instance that number. Plural forms are n. ac. -geatwei,(-a), -geata(-u, -e); dat -geat-wum, -geatum.]
Entry preview:

Add: Eahta hund eóredmanna ealle mid heregeatwum gegerede, Nar. 4, 13. Twégen englas gesceldode and gesperode and mid heregeatwum (heora geatwum, v. l.; but see Bl. N. 24), Bl. H. 221, 28. Beón þá heregea a (-e.v.l.) swá hit mǽðlic sý, Ll. Th. i. 414

healdan

(v.)

to keep watch overkeep in chargeto keepto watch overkeepgovernrulea king to keepguardto watchto defendpreserveto holdtakearrestto have hold ofto holdto holdto hold upto maintainsupportupholdmanageto holdbearconductto behaveto handletreatdeal withto holdto holdto have possessionto holdoccupyan officea positionto holdto remain into retaindetainto keepto detainto keepto keepto keep oneselfremainto holdkeep togethercontinueto maintainkeepto performkeep watchto keepto keep unbrokeninviolateto keepto constraincompelrestrainstopto restrain oneselfrefrainto entertainto keep in mindrememberregardto hold asto holdto proceedmove onto continuego on withto go on

Entry preview:

þæt gerýne þǽre hálgan fulwihte mid gódum dǽdum heóld and fullade, Bl. H. 213, 16. Hié þæt heóldun mid micelre unsibbe, Chr. 887; P. 80, 26.

un-geregnod

(adj.)
Grammar
un-geregnod, adj.

Unornamented

Entry preview:

Unornamented Massehakele þæt is ungerénad, Chart. Th. 515, 26

Linked entry: ge-regnian

hringan

(v.)
Entry preview:

Cyrcwerd hringe tá[c]n edituus sonet signum, 384, 272. to announce a time by ringing Sý þæs abbodes gýmen þæt mon ealle tída þæs godcundan þeówdómes on rihte tíman hrincge, oþþe hé sylf ǽlce tíd getácnige, oðþe swylcum bréðer þá gýmene betǽce þe ǽlce

fæger

fairdesirablehandsomefairplausiblefairpleasant

Entry preview:

On þǽm fægran neorxnawange, 143, 25. Fægerra blóstmena, Bt. 14, 1; F. 40, 24. of appearance Fægereste pulcherrimae (venustati), An. Ox. 1052. of moral beauty Wæs fæger eáðmódnes geméted on þǽre fǽmnan, Bl. H. 9, 21.

fægen

Grammar
fægen, fagen

glad

Entry preview:

Wǽron ealle þæs fægen þæt Drihten wolde him tó helpe hám gesécan, Sat. 435

ge-feá

Grammar
ge-feá, d. gefeán, gefeáne; d. pl. gefeán, gefeánum.
Entry preview:

Tó gehýranne þá gefeán (gaudia) þæs heofonlícan ríces, Bd. 4, 2; Sch. 345, 9. with cause of joy in gen. Næs hié þǽre fylle gefeán hæfdon, B. 562. Ic þæs ealles mæg gefeán habban, 2740.

ealdor

Entry preview:

-ac forðrihte 'Ealdor,' þæt is tó understandenne ealra gelýfedra wífa móder, Hml.

for-þrysmian

(v.)
Entry preview:

Þæt sǽd mid þǽra þorna wæstme forðrysmod wearð, Hml. Th. ii. 92, 6. Forðresmedon suffocato, An. Ox. 11, 100. to darken with smoke, cloud Ásweartad, forsworcen, forþ[r]ysmed fuscatus, i. denigratus, obnubilatus, Wrt. Voc. ii. 152, 7

Gyrwas

Grammar
Gyrwas, Gyrwan.
Entry preview:

On þǽre stówe þe is genemned Crúland ; þæt mynster is on middan Gyrwan (Girwan, v. l. ) fænne (Crowland is called elsewhere 'Monasterium Gyruensis', Chr. P. ii. 37), Guth. Gr. 176, 2

be-hreósan

Entry preview:

Þæt wæs ungerím þæt intó helle behreás, Wlfst. 9, I

lǽn

Entry preview:

Þæt þæt þe heó tó lǽne onféng, Gr. D. 97, 12. Add