Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

betst

(adj.)
Grammar
betst, betest; adj. sup. def. se betsta, betesta; seó, ðæt beteste; pos. gód [bet good; v. bet-líc good-like]

Best, the best, firstoptimus, primus

Entry preview:

Best, the best, first; optimus, primus Ða þing ðe ge betstan gelífaþ [MS. betst ongelifaþ] ea quæ vos optima credebatis, Bd. 1, 25; S. 487, note 12. Scipio, se besta [Laud MS. betsta] Rómana witena Scipio, the best of the Roman senators, Ors. 5, 4; Bos

cýpan

(v.)
Grammar
cýpan, cípan; ic cýpe, ðú cýpest, cýpst, he cýpeþ, cýpþ, pl. cýpaþ; p. cýpte, ðú cýptest, pl. cýpton,cíptun

To sell vendere

Entry preview:

To sell; vendere Ic wylle cýpan volo vendere, Coll. Monast. Th. 27, 19. Ic cýpe míne þingc ego vendo meas res, 26, 33. Hwǽr cýpst ðú fixas ðine ubi vendis pisces tuos? 23, 21. Ðú sældest vel cýptest folc ðín vendidisti populum tuum, Ps. Spl.

ah

(con.)

Butbut alsowhethersedsed etnumquid

Entry preview:

Ah ætfileþ ðé seld unrihtwísnesse numquid adhæret tibi sedes inquitatus? Ps. Surt. 93, 20. Ah ne honne? Mk. Lind. Rush. War. 6, 3

un-gerisenlíc

(adj.)
Grammar
un-gerisenlíc, adj.

Unseemlydishonourablebase

Entry preview:

Ðeáh ðe ful monige mid gerisenlícum weorcum árísen from eorðan, mid ungerisenlícum gewilnungum ðissa woroldðinga hié hié selfe álecgeaþ on eorðan etsi honesta actione nonnulli quasi a terra se erigunt, ambitione tamen inhonesta semetipsos ad terram deponunt

a-hlǽnan

(v.)
Grammar
a-hlǽnan, p. de; pp. ed [a, hlǽnan to lean]

To set himself upexsurgere

Entry preview:

To set himself up; exsurgere Se ðe hine selfne þurh oferhygda up ahlǽneþ he who through presumption sets himself up, Exon. 84a; Th. 316, 24; Mód. 53

on-styreness

Entry preview:

Ne seleð on onstyrenesse ( com-motionem ) ðînne fôt, Ps. Vos. 120, 3. Add

nágan

(v.)
Grammar
nágan, = ne ágan.

not to havenot to be allowedought not

Entry preview:

Gif hé náh his selfes geweald, Met. 16, 21. Helle hlinduru nágon hwyrft, Exon. Th. 364, 29; Wal. 78. Ðeáh ðú hí nǽfre náhtest, Bt. 14, 2; Fox 44, 1. Hé náhte his líchoman geweald, Blickl. Homl. 223, 11.

tó-scríðan

(v.)
Grammar
tó-scríðan, p. -scráð

To flow in different directionsbe disperse

Entry preview:

To flow in different directions, be disperse Ðæt wæter unstille ǽghwider wolde wíde tóscríþan, wác and hnesce, ne meahte hit on him selfum ǽfre gestandan, Met. 20, 93

leógan

Entry preview:

H. 29, 30 : Mód. 81. to give (or have) a wrong idea, deceive another (or one's self) (with dat.) Hú ðæt mód ðætte wilnað for óðre beón líhð him selfum, ðonne hit ðencð fela gódra weorca tó wyrcanne, Past. 55, 14.

ge-weorpan

(v.)
Grammar
ge-weorpan, -worpan; p. -wearp, pl. -wurpon; pp. -worpen.

to throwcastjacereprojicereto turn one's self awaygo awaydepartpass byavertiabiretransire

Entry preview:

Th. 87, 5. to turn one's self away, go away, depart, pass by; averti, abire, transire Winter sceal geweorpan, weder eft cuman, sumor hát winter shall pass by, fair weather again shall come, hot summer, Exon. 90 a; Th. 338, 11; Gn. Ex. 77

Linked entry: ge-worpan

freónd-spéd

Entry preview:

Bið þæt ǽghwylcum men sélre þæt hé hine gehealde on his freódóme gesundne, þeáh þe hé his freóndspédum treówige, þænne hé scyle æfter þám bendum þæs freódómes ceápian, Nap. 26. Add

friðo-tácen

(n.)
Grammar
friðo-tácen, -tácn, es; n.

A peace-signpācis signum

Entry preview:

A peace-sign; pācis signum Abraham sette friðotácn on his selfes sunu Abraham set a sign of peace on his own son, Cd. 107; Th. 142, 29; Gen. 2369

Linked entry: freoðo-tácen

synderlíce

(adj.; adv.)
Grammar
synderlíce, adv.

apart, away from all others, in privateseparately, severally, apartspecially, in particularonly, exclusively, solely, to or by one's selfspecially, exceedingly, to a greater extent than in any other case, singularly

Entry preview:

Ðonne hié synderlíce ðenceaþ hú hié selfe scylen fullfremodeste weorðan . . . mið ðý hí bereáfiaþ hié selfe ðara góda ðe hié wilniaþ synderlíce habban cum sua lucra cogitant, ipsis se, quae privata habere appetant, bonis privant, Past. 5; Swt. 41, 22-

Linked entry: sundorlíce

ge-restan

(v.)
Grammar
ge-restan, p. te; pp. ed

To rest, remain, rest [one's self]

Entry preview:

To rest, remain, rest [one's self] Ðæt he hine gerestan meahte ad quiescendum membra, Bd. 2, 6; S. 508, 9. Forðon ic ǽfre ne mæg ðære mód-ceare mínre gerestan for I can never rest from my mind's sorrow, Exon. 115 b; Th. 444. 1; Kl. 40.

Linked entries: ge-ræstan restan

sár-cwide

(n.)
Grammar
sár-cwide, es; m.

injurious or affronting speech, reproach, bitter wordsa lament

Entry preview:

Th. 458, 2; Hy. 4, 94, Ic worn for ðé hæbbe sídra sorga and sárcwida, hearmes gehýred, and mé hosp sprecaþ, tornworda fela, 11, 14; Cri. 170. a speech in which grief is expressed, a lament Ic nyste ǽr ðú ðé self hit mé gerehtest mid ðínum sárcwidum I

eart

art

Entry preview:

art Ðú eart ðé selfa ðæt héhste good thou thyself art the highest good, Bt. Met. Fox 20, 90; Met. 20, 45: Bt. 10; Fox 26, 23: Ælfc. Gr. 32; Som. 36, 26: Beo. Th. 710; B. 352: 1016; B. 506: Andr. Kmbl. 2378; An. 1190: Elen.

ge-hirstan

(v.)
Grammar
ge-hirstan, to fry.
Entry preview:

Gáte blǽdre áhyrste, sele etan, sume swá gehyrste gegnídaþ tó dúste, Lch. ii. 88, 26.

Linked entries: ge-hyrstan hirstan

ge-cundelíc

(adj.)
Grammar
ge-cundelíc, adj.

Naturalnatūrālis

Entry preview:

Natural; natūrālis Gé wénaþ ðæt gé nán gecundelíce gód ne gesǽlþa in eów selfum nabbaþ ye think ye have no natural good or happiness within yourselves, Bt. 14, 2; Fox 44, 16

ge-metgian

(v.)
Grammar
ge-metgian, -metegian, -metigian; p. ode; pp. od.

To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrainmensurare, temperare, moderare, regereto measure in the mind, to deliberate, meditate ondeliberare, meditariTo become moderate, to moderate one's selfmoderari, temperari

Entry preview:

To become moderate, to moderate one's self; moderari, temperari Him gemetgaþ eall éðles leóma to them shall all the bright fire of their home moderate itself, Elen. Kmbl. 2584; El. 1293

Linked entries: metgian ge-metegian

bón

(v.)
Grammar
bón, [bógan to boast]

To boastjactare

Entry preview:

To boast; jactare He bóþ his sylfes swíðor micle ðonne se sélla mon he boasts of himself much more than a better man, Exon. 83 b; Th. 315, 9; Mód. 28

Linked entries: ge-boned bógan bógan