Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-swelgan

(v.)
Grammar
for-swelgan, -sweolgan, he -swelgeþ, -swilgeþ, -swelhþ, pl. -swelgaþ; p. ic, he -swealh, -swealg, ðú -swulge, pl. -swulgon; subj. pres. -swelge, pl. -swelgen; p. -swulge, pl. -swulgen; pp. -swolgen, -swelgen [swelgan to swallow]

To swallow updevourabsorbdevŏrāredegluttīreabsorbēre

Entry preview:

To swallow up, devour, absorb; devŏrāre, degluttīre, absorbēre Baru sond willaþ rén forswelgan the bare sand will swallow up the rain, Bt. Met. Fox 7, 27; Met. 7, 14: Exon. 35 a; Th. 113, 30; Gú. 164.

Linked entry: for-sweolgan

FREÓGAN

(v.)
Grammar
FREÓGAN, freón; ic freó, he freóþ, pl. freógaþ, freóþ; p. freóde, pl. freódon; impert. freó; subj. pres. freóge; pp. freód [freó free] .

to freemake freemanumittĕrelībĕrāreto honourlikelovehonōrāredilĭgĕreămāre

Entry preview:

Chr. 777; Erl. 55, 18. to honour, like, love; honōrāre, dilĭgĕre, ămāre Ic ðec for sunu wylle freógan I will love thee as a son, Beo. Th. 1900; B. 948.

fundian

(v.)
Grammar
fundian, ic fundige; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed

To endeavour to findtend toaspire tostrivego forwardhastenintenddesirenītitendĕreintendĕrepropĕrāre

Entry preview:

To endeavour to find, tend to, aspire to, strive, go forward, hasten, intend, desire; nīti, tendĕre, intendĕre, propĕrāre Ic wylle fundian sylf to ðam síþe I will hasten myself to the journey, Exon. 119 a; Th. 456, 24; Hy. 4, 71: 89 b; Th. 336, 21; Gn

ge-féran

(v.)
Grammar
ge-féran, p. -férde; pp. -féred.

To gotravelgo onbehavefareget oncomeget to a placeTo perform a journeyreach or get by goingobtainattainexperiencesuffer

Entry preview:

Hafast ðú geféred ðæt ðé weras ehtigaþ thou hast attained [this] that men will esteem thee, Beo. Th. 2446; B. 1221.

ge-metgian

(v.)
Grammar
ge-metgian, -metegian, -metigian; p. ode; pp. od.
Entry preview:

To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrain; mensurare, temperare, moderare, regere Heora wíte biþ gemetegod ǽlcum be his geearnungum their punishment shall be measured to every one by his deserts, Homl. Th. i. 294, 6.

Linked entries: ge-metegian metgian

leornian

(v.)
Grammar
leornian, p. ode

To learnstudyread

Entry preview:

Ealswá David dyde leornigendum móde [with docile mind], Wulfst. 172, 22

Linked entry: leornend

mǽte

(adj.)
Grammar
mǽte, adj.

Moderatemeansmallpoorbadinferior

Entry preview:

Ic ðé feáwe dagas mínra mǽttra móde secge I will tell thee the fewness of my days poor and evil; paucitatem dierum meorum enuntia mihi, Ps. Th. 101, 21. Ðe mǽtu sprecaþ ofer me qui maligna loquuntur super me, Ps. Spl. T. 34, 30.

Linked entries: ge-mǽte mæctor

of-þyncan

(v.)
Entry preview:

with dat. of pers. and gen. of cause, nom. of cause, cause given by a clause. to cause regret or sorrow Mé ofþincþ penetet, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 21. Mé ofþincþ ðæt ic hig worhte poenit t me fecisse eos, Gen. 6, 7. Hit mé ofþincþ, Lk. Skt. 17, 4.

GÉN

(adv.)
Grammar
GÉN, gién; adv.
Entry preview:

Gén ic ðé feores unnan wille yet will I grant thee life, Exon. 68 b; Th. 254, 3; Jul, 191, Ðá gén Abrahame eówde heáhcyning again the high king appeared to Abraham, Cd. 98; Th. 130, 23; Gen. 2164.

sár

(adj.)
Grammar
sár, adj.
Entry preview:

Manaþ sárum wordum prompts with words that wound, Beo. Th. 4122; B. 2058. Ealle ða sáran edwíta ðe hé ádreág, Blickl. Homl. 97, 15. Uncúðne eard cunnian, sáre síþas to make trial of a land unknown, of travails sore, Exon. Th. 87, 2; Cri. 1419.

sige

(n.)
Grammar
sige, es ; m.
Entry preview:

Se cyng áhte siges geweald victory remained with the king, Chr. 1066 ; Erl. 201, 12. Hí mid mycele sige ( triumpho magno ) hám fóran, Bd. 1, 12 ; S. 480, 32. Palm getácnaþ syge, Homl. Th. i. 218, 11.

scild

(n.)
Grammar
scild, sceld, scyld, es; m.
Entry preview:

or can scyld here be connected with sculdor ? cf. (?) shield-bone = shoulder-blade quoted by Halliwell. Icel. skjöldr is used of shield-shaped things) Is se scyld ufan frætwum geféged ofer ðæs fugles bæc, 219, 17; Ph. 308

Linked entries: sceld scyld hrung

sweotole

(adv.)
Grammar
sweotole, adv.
Entry preview:

Sweotule ða forweorðaþ ( their destruction will be seen by all ), Ps. Th. 101, 23. Sunne hire setlgang sweotule healdeþ, 103, 18. openly, without reserve or concealment, plainly Nis nú nán ðe ic him módsefan mínne durre sweotule ásecgan, Exon.

Linked entries: swetole swotole

sumer

(n.)
Grammar
sumer, (-or, -ur), es; dat. a, e; m.
Entry preview:

Wiþ ðære sunnan hǽto on sumere, Bt. 34, 10; Fox 150, 9. Ðý sumera fór Ælfréd cyning út on sǽ, Chr. 875; Erl. 78, 5. Ðæs on sumera, 896; Erl. 94, 1. Ðý ilcan sumera, 897; Ed. 96, 14. Sumere, 885; Erl. 82, 25. Ofer ðone midne sumor (midne-sumor?

Linked entries: sumor sumur

trendel

(n.; adj.)
Grammar
trendel, es; m. I.
Entry preview:

[Wick, trendil sphaera: Prompt. Parv. trendy] troclea. Trendel giraculum, Wülck. Gl. 586, 29 : trendell catantrum, 571, 19. Halliwell gives trindle = wheel as a Derbyshire word

weler

(n.)
Grammar
weler, (-ur, -or), weolor (-ur, -er), es; m.: e; f.
Entry preview:

Wiþ sárum weolorum, gesmire mid hunige ða weoloras, Lchdm. ii. 54, 20. Weleras labia, Ps. Spl. 11, 3: Homl. Th. i. 568, 33: Exon. Th. 363, 15; Wal. 54. Weoloras, Ps. Th. 11, 3. in Ps.

Linked entry: weoler

wíglung

(n.)
Grammar
wíglung, , e; f.
Entry preview:

Nis ðis nán wíglung, ac wíse menn hit áfunden þurh ðone hálgan wísdóm, Lchdm. iii. 154, 5. Gif treówa beóð on fullum mónan geheáwene, hí beóð heardran, and langfǽrran tó getimbrunge. . . Nis ðis nán wíglung, ac is gecyndelíc ðincg, Homl.

Linked entry: wílung

æþeling

Entry preview:

Hé gean Ælfriðæ ðæs cyningæs wífæ ðæs landæs ... and ðám yldran æðælingæ, ðæs cyngæs suna and hiræ, ... ánæs swurdæs, C. D. iii. 127, 25.

á-leógan

Entry preview:

</b> with dat. of person to whom promise has been given :--- Hí áleógaþ him má þonne hí him gelǽstan they break more promises to them than they perform, Bt. 26, 1; F. 90, 18. Ðú ús gehéte gebedo and wæccan, and þú hit ús áluge, Wlfst. 240, 17.

eác

(con.)
Grammar
eác, conj. l. adv.
Entry preview:

., 21, 2-5. combined with swá Fóron micel dǽl þára burgwara, and eác swá óþres folces, Chr. 896; P. 89, 5. Línsǽd sáwan, wádsǽd eác swá, Angl. ix. 262, 11. Beóð henna ákende ... eác swá ( preterea ) beóð wildeór ácennede, Nar. 34, 4.