Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mæcg

(n.)
Grammar
mæcg, mecg, es; m.

A man

Entry preview:

A man Ic meþelcwide mæcges (the angel that visited Guthlac) ongeat, Exon. 50 b; Th. 175, 9; . 1192. Mægþ and mæcgas, 45 a; Th. 153. 29; . 833 : 113 a; Th. 434, 7; Rä. 51, 7. Fréfra ðíne mæcgas ( the disciples of St. Andrew ), Andr.

Linked entry: mecg

nefa

(n.)
Grammar
nefa, an; m.

a nephewneposa grandsona step-son

Entry preview:

Gl. 426, 50. Ealdra nefena pronepotum, 445, 56. a step-son Nefa prifignus, Wülck. Gl. 41, 28

stíman

(v.)
Grammar
stíman, stéman, stýman ; p. de
Entry preview:

Gr. 26, 1 ; Zup. 153, 2. Stémþ exalet, i. redolet, spiret, fetet, Wrt. Voc. ii. 144, 42 : fragrat, odorat, odorem dat, 150, 34. Willsele stýmeþ swétum swæccum, Exon. Th. 212, 21 ; Ph. 213. Stémde redolet, Hpt. Gl. 516, 41.

Linked entries: stéman stýman

weþer

(n.)
Grammar
weþer, es; m.
Entry preview:

Gl. 524, 17. His bigleofa wæs ǽlce dæg . . . hundteóntig weðera ( centum arietes 1 Kings 4, 23), Homl. Th. ii. 576, 33. [Goth. wiþrus (Guþs) agnus (Dei): O. L. Ger. wither aries: O. H. Ger. widar aries, vervex, multo: Icel. veðr.]

néþan

Entry preview:

.), gif hé þæs ungewunelican þinges tó Gode wilnode he was very much afraid of venturing too far, if he desired that unusual thing of God, Gr.

Linked entry: nóþ

on-innan

Entry preview:

Þenden þé wunað gást oninnan, Gen. 909. Ofne oninnan, Dan. 259. Wel bið þám eorle þe him oninnan hafað rúme heortan, Alm. 1. Hit him oninnan cóm, Gen. 723. Burgum oninnan, B. 1968 : Jul. 691 : . 1341: El. 1057

wine-leás

(adj.)
Grammar
wine-leás, adj.

Friendless

Entry preview:

Wineleás wonsǽlig mon genimeþ him wulfas tó geféran, 342, 24; Gn. Ex. 147. Earm biþ se ðe sceal ána lifgan, wineleás wunian, 344, 15; Gn. Ex. 1740. Wineleás guma, 289, 9; Wand. 45. Ic mé féran gewát folgaþ sécan, wineleás wræcca, 442, 9; Kl. 10.

heofone

Entry preview:

Add: the overarching vault of sky Ic gedó þæt eów bið ǽgðer heard ge heofene ge eorðe dabo vobis coelum desuper sicut ferrum et terram aeneam, Lev. 26, 19. Sí þé heofene swilce ór and eorðe swilce ísen, Deut. 28, 23.

searu

(n.)
Grammar
searu, searo, [w]e; f. : [w]es; n.
Entry preview:

Th. 162, 9; Gen. 2678. Þurh ðæs deófles searo dóm forlǽtan, 39, 27; Gen. 632: Exon. Th. 153, 7; . 822: 227, 6; Ph. 419. Þurh ídel searu, Ps. Th. 138, 17: Elen. Kmbl. 1438; El. 721. Swilt þurh searwe death by treachery, Andr. Kmbl. 2695; An. 1350.

Linked entries: searo siru

be-healdan

(v.)
Entry preview:

Behealdan hwæþer hit hire gecýþan willen, H. R. 9, 7

ferian

(v.)
Grammar
ferian, ferigan, ferigean, fergan; to ferianne; p. ode, ede; pp. od, ed [fer = fær a journey] .

to carryconveybearleadconductferreportārevehĕrededūcĕreafferreto betake oneself tose gerĕreversērito godepartvehiīre

Entry preview:

Th. 58, 12. to go, depart; vehi, īre Mid friþe ferian to depart in peace, Byrht. Th. 136, 68; By. 179. Ðonne God geond wéstena wíde feraþ Deus, dum transgrediēris per desertum, Ps. Th. 67, 8

Linked entries: fergan ferigan fergan

þus

(adv.)
Grammar
þus, adv.

Thusin this manner, degree

Entry preview:

Th. 163, 3; . 988: 376, 19; Seel. 376: 447, 4; Dóm. 34. Grammar þus, with adverbs Nó wé ðé þus swíðe swencan þorftan, Exon. Th. 129, 58; . 423: 268, 16; Jul. 433: Judth. Thw. 22, 36; Jud. 93.

fellen

(adj.)
Grammar
fellen, adj. [fel skin]

Made of skinspellĭceus

Entry preview:

God worhte Adame and his wífe fellene reáf and gescrídde hí fēcit Deus Adam et uxōri ejus tunĭcas pellĭceas et induit eos, Gen. 3, 21. Fellen hæt a hat made of skin, a felt hat; gălērus vel pīleus, Ælfc. Gl. 18; Som. 58, 111; Wrt. Voc. 22, 26

for-weornian

(v.)
Grammar
for-weornian, p. ode; pp. od

To dry upwither awayfadegrow oldrotdecaymarcescĕresĕnescĕretābescĕre

Entry preview:

Ðæt hrædlíce forweornion that ye may speedily fade, Homl. Th. i. 64, 15

Linked entries: weornian for-wurnian

(adv.)
Grammar
iá, adv.

Yea

Entry preview:

Gr. 31; Som. 40, 17. Eart ðú Esau mín sunu? And hé cwæþ : Iá leóf ic hit eom tu es filius meus Esau? Respondit : Ego sum, Gen. 27, 23.

lufiend-

(adj.; prefix)
Grammar
lufiend-, lufigend-líc; adj.

Lovelylovableamiable

Entry preview:

Gr. 9, 28; Som. 11, 40. Lufigendlíc miht amanda victus, 26; Som. 28, 19. Luffendlíc stede amenus locus, Ælfc. Gl. 48; Som. 65, 63; Wrt. Voc. 33, 59.

scip-gebroc

(n.)
Grammar
scip-gebroc, es; n.
Entry preview:

Hwelce tibernessa hié dreógende wǽron on hungre ge on scipgebroce, Ors. 1, 11; Swt. 50, 19

be-sprecan

(v.)
Grammar
be-sprecan, part. -sprecende, ic -sprece, ðú -sprecest, -sprycst, he -spreceþ, -sprycþ, pl. -sprecaþ; p. -spræc, pl. -sprǽcon; pp. -sprecen, -spræcen; [be by, sprecan to speak]

To speak to, to tell, pretend, plead, speak against, to complain, charge, accuse, impeachobloqui

Entry preview:

ge besprecaþ how ye complain! Ors. 1, 10; Bos. 34, 9. Hit besprecen biþ it is charged, L. Eth. ii. 8; Th. i. 288, 16: Ors. 1, 12; Bos. 36, 39

gemót-stów

Entry preview:

Gl. 460, 76. See first passage under gemót-hús. a place where a law-court is held Hé hæfde áne gemótstówe gecweden ymb sume neódþearfe þæs mynstres erat pro utilitate monasterii causa constituta, Gr. D. 21, l

singan

Entry preview:

1 a. add: of the reciting of a charm Þis gebed man sceal singan on ðá blacan blegene, Lch. iii. 40, 8: 42, 7: 294, 7. of playing on an instrument Wé sungon eów be hearpan and ge ne saltadun cantavimus uobis tibiis, et non saltastis, Lk. 7, 32. 3.