Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

DRAGAN

(v.)
Grammar
DRAGAN, ic drage, ðú drægest, drægst, dræhst, he drægeþ, drægþ, dræhþ, pl. dragaþ; p. dróg, dróh, pl.drógon ; pp. dragen.

DRAG, drawtrahĕreTo draw oneself, to draw, gose conferre, ire

Entry preview:

me drógon, and is hit nyste ... hit mon drægþ swá hit ne gefret traxērunt me et ego non sensi ... trahĭtur et nequaquam sentit, Past. 56, 2; Hat. MS.

deágan

(v.)
Grammar
deágan, ic deáge, ðú deágest, deágst, dýhst, he deágeþ, deágþ, dýgþ, dýhþ, pl. deágaþ; p. deóg, pl. deógon; pp. deágen

To dye, colour tingĕre

Entry preview:

To dye, colour; tingĕre Heoro-dreóre deáþfǽge deóg the death-doomed dyed it with fatal gore, Beo. Th. 1704; B. 850

cýpan

(v.)
Grammar
cýpan, cípan; ic cýpe, ðú cýpest, cýpst, he cýpeþ, cýpþ, pl. cýpaþ; p. cýpte, ðú cýptest, pl. cýpton,cíptun

To sell vendere

Entry preview:

Sǽde ðám ðe ða culfran cýpton dixit his qui columbas vendebant, Jn. Bos. 2, 16. Gáþ to ðám cýpendum and bycgaþ eów ele ite ad vendentes et emite vobis oleum, Mt. Bos. 25, 9: Gen. 47, 20

ETAN

(v.)
Grammar
ETAN, to etanne; part. etende; ic ete, ðú etest, etst, itst, ytst, ætst, he, heó, hit, yt, ytt, et, ett, eteþ, ieteþ, iteþ, yteþ, pl. etaþ; p. ic, he æt, ðú ǽte, pl. ǽton; subj. indef. ic ete, æte, pl. eten; p. ǽte, pl. ǽten; pp. eten; v.a.

EAT, consume, devourĕdĕre, cŏmĕdĕre, mandūcāre, vescĕre

Entry preview:

He æt ða offring-hláfas pānes prōpŏsĭtiōnis cŏmēdit, Mt. Bos. 12, 4. He æt he ate, Gen. 3, 6. Fuglas ǽton ða vŏlucres cŏmēdērunt ea, Mt. Bos. 13, 4. Ðeáh ðe gé of ðam treówe eten [MS. eton] though ye should eat of the tree, Gen. 3, 4.

DELFAN

(v.)
Grammar
DELFAN, ic delfe, ðú delfest, dilfst, he delfeþ, dilfþ, pl. delfaþ; p. ic, he dealf, ðú dulfe, pl. dulfon; subj. delfe, pl. delfen; p. dulfe, pl. dulfen; pp. dolfen; v. a.

To dig, dig out, DELVEfŏdĕre, effŏdĕre

Entry preview:

Ongan he eorþan delfan he began to dig the earth, Elen. Kmbl. 1655; El. 829. Ic delfe fŏdio, Ælfc. Gr. 28, 6; Som. 32, 45. Ðǽr þeófas hit delfaþ ubi fures effŏdiunt, Mt. Bos. 6, 19, 20: Exon. 111 b; Th. 427, 27; Rä. 41, 97.

écan

(v.)
Grammar
écan, ǽcan, ícan, iécan, ýcan, ýcean, ic éce, ðú écest, he écþ, pl. écaþ; p. écte, pl. écton, éhton; pp. éced [eáca an addition]

EKE, increase, prolong, addaugēre, appōnĕre

Entry preview:

Ðæt écþ his ermþa that augments his misery, 29, 1; Fox 102, 19. Écte ðæt spell mid leóþe he prolonged the speech with verse, 12; Fox 36, 6: Ps. Th. 104, 20. hira firena furður éhton appŏsuērunt adhuc peccāre ei, 77, 19.

Linked entries: ǽcan ge-ícan

DERIAN

(v.)
Grammar
DERIAN, derigan; part.deriende, derigende ic derige, ðú derast, detest, he deraþ, dereþ, pl.deriaþ, deregaþ ; p. ode, ede ; pp. od, ed; v. trans. dat.

To injure, hurt, harm, damage nocēre, lædĕre, obesse

Entry preview:

To injure, hurt, harm, damage; nocēre, lædĕre, obesse Him ða stormas derian ne máhan [derigan ne mǽgon MS. Cot.] the storms cannot hurt him, Bt. 7, 3; Fox 22, 6: Bt. Met, Fox 12, 8; Met. 12, 4.

ha ha

(int.)
Grammar
ha ha, interj.

Ha ha!

Entry preview:

Ha ha! Ha ha and he he getácniaþ hlehter on léden and on Englisc ha ha and he he denote laughter in Latin and in English, Ælfc. Gr. 48; Som. 49, 17

CWEÐAN

(v.)
Grammar
CWEÐAN, to cweðanne; part. cweðende ; ic cweðe, ðú cweðest, cweðst, cwæðst, cwiðst, cwyðst, cwíst, cwýst, he cweðeþ; cweþ, cwiþ, cwyþ, pl. cweðaþ ; p. ic, he cwæþ, ðú cwǽde , pl. cwǽdon; impert. ¨ cweþ, cweðe , pl. cweðaþ, cweðe; subj. cweðe, pl. cweðen; p. cwǽde, pl. cwǽden ; pp. cweden

To say, speak, call, proclaim dicere, loqui, vocare, indicere

Entry preview:

geornlíce smeádon hwæt he cwǽde they earnestly considered what he said, Bd. 3, 5; S. 527, 37.

Linked entries: a-cweðan cwýst ðú

(adv.)
Grammar
HÚ, adv.

How

Entry preview:

Ðá angan Thomas his spǽce com tó Cantuuarebyri and se arcebiscop áxode hýrsumnesse at him then Thomas began his speech, how he had come to Canterbury, and how the archbishop had demanded obedience from him, Chr. 1070; Erl. 208, 14.

Linked entries: hú-lic hú-meta hwu

eardian

(v.)
Grammar
eardian, eardigan, eardigean, ærdian; part, eardiende, eardigende, eardende; ic eardige, ðú eardast, he eardaþ, pl. eardiaþ, eardigaþ; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed.

To dwell, live, feed habĭtāre To inhabit inhabĭtāre

Entry preview:

Ðú eardast, Hy. 5, 1; Hy. Grn. ii. 285, l. Ðǽr his híréd eardaþ where his flock feeds, Cd. 226 ; Th. 302, 2; Sat. 592. Æt helle dúru dracan eardigaþ dragons dwell at the gate of hell, 215; Th. 270, 30; Sat. 98. On earda eorðan dwell on earth, Ps.

Linked entries: ærdian eordian

hem

Entry preview:

Hem ora loricę, An. Ox. 50, 51. Feald þú mid þínre swíðran hande þane hem þínes wynstran earmstoces ofer þínne wynstran scytefinger, Tech. ii. 128, 2. Add

HÉR

(adv.)
Grammar
HÉR, adv.

HEREin this worldat this time

Entry preview:

HERE, in this world, at this time Hér hic, Ælfc. Gr. 38; Som. 40, 1. Ðá ic hér ǽrest com when I first came here, Cd. 129; Th. 164, 8; Gen. 2711. Hér gehýrþ Drihten ða ðe hine biddaþ and him sylleþ heora synna forgyfnesse.

hem

(n.)
Grammar
hem, m.

A hemborder

Entry preview:

A hem, border Hem limbus, Ælfc. Gl. 28; Som. 61, 7; Wrt. Voc. 26, 6

DWELIAN

(v.)
Grammar
DWELIAN, dweligan, dweoligan, dwalian, dwolian, dwoligan; part. dweliende, dweligende; ic dwelige, ðú dwelast, he dwelaþ, pl. dweliaþ, dweligaþ, dweligeaþ; p. ode, ede; pp. od, ed.

To be led into error, errin errōrem dūci, errāreTo lead into error, mislead, deceive in errōrem dūcĕre, decĭpĕre

Entry preview:

He dyde ðæt ge dwelodon of ðam wege ut errāre te facĕret de via, Deut. 13, 5. dwelodon on þwyrlícum dǽdum they erred in perverse actions, Homl. Th. ii. 398, 7: 46, 26. dweledon errāvērunt, Ps. Spl. 57, 3. v. a.

FEALLAN

(v.)
Grammar
FEALLAN, to feallanne; part. feallende; ic fealle, ðú feallest, fealst, felst, fylst, he fealleþ, fealþ, felþ, fylþ, pl. feallaþ; p. feól, feóll, pl. feóllon; pp. feallen; v. intrans.

FALL, fall down, faildefĭcĕre

Entry preview:

Him on innan felþ muntes mægenstán a huge mountain-stone falls into it, Bt. Met. Fox 5, 30; Met. 5, 15. Se ðe fylþ uppan ðysne stán, he byþ tobrýsed qui cecĭdĕrit sŭper lăpĭdem istum, confringētur, Mt.

Linked entries: feallend-lic ge-feallan

HEG

(n.)
Grammar
HEG, hig, es; n.

Haygrassfœnum

Entry preview:

Hay, grass; fœnum Heg [Rush. hoeg] londes fœnum agri, Mt. Kmbl. Lind. 6, 30. Ðá bebeád se hǽlend ðæt ðæt folc sǽte ofer ðæt gréne hig præcipit illis ut accumbere facerent omnes super viride fœnum, Mk. Skt. 6, 39. Heig [Rush. heg] fœnum, Jn. Skt.

Linked entries: hig hoeg

hér

here . . . there

Entry preview:

H. 45, 3. in answer to a call: 'Hwǽr eart þú ?' Him andwyrde ꝥ heáfod, 'Hér, hér, hér,' Hml.

hel

(n.)
Grammar
hel, hæl (?, for form cf. tæl, tel), es; m.

a shelter

Entry preview:

A hidden spot (f), a shelter Tó Dudemǽres hele; of Dudemǽres hele, C. D. vi. 171, 5: 76, 26. On Ecgerdes hel ufeweardne, iii. 48, 16

HEL

(n.)
Grammar
HEL, hell, helle; e; f.

HELLthe place of souls after deathHadesthe infernal regionsthe place of the wicked after death

Entry preview:

Seó hell swíðe grymme andswarode Satan the ruler of Hell said to Hell ... Hell answered very fiercely, Nicod. 26; Thw. 13, 32, 40. In ðæt háte hof ðam is hel nama into that hot abode whose name is hell, Cd. 217; Th. 276, 24; Sat. 193.