Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

el-þeód

Entry preview:

Eall þæt folc on ellþeóde him wið feoh gesealde reliquos sub corona vendidit, Bos. 64, 11. On ellþeóde forsendan, 3, 7; Bos. 62, 35 note. Add

fóþer

Entry preview:

Man ágeaf of six túnan æt ǽlcere sylh án fóðer cornes, C.D.B. iii. 367, 24. Án fóðer gyrda, C.D. iii. 451, 1. iiii. fóðra weada, i. 297, 2. iiii. fóðera áclofenas gauolwyda, v. 147, 20.

Linked entry: ge-féþrian

brid

(n.)
Grammar
brid, bridd, es; m.

The young of any of the feathered tribe; pullus

Entry preview:

Hrefnes briddum corvi pullis, Ps. Th. 146, 10

Linked entries: bird briddas

a-weccan

(v.)
Grammar
a-weccan, -weccean ; ic -wecce, ðú -wecest, -wecst, he -wecceþ, -weceþ, -wecþ, pl. -weccaþ,-wecceaþ; p. -weahte,-wehte, pl. -weahton, -wehton; impert. -wec, -wece, pl. -wecceaþ; pp. -weaht, -weht ; v. trans.

to awakearouse from sleepawake from deathe somno excitaresuscitareresuscitareto exciterousestir upcall forthraise upraise up childrenexcitareconcitaresuscitareresuscitare

Entry preview:

Ðæs sǽdes corn biþ simle aweaht mid ascunga, eác siððan mid gódre láre, gif hit grówan sceal the grain of this seed is always excited by inquiry, and moreover by good instruction, if it shall grow, Bt. Met. Fox 22, 80; Met. 22, 40.

FORHT

(adj.)
Grammar
FORHT, adj.

fearfultimidaffrightedtĭmĭduspăvĭdusterrĭtustrĕpĭdusterribledreadfulformidableterrĭbilisformīdŏlōsus

Entry preview:

He sent on eów forhte heortan dăbit tĭbi cor păvĭdum, Deut. 28, 65.

Linked entries: froht fyrht ge-forht

bróc

Grammar
bróc, l. broc,

afflictionlabourmiseryafflictiontroublediseasehurt

Entry preview:

Ðeáh hine ðá brocu getýn and gelǽren nam adversitatis magisterio sub disciplina cor premitur, Past. 35, 12. Eówre brocu nú lǽssan sindon þonne heora þá wǽre, Ors. 3, 7 ; S. 120, ii. 14, 8. Ealle þá sár and þá brocu þe se man tó gesceapen is, Bl.

Linked entry: bróc

sníðan

(v.)
Grammar
sníðan, p. snáð, pl. snidon; pp. sniden

to cut, make an incision in anythingto cut as a surgeon does, to lance to amputateto cut up or to piecesto cut so as to kill, to slay an animal to cut stone, to hewto cut hairto cut corn, to reap to reap to cut secare, resecare, caedere, putare, dolere, attondere to cut, prune

Entry preview:

geáres lamb and sníðan on Eástertíde 40, 11: 262, 29. to cut stone, to hew Ðæra wyrhtena ðe ðæne stán snidon and fégdon Anglia xi. 4, 12. to cut hair Wið heáfodece, hundes heáfod gebærn tó absan and sníð ðæt heáfod; lege on Lchdm. ii. 20, 2. to cut corn

cwelman

(v.)
Grammar
cwelman, cwylman, cwilman; part. -ende; p. de; pp. ed [cwealm, cwelm death, destruction, torment]

To torture, torment, destroy, killtrucidare, cruciare

Entry preview:

Ðæt hí cwylmen rihte heortan ut trucident rectos corde, Ps. Spl. 36, 15. Ðú hungre scealt cwylmed weorþan thou shalt be put to death with hunger, Elen. Kmbl. 1373; El. 688

dysegian

(v.)
Grammar
dysegian, dysigan, dysian; part. dysigende, dysiende; he dysegaþ; p. ede, ode ; pp. ed, od; v. intrans. [dysig foolish] .

to be foolish, act foolishly, err ineptīre, errāreto talk foolishly, blaspheme blasphĕmāre

Entry preview:

Ðæt hí on heortan hyge dysegedon hi errant corde, Ps. Th. 94, l0. to talk foolishly, blaspheme; blasphĕmāre Manega óðre þing híg him to cwǽdon dysigende alia multa blasphĕmantes dicēbant in eum, Lk. Bos. 22, 65. He dysegaþ blasphĕmat, Mk. Bos. 2, 7

Linked entry: dysian

weþer

(n.)
Grammar
weþer, es; m.
Entry preview:

Ða habbaþ swá micle hornas swá weðeras habentes cornua similia arietibus, Nar. 34, 19. Tú eald hríðeru oððe .x. weðeras, L. In. 70; Th. i. 146, 18: Chart. Th. 40, 7. Weðras, 468, 25.

esol

Entry preview:

Eoselas (assan, v. l.) þá habbað swá micle horas swá oxan onagri cornua boum habentes, Nar. 34, 15. Eosola gehlýd ruditus asinorum, Gr. D. 185, 3, After sæt, l. 2, add: Ðæt wæs for ðǽm ðe se assa geseah ðone engel. Add:

ge-fealdan

Entry preview:

Hé gefielt his mód mid wóre twiefealdnesse ad semetipsa duplicitatis perversitate corda replicuntur, 245, 15. Án clíwen suíðe nearwe gefealden ( involutum ), 241, 24. Gefalden bóc volumen, Mt. p. 1, 7.

Temes

(n.)
Grammar
Temes, Temese the Thames. In the declension both weak and strong forms are found. [In Latin, nom. Temis, Cod. Dip. Kmbl. i. 30, 12, Temes, ii. 23, 12: gen. Tamisae, i. 98, 1: dat. Taemise, 216, 25: acc. Tamesim Bd. 1, 2; S. 42, 34 may be cited]
Entry preview:

Neáh ðære ié ðe mon hǽt Temes (Temese, MS. C.) ad flumen Tamesim, Ors. 5, 12; Swt. 238, 22. Sý eá hátte Temese, Chr. Erl. 5, 11. Ymbe heora landgemǽra: andlang Temese (on Temese, 8), L. A. G. 1; Th. i. 152, 18. Út on Temese; ðonne ondlong Temese, Cod.

forþ-gán

(v.)
Grammar
forþ-gán, p. -eóde, pl. -eódon; pp. -gán

To go forthproceedgo or pass byexīreprocēdĕreprætĕrīretransīre

Entry preview:

Ðá he forþeóde quo transeunte cōram eo, Ex. 34, 6. Ða ðe forþeódon qui prætĕrībant, Ps. Spl. C. 128, 7. Hý on heora dagum butu forþeðdon ambo processissent in diebus suis, Lk. 1, 7

segl-gird

(n.)
Grammar
segl-gird, es ; m.
Entry preview:

Ða twegen endas ðære seglgyrde cornua, Wrt. Voc. i. 56, 40 : 48, 18. Segelgyrda antennarum, ii. 5, 41 : 88, 25. Segelgyrdena, mæsta antennarum, Hpt. Gl. 529, 18. Segelgyrdas antemnas, 97, 29. the cross rod from which a banner hangs (?

Linked entry: segl

ge-edniwian

(v.)
Grammar
ge-edniwian, -edneowian; p. ode, ade; pp. od, ad

To restorerenewrenovatechangerestĭtuĕrerenŏvāreinnŏvāre

Entry preview:

Se firdstemn hie geedneowade the army-corps renovated it, Chr. 921; Erl. 107, 33. Gást riht geedneowa on, innoþum mínum spīrĭtum rectum innŏva in viscĕrĭbus meis, Ps. Lamb. 50, 12.

under-gitan

(v.)
Grammar
under-gitan, p. -geat, pl. -geáton; pp. -giten

To understandperceiveknow

Entry preview:

Undergitende heortan cor intelligens, Dent 29, 4. Beón undergiten colligi, cognosci, intelligi, Hpt. Gl. 460, 13. Þe beóð undergitene noscuntur, intelleguntur, 430, 11

ge-recedness

Grammar
ge-recedness, ge-reccedness.
Entry preview:

II. explanation, exposition, interpretation :-- Hé sylð his gife ðám ðe hé wile . . . sumum men he forgifð gereccednysse mislicra sprǽca ( ali datur interpretatio sermonum, l Cor. 12, 10), Hml. Th. i. 322, 29.

ge-teorian

(v.)
Grammar
ge-teorian, -teorigan, -teorigean; p. ode, ude; pp. od, ud, ad; v. intrans.

To failfaintbe wearylanguishceaseperishdeficerefatigarilanguereexterminari

Entry preview:

Me is heorte geteorad defecit cor meum, Ps. Th. 72, 21. He sent on eów geteorigende eágan and módes gnornunge he shall send on you failing eyes and sorrow of mind, Deut. 28, 65. Geteorigende ateoraþ deficientes deficient, Ps. Spl. 36, 21.

Linked entries: ge-tiorian ge-tyrian

hycgan

Entry preview:

</b> where the subject matter of thought is given as object :-- Þá inwit and fácen hycgeað on heortan qui cogitaverunt malitias in corde. Ps. Th. 139, 2. <b>I b.