eóde
Entry preview:
of gán
helle-cǽge
Entry preview:
Hé bereð helleciégan (cf. seó cǽge, 20) on handa, Verc. Först. l 28, 5
Linked entry: cæg
BET
BETTER ⬩ melius
Entry preview:
BETTER; melius Ðá acsode he, to hwylcum tíman him bet wǽre interrogabat ergo horam ab eis in qua melius habuerit, Jn. Bos. 4, 52. Ðæt se hwǽte mǽge ðý bet weaxan that the wheat may grow the better, Bt. 23; Fox 78, 24. Hwonne his horse bett wurde till
eáþ-béde
Exorable ⬩ deprĕcābĭlis
Entry preview:
Exorable; deprĕcābĭlis Wes ðínum scealcum wel eáðbéde deprĕcābĭlis esto super servos tuos, Ps. Th. 89, 15
ge-sceádan
To separate, distinguish, discern, decide ⬩ to separate
Entry preview:
To separate, distinguish, discern, decide Wéron gesceádad from exceptis, Mt. Kmbl. Lind. 14, 21. Ðú ðe gesceádest qui separasti, Rtl. 182, 31: 36, 27. Gesceád distingue, 36, 29. Wolde hilde gesceádan would decide the war, Cd. 167; Th. 209, 25; Exod.
twigu
Entry preview:
A branch, twig Steola cauliculus, twigu ramunculus. Wrt. Voc. ii. 129, 84. Twigge ł telge (telgra, Rush.) ramus, Mt. Kmbl. Lind. 24, 32: Mk. Skt. Lind. 13, 28. Ðe tuigga palmes, Jn. Skt. Lind. 15, 6. Ða tuiggo (twigan late southern MS.) palmites, 15,
Linked entry: palm-twiga
wæscan
To wash
Entry preview:
To wash Heó wæsceþ his hrægl, Exon. Th. 339, 24; Gn. Ex. 99. Ðæt man cláðas waxe, Wulfst. 296, 7. Wicþénas on ðone Sætresdæg ǽgðer ge fata þweán, ge wætercláðas wacsan (waxsan, waxan, v. ll.) R. Ben. 59, 7. Wacxon hig hira reáf, Ex. 19, 10. Waxan hig
stán-ceastel
Entry preview:
Bewestan ðǽre ealdan byrig on ðone stánihtan weg, of ðan wege to ðan stáncystlum, vi. 234, 32
reáf
Entry preview:
Mid gyftlicum reáfe ( ueste ) gescrýd, Mt. 22, 11. v. beód-, brýd-, heall-, mæsse-, munuc-, preóst-, sige-, weg-, wer-reáf
Decem-ber
The month of December ⬩ Dĕcember, bris
Entry preview:
The month of December; Dĕcember, bris, m Mónaþ Decembris, ǽrra iúla [geóla] the month of December, the former yule, Menol. Fox 437; Men. 220; January being after yule or Christmas is called Se æftera geóla; the after yule, Cott. Tibĕrius; B. i; Hick.
dæftan
To make conveniant or ready, put in order ⬩ apparare, sternere
Entry preview:
To make conveniant or ready, put in order; apparare, sternere Ðæt he sceolde gearcian anddæftan his weg [MS. weig] that he might prepare and make ready his way, Homl. Th. i. 362, 8. Menn dæftaþ heora hús men put their houses in order, ii. 316, 7.
Linked entry: ge-dæftan
hidres
hither and thither
Entry preview:
In the phrase hidres ðidres hither and thither Ic ondrǽde ðæt ic ðé lǽde hidres ðidres on ða paþas of ðínum wege ðæt ðú ne mǽge eft dínne weg áredian verendum est, ne deviis fatigatus, ad emetiendum rectum iter sufficere non possis, Bt. 40, 5; Fox 240
Linked entry: hider
fild-denu
Entry preview:
Of hlǽwe on fildena weg; andlang weges on ðone ealdan ford, 289, 3. Ondlong longan hylles on fildena weg; ðonan on holan dene, 400, 15. Tó fildene lane uppende, 410, 20. Andlang dene on fildena wuduweg, vi. 137, 10
þegan
Entry preview:
to take, accept Him wæs Godes egsa mára in gemyndum ðonne hé menniscum þrymme þegan wolde there was too great fear of God in his thoughts for him to wish to get human glory, Exon. Th. 112, 8; Gú. 140
ǽht
- 194, 16 .
what is owned, a possession ⬩ possession
Entry preview:
Gif ðú wéne ðæt hit ðín bócland sý, ðæt ðú on eardast, and on ágene ǽht geseald, Wlfst. 260, 3
leóht
Light ⬩ inconsiderable ⬩ quick ⬩ ready ⬩ nimble ⬩ fickle ⬩ easy
Entry preview:
Wé underfóþ scortne ryne ðæs leóhtran gewinnes we have a short course of the easier conflict, Homl. Th. i. 418, 10. Mid nánum leóhtran þinge gebéte ðonne him mon áceorfe ða tungan of, L. Alf. pol. 32; Th. i. 80, 21.
a-weallan
To boil or bubble up ⬩ break forth ⬩ stream or gush forth ⬩ well out ⬩ flow forth ⬩ issue ⬩ ebullire ⬩ erumpere ⬩ emanare
Entry preview:
To boil or bubble up, break forth, stream or gush forth, well out, flow forth, issue; ebullire, erumpere, emanare Swá ǽspringe út awealleþ of clife hárum so a water-spring wells out of a hoary cliff, Bt. Met. Fox 5. 24; Met. 5. 12: Ps.
buttuc
Entry preview:
Of ðám heáfdon on ðæne weg; of ðám wege on ðá buttucas; of ðám buttucon on ðone bróc, C. D. iv. 19, 32
leó
A lion ⬩ lioness
Entry preview:
Seó leó ðeáh hió wel tam sé and hire magister swíðe lufige, Bt. 25; Fox 88, 9. Etan león flǽsc ... Nim león gelynde to eat lion's flesh ... take lion's suet, L. Med. ex Quad. 10, 12; Lchdm. i. 364, 22, 24.
winter
a season of the year ⬩ winter ⬩ wintry weather ⬩ cold ⬩ a year
Entry preview:
Holm storme weól, winter ýþe beleác ísgebinde, óþ ðæt óþer com geár in geardas . . . Ðá wæs winter scacen, fæger foldan bearm, Beo. Th. 2259-2278 ; B. 1127-1137.
Linked entries: ǽ-wintre-cyning -wintre