denu
Entry preview:
Ealle men fleód tó muntum and tó denum ( in speluncas montium ) hié tó behýdanne, and hié cweðað: 'Wé hálsiað eów, muntas and dena, ꝥ gé ús oferfeallen,' Verc. Först. 108, 11. Add
manigfealdlíce
Entry preview:
Þý lǽs þæt eów seó sægen monifealdlícor biþ onþúhte ne sim scribendi multiplex, Nar. 3, 29. Wé mihton ðás rǽdinge menigfealdlícor trahtnian the passage admits of more complex treatment, Hml.
ciric-mǽrsung
Entry preview:
Ic wylle eów cýðan ymbe cyricmǽrsunge, þæt gé understandan magan hú man cyrican weorþian scyle þe Gode tó wurðmynte gehálgod bið, Wlfst, 277, 10
glíw-gamen
Entry preview:
Musical entertainment, music Hearpe and pípe and mistlic glíggamen drémað eów on beórsele cithara et lyra et tympanum et tibia et vinum in conviviis vestris (Is. 5, 12), Wlfst. 46, 16
wiþer-feohtend
An adversary
Entry preview:
Ðæt gé wearde healden, ðý læs eów wiþerfeohtend weges forwyrnen tó wuldres byrig, Exon. Th. 282, 17; Jul. 664
Linked entry: wiþ-feohtend
un-trum
Weak ⬩ sick ⬩ ill ⬩ infirm
Entry preview:
Untrum ic eom infirmus sum, Ps. Spl. 6, 2: Mt. Kmbl. 25, 36. Næs ðæra leóda ǽnig untrum non erat in tribubus eorum infirmus, Ps. Th. 104, 32. Þeówa untrum servus male habens, Lk. Skt. 7, 2. Se ðe ǽr untrum wæs qui languerat, 7, 10.
ysel
Entry preview:
Heora wyrtruma bið swá swá windige ysla radix eorum quasi favilla erit (ls. 5, 24), Homl. Th. ii. 322, 20. Ða yslan cineres, Exon. Th. 213, 13; Ph. 224.
fæn
A fen, mud ⬩ pălus, lŭtum
Entry preview:
Swá swá fænn strǽtena ic adilgige hí ut lŭtum plăteārum dēlēbo eos, Ps. Lamb. 17. 43
Linked entry: fænn
mód-cræft
Mental power or skill
Entry preview:
Mental power or skill Da ðe snyttro mid eów and módcræft habben, Elen. Kmbl. 815; El. 408. Módcræfte séc þurh sefan snyttro ðæt ðú wite. Exon. 14a; Th. 28, 4; Cri. 441
ge-cundelíc
Natural ⬩ natūrālis
Entry preview:
Natural; natūrālis Gé wénaþ ðæt gé nán gecundelíce gód ne gesǽlþa in eów selfum nabbaþ ye think ye have no natural good or happiness within yourselves, Bt. 14, 2; Fox 44, 16
ge-hírsumnes
Entry preview:
Take here <b>ge-hýrsumnes</b> in Dict. and add: obedience Getíðige ús God ꝥ wé magon eów secgan his láre, and eów gehýrsumnysse ꝥ gé ðá láre áwendon tó weorcum, Hml. A. 12, 310.
or-gete
To be perceived, manifest
Entry preview:
Is seó wyrd mid eów open orgete, 1517; An. 760. Andrea orgete wearþ folces gebǽro, 3137; An. 1571. Ic eów secgan mæg sóþ orgete, 1702 ; An. 853. Ðú meaht geseón orgete on mínre sídan swátge wunde, Exon. Th. 89, 17 ; Cri. 1458
be-dirnan
to conceal
Entry preview:
.):-- Wé willað ðæt andgit eów geopenian and ðá dýgelnysse eów ne bedyrnan, Hml. Th. ii. 214, 18. Ne mihte ic hire bedyrnan mínes módes unrótnesse, Shrn. 41, 23. Eall þeós mennisce gebyrd Sancte Johanne bedyrned is St.
Linked entry: be-dyrnan
for-ðý
For that cause ⬩ consequently ⬩ proptĕrea ⬩ ĭdeo
Entry preview:
For that cause, consequently; proptĕrea, ĭdeo Forðy Moyses eów sealde ymbsnydenysse proptĕrea Moyses dĕdit vōbis circumcisiōnem, Jn. Bos. 7, 22: Bt. 19; Fox 70, 1: Bt. Met. Fox 20, 385; Met. 20, 193
un-meahtelíc
Impossible
Entry preview:
Impossible Eów ne byð ǽnig þing unmihtelíc nihil inpossibile erit vobis, Mt. Kmbl. 17, 20: Lk. Skt. 1, 37. Unmihtlíc is inpossibile est, 17, 1. Ða þing ðe mannum synt unmihtelíce, 18, 27
Linked entry: un-meahtiglíc
wendan
To labour
Entry preview:
To labour Ðá wende (other MSS. have wann, wonn) hé swýþe, ðæt hé ða ðe mid hine cóman geheólde laboravit multum, ut eos, qui secum venerant, contineret Bd. 2, 9; S. 511, 5
in-dryhten
Noble ⬩ courtly
Entry preview:
Ic eom indryhten and eorlum cúð I am noble and known to men, 130 b ; Th. 500, 3 ; Rä. 89, 1. Ic wát indryhtne giest, 112 a ; Th. 430, 1 ; Rä. 44. 1. Does indryhten wicg ippus ( = ? ϊππos ), Wrt. Voc. ii. 48, 37 belong here ?
Linked entry: dryhten
be-wǽfan
To befold, wrap round, cover, clothe ⬩ obvolvere, amicire, operire, induere
Entry preview:
Ic eom réáde bewǽfed I am clothed with red, Exon. 126 a; Th. 484. 2; Rä. 70, 1: Past. 14, 3; Hat. MS. 17 b, 19
Linked entry: wǽfan
for-þryccan
Entry preview:
Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg, for ðon ðe ic eom forseted and forðrycced ( premor ) mid þám scyllum þisses dracan, 325, 5. to torture Beóð þá earman sáwla áhangene ofer þá hátestan lígeas, and þǽr þonne beóð forþriccende (-ede?)
wealdende
Ruling ⬩ powerful
Entry preview:
Nis under mé ǽnig óþer wiht waldendre, ic eom ufor ealra gesceafta, Exon. Th. 427, 6; Rä. 41, 87
Linked entry: ge-wealdende