stefn
Entry preview:
Th. 207, 5; Exod. 462. as a grammatical term, form to mark relation Se forma hád and se óðer hád habbaþ ǽnlípige stemna, forðan ðe hí beóþ ǽfre ætgædere and him betwýnan sprecaþ.
swipu
Entry preview:
Frome folctogan faraþ him tógegnes, habbaþ leóht speru lange sceaftas, swíðmóde sweopan, swenga ne wyrnaþ, deórra dynta, Salm.
first
time ⬩ respite ⬩ (additional) time ⬩ in time
Entry preview:
R. 6, 31. with idea of postponement, delay, respite, (additional) time, time granted for doing something Þú wilt siofian ꝥ hí swá langne fyrst habbaþ leáf yfel tó dónne, and ic þé sǽde ꝥ se fyrst biþ swíþe lytle hwíle, and . . . him wǽre ealra mǽst unsǽlþ
Linked entry: fyrst
hwearfian
Entry preview:
Sió sául sceolde hwearfian on hire selfre, swá swá eall þes rodor hwerfþ, oððe swá swá hweól onhwerfþ, 33, 4; F. 132, 11. to revolve round a centre, move round in an orbit. of a material body Ðá tunglu lengestne ymbhwyrft habbaþ þe ymb þá eaxe middewearde
swilc
Entry preview:
Ealle swylce hí habban scoldon, 3599; B. 1797. Cyningas swylce iú wǽron, Exon. Th. 310, 32; Seef. 83. Beaduþreáta mǽst swylce cyning ymbsittendra meahte ábannan tó beadwe, Elen.
grim
Entry preview:
Hé habbað in gástcofan grimme geþóhtas, Leás. 13. In þám grimmestan gǽstgewinne, Gú. 561. of pain, disease, painful or destructive conditions Þonne biþ grimm winter, Archiv cxx. 297, 61. Hell, grim græfhús, Sat. 708.
mearcian
Entry preview:
Th. ii. 390, 10. to mark a symbol on something, portray, design Týn híw habbað þá bóceras . . . mid þám hig tódǽlað and ámearkiað heora accentas; ꝥ forme híw . . . hérbæftan ic mearkye, Angl. viii. 333, 23.
be-fón
to comprehend ⬩ grasp ⬩ seize ⬩ take hold of ⬩ catch ⬩ comprehendere ⬩ apprehendere ⬩ capere ⬩ to surround ⬩ encompass ⬩ encircle ⬩ envelop ⬩ contain ⬩ clothe ⬩ case ⬩ receive ⬩ conceive ⬩ circumdare ⬩ amplecti ⬩ complecti ⬩ capere ⬩ cingere ⬩ tegere ⬩ operire ⬩ accipere ⬩ concipere
Entry preview:
Habbaþ me helle clommas fæste befangen the clasps of hell have firmly grasped me, Cd. 19 ; Th. 24, 7 ; Gen. 374. Heó ánne hæfde befangen she had seized one, Beo. Th. 2594; B. 1295.
folgoþ
that which follows ⬩ A train ⬩ retinue ⬩ id quod sĕquĭtur ⬩ cŏmĭtātus ⬩ service of a follower ⬩ A service ⬩ office ⬩ official dignity ⬩ cŏmĭtis servĭtus ⬩ ministĕrium ⬩ offĭcium ⬩ præpŏsĭtūra ⬩ condition of life ⬩ condĭtio vltæ
Entry preview:
Habbaþ folgoþa cyst mid Cyninge they [the angels] have the choicest of services with their King, Exon. 13b; Th. 24, 26; Cri. 390. condition of life; condĭtio vltæ Óðer biþ unlǽde, óðer biþ eádig . . . hwæðres biþ hira folgoþ betra one is miserable, the
Linked entry: folgaþ
med-micel
not great ⬩ moderate ⬩ small ⬩ not great ⬩ trifling ⬩ venial ⬩ not important ⬩ not great ⬩ lowly ⬩ mean ⬩ poor
Entry preview:
Medmycel ǽrende wé ðyder habbaþ, Blickl. Homl. 233, 11. Ða gód ðe ic ǽfre dyde wǽron swíðe feáwe and medmicle ( nimium pauca et modica ), Bd. 5, 13; S. 632, 38. Ne mágon we búton ðǽm medmyclum synnum beón, Blickl. Homl. 37, 10.
sweotolung
Entry preview:
Wé habbaþ gedón swá swá ús swutelung (evidence of your wish, mandate) from eów com æt ðam ƀ. (in respect to consecrating the bishop), 314, 1. Hí ða bóc tó swutelunge sealdan they gave the charier as evidence (of a grant), 588, 14.
un-sib
unfriendliness ⬩ unkindliness ⬩ enmity ⬩ strife ⬩ hostilities ⬩ war ⬩ division ⬩ variance ⬩ disagreement ⬩ disunion
Entry preview:
Forlǽtaþ ða úterran sibbe, and habbaþ ða innerran fæste, ðætte eówer unsibb geeáðméde ðæs synnigan mód ( ut peccantis mentem vestra discordia feriat ), Past. 46; Swt. 357, 9.
sǽd
seed, ⬩ seed, ⬩ the ripe fruit, ⬩ fruit, growth ⬩ sowing ⬩ seed, progeny, posterity
Entry preview:
Ealle treówu ðe habbaþ sǽd on him silfon heora ágenes cynnes universa ligna quae habent in semetipsis sementem generis sui, Gen. 1, 29. Ðam men ðe seów gód sǽd on his æcyre, Mt. Kmbl. 13, 24. Út eode se sǽdere his sǽd tó sáwenne, Mk. Skt. 4, 3.
Linked entries: sǽd-berende sǽd-tíma
sméðe
Smooth ⬩ smooth, without roughness or inequalities ⬩ smooth, without discomfort or annoyance ⬩ smooth, suave, avoiding offence ⬩ smooth, not irritating (of food, medicine, etc.) ⬩ smooth ⬩ not harsh, melodious, harmonious
Entry preview:
Ðám ðe ful sméðe sprǽce habbaþ 20; Leás. 12. Ðone ele, ðæt wǽron ða sméðan lyffetunga Homl. Th. ii. 572, 1. Bepǽcean mid sméðan wordan Homl. Skt. i. 23, 602. Se Hǽlend lufaþ swíðor ða dǽde ðonne ða sméðan word Ælfc. T.
sum
Entry preview:
Skt. 23, 19. (1 a) where two members of the same group are contrasted ( some ... other ) :-- Sume tunglu habbaþ scyrtran hwyrft, ðonne sume habban, Bt. 39, 3; Fox 214, 17. Sume láreówas sindon beteran ðonne sume, Homl.
Linked entry: ÁN
læssa
Entry preview:
. æceras tó habbanne, máre gyf hit on lande ðeáw sý, and tó lytel hit bið beó hit á lǽsse, Ll.
bót
mending ⬩ repair ⬩ remedy ⬩ improvement ⬩ help ⬩ amendment ⬩ amends ⬩ reparation ⬩ repentance ⬩ penance
Entry preview:
Ǽr þám þe hí habban bóte águnnen, 324, 13. Godcunde bóte underfangen, 248, 24. From alre néweste geleáfulra sýn heó ásyndrade nymðe heó hit hér mid þingonge bóte gebéte (cf. nisi ante placita satisfactione emendaverit, 106, 9), C.
níd
Entry preview:
</b> with dat. of person :--- Mé ys neód ꝥ ic menge ꝥ Lýden amang þissum Englisce, Angl. viii. 317, 16. níd habban to be under a necessity to do something Nabbað hí neóde tó farenne, Mt. 14, 16. imperative demand for the presence, possession, &
wela
wealth ⬩ riches ⬩ abundance ⬩ wealth ⬩ weal ⬩ prosperity ⬩ happy estate
Entry preview:
Hí móton him ðone welan ágan ðe wé on heofonríce habban sceoldon, ríce mid rihte 27, 24; Gen. 422. Hé þeóda gehwam heofonríce forgeaf, wídbrádne welan 40, 22; Gen. 643. God sealde welan swá wíte, swá hé wolde sylf 256, 23; Dan. 645: Exon.
ge-líc
Entry preview:
Ne mæg nán monn habban gelíc lof on ǽlcum londe, for þon þe on ǽlcum lande ne lícaþ ꝥ on óþrum lícaþ, 18, 2; F. 64, 25. Ðá gelícan habbað heóm gelíc, Solil. H. 65, 24. Ne beóð þá leán gelíc, Mód. 76.