bróc
affliction ⬩ labour ⬩ misery ⬩ affliction ⬩ trouble ⬩ disease ⬩ hurt
Entry preview:
Eówre brocu nú lǽssan sindon þonne heora þá wǽre, Ors. 3, 7 ; S. 120, ii. 14, 8. Ealle þá sár and þá brocu þe se man tó gesceapen is, Bl.
Linked entry: bróc
ófost
Haste, speed
Entry preview:
Haste, speed Ófost is sélost tó gecýðanne hwanon eówer cyme sý the quicker you make known where you come from the better Beo. Th. 518; B. 256: 6007; B. 3007. Ófest, Cd. Th. 196, 18; Exod. 293. Ófst and hradung, R. Ben. 3, 11.
ge-þyldo
Entry preview:
On eówrum geðylde, Past. 218, 24: Lk. 21, 19: Hml. Th. ii. 544, 4: Hml. A. 21, 176. Hé eal geðyld gecýþde, Bl. H. 123, 3 a. ge-þýldo (-u); f. Wundorlicre geðyldo man, Gr. D. 283, 18. Mid his þǽre godcundan geðyldo, 326, 18.
ge-wuna
Entry preview:
Ne oferfar þú ná Iordanen, swá swá gewuna syut of eówrum mynstrum tó farenne, Hml. S. 23 b, 614. of things, customary, usual Gewearð se micla moncwealm on Róme; ná swá hit gewuna (or substantive?)
Linked entry: be-wuna
neáh-lǽcan
Entry preview:
Neólicað onlésnisse eówrum appropinguat redemtio uestra, Lk. R. 21, 28. Þǽre tíde neálǽhte fire álésnesse, Bl. H. 77, 14. Mid þý hit ǽfenne neáléhte uespertino tempore, Nar. 23, 9.
þencan
Entry preview:
Hwilc eówer mæg þencende ( cogitans ) ætéce tó his lengo áne elne?, Mt. R. 6, 27. 1. Add Ne mæg þín ríce leng stondan, búton þú heora forwyrde þe geornor þence. Bl. H. 175, 15. <b>V b.
wecgan
To wag (trans.), ⬩ move, shake
Entry preview:
Hwý gé ǽfre scylen unrihtfióungum eówer mód dréfan, swá swá mereflódes ýþa hréraþ íscalde sǽ, wecggaþ for winde (cf. swá swá ýþa for winde ða sǽ hréraþ, Bt. 39, 1; Fox 210, 25), Met. 27, 4. Hig wegdan, hrérdan heora heáfod moverunt capita sua, Ps.
heorte
breast ⬩ bosom ⬩ will ⬩ intellect ⬩ mind ⬩ soul ⬩ intent ⬩ will ⬩ desire ⬩ inclination ⬩ disposition ⬩ temperament ⬩ character
Entry preview:
For eówer heortan heardnesse hé eów wrát þis bebod, Mk 10, 5. Ic eom bilwite and eádmód on heortan, Mt. ii. 29.
for-niman
To take away ⬩ deform ⬩ plunder ⬩ destroy ⬩ ransack ⬩ waste ⬩ consume ⬩ devour ⬩ rapĕre ⬩ perdĕre ⬩ extermĭnāre ⬩ vastāre ⬩ consūmĕre ⬩ devŏrāre
Entry preview:
Eów in beorge bǽl fornimeþ fire shall consume you upon the hill, Elen. Kmbl. 1153; El. 578. Se ðe fornimþ þearfan on dýgelnysse qui devŏrat paupĕrem in abscondĭto, Cant. Abac. Lamb. fol. 190 b, 14.
Linked entry: for-nyman
ildra
elder ⬩ older ⬩ grand ⬩ greater ⬩ superior
Entry preview:
Gewurþe hé swá swá gingra seðe yldra ys betwux eów qui major est in vobis fiat sicut junior, 26. Ða ðe synt yldran habbaþ anweald on him qui majores sunt, potestatem exercent in eos, Mt. Kmbl. 20, 25
lǽfan
to leave ⬩ to remain
Entry preview:
to leave Ic lǽfe eów sibbe percent relinquo vobis, Jn. Skt. 14, 27. Ic léfe lego, Wrt. Voc. ii. 49, 66. Gif hwæs bróðor deád biþ and lǽfþ his wíf si cujus frater mortuus fuerit et dimiserit uxorem, Mk. Skt. 12, 19.
Linked entry: be-lǽfan
rǽding
Entry preview:
Æmtigaþ eów tó rǽdinge vacate lectioni, hé begǽþ his rǽdinge vacuus est lectionibus, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 14. Ðæs ðe ic on rǽdinge ne mihte fullíce ásmeágan, Wulfst. 65, 22. Beó ðú ábisgad ymbe rǽdinge attende lectioni, Past. 22, 1; Swt. 169,17.
Linked entry: bóc-rǽding
scip-here
Entry preview:
Sciphere eów nymþ reducet te Dominus classibus in Aegyptum, Deut. 28, 68. On ðæs sǽs waroþe tó súþdǽle ðanon ðe hí sciphere on becom in litore oceani ad meridiem quo naves eorum habebantur, Bd. 1, 12; S. 481, 11.
scyld
Entry preview:
On eów scyld siteþ, Exon. Th. 131, 2; Gú. 449. Is Euan scyld eal forpyuded, 7, 6; Cri. 97. Hé his scylde forgyfenysse bæd veniam reatus postulans, Bd. 3, 22; S. 553, 33. Ða byrðenne suá micelre scylde tanti reatus pondera, Past. 2, 2; Swt. 31, 14.
Linked entry: GYLT
wól
Pest ⬩ pestilence ⬩ plague ⬩ murrain
Entry preview:
Ic ðone wól (witchcraft) eów forbeóde, Homl. Skt. i. 17, 72
geó
Entry preview:
[In the following passage, if geó be the true form, the word is used of the future, but perhaps instead of geó weorþeð should be read geweorþeð Ic eów secge ꝥ ꝥ geo weorþeð, ꝥ ealle þás getimbro beóþ tóworpene, Bl. H. 77, 35.] Add
ǽder
a channel for fluids ⬩ a sinew ⬩ a rein, kidney
Entry preview:
Ic eów, ǽddran venae bidde ðæt gé wylspringas ontýnan tó teárum, Dóm. L. 26. Tócnáwan be his ǽdrena hrepunge by feeling his pulse hweðer hé hraðe swulte, Hml. S. 3, 569. Ǽddrum fibris, venis, An. Ox. 376: fibrarum rivulis, 11, 135.
Linked entry: héþir
inn
In ⬩ within
Entry preview:
Waciaþ and gebiddaþ eów ðæt gé in ne gán on costunge vigilate et orate ut non intretis in temtationem, 26, 41. Gangaþ inn þurh ðæt nearwe geat intrate per angustam portam, 7, 13: Ps. Th. 117, 19.
miltsian
To have or take pity upon a person ⬩ shew mercy ⬩ be merciful ⬩ pity
Entry preview:
Gebróðru, miltsige eów God, Homl. Th. ii. 158, 24. Eálá! ðú man, miltsa ðé, L. E. I. pref.; Th. ii. 394, 30. Miltsa mé miserere mei, Mk. Skt. 10, 48. Miltsa eallum ðínum wiðerwinnum, and ágyld gód for yfele, Homl. Th. ii. 344, 2.