Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rǽd-líc

(adj.)
Grammar
rǽd-líc, adj.
Entry preview:

Tó smeágenne wið his witan hwet heom eallum rǽdlícost þúhte, Chr. 1006; Erl. 141, 4

weorold-wísdóm

(n.)
Grammar
weorold-wísdóm, es; m.
Entry preview:

Secular knowledge, science, learning Ða dohtor befæste se fæder tó láre, ðæt heó on woruldwýsdóme wǽre getogen æfter Grécisre úðwýtegunge and Lǽdenre getingnysse, Homl. Skt. i. 2, 20.

efen-weorþ

(adj.)
Grammar
efen-weorþ, <b>efen-weorþ,</b> -wirþe; adj.
Entry preview:

Hé ꝥ bysceopsetl efenwyrðum (efenwyrðe, v. l.) dǽdum his hádes heóld episcopalem cathedram condignis gradu actibus seruat, 5, 12; Sch. 632, 3

be-ceápian

(v.)

to sellto buypurchase

Entry preview:

Hí mid heora feore þæt heofenlice ríce beceápodon, 476, 15. Ne beceápige hé mid his sáwle ðæs líchaman gesundfulnysse, 474, 26. Hæfde Zacheus beceápod heofonan ríce mid healfum dǽle his ǽhta, 582, 7

níd-niman

(v.)
Grammar
níd-niman, pp. -numen

To take by forceravish

Entry preview:

To take by force, ravish Ðeáh heó nýdnumen (neád-, MS. B.) weorðe, þolige ðæra ǽhta, búton heó fram ðam ceorle wille eft hám ongeán and nǽfre eft his ne weorðe, L. C. S. 74 Th. i. 416, 13

Linked entries: níd-nǽman niman

fercung

(n.)
Grammar
fercung, e; f.

Provisionsfood

Entry preview:

Provisions, food Heó nolde his sanda brúcan . . .: ac heó hæfde gebróht on hire þínene fǽtelse hire fercunge non potero manducare ex his quae mihi praecipis tribui . . .; ex his autem quae mihi detuli manducabo, Hml. A. 110, 272

Linked entry: fercian

be-hwerfan

(v.)
Entry preview:

Hí hæfdon behwyrfed heora gestreón on gym-stánum . . .

mægen-leás

(adj.)
Grammar
mægen-leás, adj.

Without strengthpowerlessweakfeeble

Entry preview:

Seó sáwul, gif heó næfþ ða hálgan láre, heó biþ ðonne weornigende and mægenleás, Homl. Th. i. 168, 33. Icel. megin-lauss.]

leásere

Grammar
leásere, <b>; II.</b>
Entry preview:

Heó ongan lǽran þone leásere, Shrn. 47, 5. Add

stunian

(v.)
Entry preview:

Add Stunað heó wið attre, Lch. iii. 36, 7

scúfan

(v.)
Grammar
scúfan, scéufan, sceófan; p. sceáf, pl. scufon, sceufon, sceofon; pp. scofen, sceofen
Entry preview:

Hý (Adam and Eve) scofene wurdon on gewinworuld, 153, 20 ; Gú. 828. to shove, push, cause to move (without notion of violence) Hí scufon út heora scipu and gewendon heom begeondan sǽ, Chr. 1048 ; Erl. 180, 15 : Beo.

un-glæd

(adj.)
Grammar
un-glæd, adj.

Dullcheerless

Entry preview:

Dull, cheerless Swá eác se súþerna wind hwílum miclum storme gedréfeþ ða sǽ ðe ǽr wæs smylte wedere glæshlútra on tó seónne; ðonne heó swá gemenged wyrð mid ðan ýðum, ðonne wyrþ heó swíþe hraðe ungladu, þeáh heó ǽr gladu wǽre on tó lócienne si mare volvens

seócness

(n.)
Grammar
seócness, e; f.
Entry preview:

Sickness, illness, disease Ðæt God wolde sendan ærest hungor and ádla on manna ceáp, ǽr ðæt fýr cóme on heó, and heó mid mislícre seócnesse æt mannum genyman. Wulfst. 209, 30. v. deóful-, fylle-, lifer-, mód-, mónaþ-, ofer-, wæter-seócness

lata

Entry preview:

For the passage substitute Þeáh þe heó þæs bearnes lata wǽre, heó þonne Gode (þæs bearnes MS., but see Latin) nóht lata ne wæs erat tarda soboli, sed non tarda Deo Archiv cxxii. 248, 20-22; Bl. H. 163, 8

mægden-lic

Entry preview:

Onféng heó þis bebod ꝥ ; heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicere wísan oððe merwelicre mandatum accepit, ut nihil ultra leve et puellare ageret Gr. D. 287, 20. Gesáwon hí cuman mycel mǽdenlic werod, Hml. S. 7, 251. Add

hilfe

(n.)
Grammar
hilfe, es; n.
Entry preview:

Ðá þá se Gota mid eallum his mægene heów . . . þá fǽringa rǽsde forð ꝥ ísen of þám hylfe (manubrio) . . .

Linked entries: hylfe helfe

in-geþóht

(n.)
Entry preview:

conscience Þá gewordenum þám ǽrmergene heó wearð on hire ingeþóhte (geþóhte, v. l.) áfyrhted for þon þe heó þá þurhtogenan lustas on hire líchaman gefremede cum mane facto conscientiam deterreret perpetrata carnis delectatio, Gr.

Linked entry: in-gehygd

for-lǽran

Entry preview:

Far nú geond þǽra manna hús ðe þú mid þínum drýcræfte forlǽrdest, and gebíg hí eft tó heora Drihtne, Hml. Th. ii. 418, 16. Þá beswác deófol and forlǽrde his (Adam's) wíf, and heó hine, Wlfst. 9, 8. Þæt nǽnig eów forlǽre (seducat), Mt. R. 24, 4.

híred-mann

Entry preview:

Norðhymbra útlagodon heora eorl Tostig, and ofslógon his híredmenn, Chr. 1064; P. 190, 15. Similar entries v. híred; IV. Se cyningc ábræc intó þám búre þǽr heó inne læg, and hét his hýredmen ealle áweg gán, Ap. Th. 2, 1

meahte-líce

(adv.)
Entry preview:

Heó ðone migðan mihtelíce gebét, Lch. i. 222, 4. Add