úte
Entry preview:
Þá þe ǽr úte óþra ðeóda anwalda girndon, him þá gód þúhte þǽr hié mehten hié selfe æt hám wið ðeówdðm bewerian domesticis malis circumventi externis inhiare desistunt, abjiciuntque spem dominationis imminente periculo servitutis, Ors. 3, l; S. 98, 2
ACAN
To AKE ⬩ pain ⬩ dolere
Entry preview:
To AKE, pain; dolere Gif mannes midrif [MS. midrife] ace if a man's midriff ake, Herb. 3,6; Lchdm. i. 88, 11: Herb. Cont. 3, 6 ; Lchdm. i. 6; 3, 6. Acaþ míne eágan my eyes ake, Ælfc. Gr. 36, MS. D; [mistiaþ = acaþ, Som. 38, 48]; dolent mei oculi, Mann
weorc-weorþ
Entry preview:
Capable of work Þonne is æt Farresheáfde . xvi. weorcwurðe men and viii. iunge men . . . æt Geácesleá þrytténe wépmen weorcewyrþe and v. wimmen and æhta geonge men, C. D. B. iii. 367, 15-35. Weorcwyrþra manna, Verc. Först. 158, 20
á-teón
to draw (out), ⬩ to protract ⬩ to deal with, ⬩ to treat a person ⬩ to employ property ⬩ time ⬩ talents
Entry preview:
Þá ǽhta Steóh hú þé lícige. Hml. S. 9, 44. Hiá hit átuge yfter hira dege swé hit him rehtlicast wére ... sué huelc swé lífes sié ágefe ðet feoh and áteé sue hit soelest sié. Cht. Th. 465, 22, 33. Áteón, 466, 6.
drenc-horn
A drinking-horn ⬩ potōrium cornu
Entry preview:
A drinking-horn; potōrium cornu Ic geann into ðære stówe ðone drenc-horn ðe is ǽr [MS. ér] æt ðam híréde gebohte I give to that place the drinking-horn which I formerly bought from the brotherhood, Cod. Dipl. 722; Kmbl. iii. 361, 31
hergung
Entry preview:
hearmum þe ǽr þám gedón wǽre ǽr ꝥ frið geset wǽre, man eall onweig lǽte, Ll.
Ælfréd
Alfred ⬩ Alfrédus ⬩ Alfred the Great
Entry preview:
We have undoubted evidence of the date of Alfred's Anglo-Saxon translation of Gregory's Pastoral Care, for the king thus speaks of archbishop Plegmund, — Ic hie geliornode æt Plegmunde mínum ærcebiscepe I learnt it from Plegmund my archbishop, Introduction
swínen
Entry preview:
[Æt] swýnenan and æt sceáplican and æt fearlican suouetaurilia, 11, 187. Add
fearr-lic
Entry preview:
Of a bull [Æt] swýnenan and æt sceáplican and æt fearłc ( = fearlican) suovetaurilia, An. Ox. 11, 187
Linked entry: fear-lic
cancer-hæbern
Entry preview:
A crab-hole; caverna, cavernula D
Linked entry: cancer
æsc-berend
A spear or lance-bearer ⬩ a soldier ⬩ hastifer
Entry preview:
A spear or lance-bearer, a soldier; hastifer Eorre æscberend the fierce spear-bearer, Andr. Kmbl. 93; An. 47: 2153; An. 1078. Ealde æscberend the old spear-bearer, 3072; Au. 1539
æsc-þrote
ASH-THROAT ⬩ vervain ⬩ verbenaca ⬩ verbena officinalis
Entry preview:
ASH-THROAT, vervain; verbenaca, verbena officinalis, Prior, p. 242: vocabularies give the Lat. feiula the fennel-giant, but verbenaca vervain seems more probable from the following quotations, — Herba uermenaca [ = verbenaca. Herb. 4, = verbenaca: Lat
cirr
Entry preview:
Bestǽlon hié hié upp æt sumum twám cirron (cyrrum, v. l.), æt óþrum cierre (cyrre, v. l. ) beeástan Wæced, and æt óþrum cierre æt Portlocan, 918; P. 98, 26-29. Add
Twi-fyrd
Entry preview:
Twyford, a place-name occurring more than once in England and meaning double ford On ðære stówe ðe is cweden Æt Twyfyrde in loco qui dicitur Ad Twifyrde, quod significat, ad duplex vadum, Bd. 4, 28; S. 606, 5. Æt Twyfyrde, Cod. Dip.
scír-gesceatt
Entry preview:
The properly of a see Æðelríc bisceop grét freóndlíce Æðelmǽr: and ic cýðe ðæt mé is wana æt ðam scýrgesceatte ðus micelys ðe míne foregengan hæfdon . . . Ðises ys ealles wana .xxxiii. hída of ðám hídun ðe óðre bisceopas ǽr hæfdon intó hyra scýre.
Linked entry: ge-sceatt
þrymm
ge-gilda
Entry preview:
Syndon ðis ðá forword þe . . . þá gegyldan gecoren habbað . . . æt ǽlcon gegyldan ǽnne peningc . . . æt twám gegyldum ǽnne brádne hláf . . . sceóte ǽlc gegylda ǽnne gyldsester fulne clǽnes hwǽtes, Cht. Th. 605, 17-606, 8.
werian
Entry preview:
To remain, continue, live Ic cýðe eów, ðæt ic wylle ðæt Giso bisceop weryge on his lande æt Chyw ælswó hys foregenga ætforen him ǽr dyde sciatis me uelle quod Giso episcopus possideat terram suam apud Chyw sicut fecerunt praedecessores sui, Cod.
ǽtrian
To poison ⬩ envenom ⬩ venenare
Entry preview:
To poison, envenom; venenare For ǽtredum gescotum from poisoned arrows, Ors. 3, 9; Bos. 68, 38; MS. C
frum-cirr
Entry preview:
Æt frumcirre . . . æt óðrum cirre . . . æt þriddan cirre, Ll.