Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ceorl

Entry preview:

Swylce hit nán pleoh ne sý ꝥ se preóst libbe swá swá ceorl, Ll. Th. ii. 344, 18. þæt mæssepreóst lybbe his líf swá swá ceorl, Wlfst. 269, 29. <b>II d.</b> as a term of contempt?

ge-rísan

(v.)
Grammar
ge-rísan, to be fitting. [In line 11 2. gerise bet.]
Entry preview:

. :-- Siled bodo ðǽm geríses bodage dat praecepta quibus debeant praedicare, Lk. p. 6, 14. Gehriseð (giríseif, R. ) mé geonga, Lk. L. 13, 33 : 17, 25. Ill bb. with acc. and infin. Ðás gerás geðrouia Críst haec oportuit pati Christum, Lk. L.

frignan

(v.)
Entry preview:

L.) hine of ðissum worde interrogare eum de hoc uerbo, Lk.

leóf

(n.)
Entry preview:

La leóf nele hé gelýfan mínum wordum long ago 1 knew him, Sir ... Ah! Sir, he will not believe my words, Glostr. Frag. 2, 10, 19. leóf O Lord, Gen. 18, 23, 25, 28, 30, 31.

ampella

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>ampelle</b> (-olle, -ulle), an; f. A bottle, flask Cróges oþþe ampellan lenticule, Wrt. Voc. ii. 94, 26: 52, 62. Se wer bletsode ele on ánum fæte þe wé anpolan hátaþ . . . on ánre glæsenan anpollan, Hml.

ge-hírsum

Entry preview:

Take here <b>ge-hýrsum</b> in Dict. and add: obedient Hé wearð gehýrsum tó þí þæt hé willes deáð þrowade factus obediens usque ad mortem R. Ben. 26, 15 : 126, 8.

Linked entry: ge-hýrsum

hós

(n.)
Grammar
hós, a bramble.
Entry preview:

Substitute: <b>hos,</b> pl. hossas and (?) hosa a shoot, tendril Hos butrus (cf. cyprus, arbor est habens . . . butros sicut erba pratorum, Ld. Gl. H. 90, col. 2), Wrt. Voc. i. 285, 27: ii. 11, 56.

ge-metan

Entry preview:

Th. i. 226, 12. to apportion by measure Gemet ꝥte metende gié biðon eft gemeten iúh bið, Lk. L. 6, 38. (Goth, ga-mitan: O. H. Ger. ge-mazzon.)

hróf

Entry preview:

L. 12, 3. Ofer hrófa, Mt. L. 10, 27. <b>I d.</b> where a part represents the whole(?) a house v. hrófleás; <b>II. II.

ge-ceósan

Entry preview:

forlét, 46, 22), Ll.

ge-irnan

(v.)
Entry preview:

Take here <b>ge-yrnan</b> in Dict., and add: <b>A.</b> intrans. to run, run about Giiorniað discurrent, Rtl. 86, 36. Geurnun (currebant) tuége ætgæðre, Jn. L. R. 20, 4. <b>I a.

Linked entries: ge-urnen ge-yrnan

ge-ládian

(v.)
Entry preview:

Add: to make lád (q. v.) Gif hé ládian wille, geládige be dǽde mǽðe, swá mid þrifealdre, swá mid ánfealdre láde, Ll. Th. i. 346, 14.

el-þeódgian

(v.)
Grammar
el-þeódgian, -þeódian; p. ode
Entry preview:

To be in foreign parts, to travel to or live in a foreign land Foerde fearr ł ellðiódegde peregre profectus est, Mt. L. 21, 33. Ellðeódigde ł fearr færende wæs, Lk. L. 15, 13. Ellðiódade, Mk. L. 13, 34.

Linked entries: -þeódgian -þeódgian

ge-swígan

(v.)
Grammar
ge-swígan, p. de.
Entry preview:

Ne mæghton word his getéla and gesuígdon (tacuerunt), Lk. L. 22, 26. not: to break silence, to keep silent, v. ge-swígung Gif ðás gesuígas, stánas clioppogað, Lk.

inne

Entry preview:

Ll. Th. i. 198, 26. On ǽghwylcne þe þǽr inne cóm, Jud. 50. Þǽr inne fealh secg, B. 2226. <b>B.</b> as preposition (following case) :-- Ánn On ꝥ hús þe heó hié inne reste, Bl. H. 147, 2

geond-stredan

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>geond-stregdan, geond-strédan;</b> p. stregde, geond-strédde; pp. geond-stregd, -stréd To strew about, scatter about or over Ic geondstregde (-stréde, v. l.) spargo, Ælfc. Gr.

olfend

(n.)
Entry preview:

Add: <b>olfend,</b> es; n.: <b>olbenda,</b> an; m.: <b>olfende,</b> an ; f. Se olfend, Lk. 18, 25. Olbend, Mt. R. 19, 24. Þá cóm ðǽr yrnan sum olbænda, Shrn. 135, 33.

wel

(adv.; int.)

Wellwellprosperouslywellmuchthoroughlyfreelywellproperlywellveryquitethoroughlyveryquitewellah

Entry preview:

Gl. 512, 18. interjection well, ah Wel heu Germ. 388, 11. Hé cwæð mid wópe; wel , Basilius, gif ðú sylf noldest, nǽre ðú git forðfaran. Homl. Skt. i. 3, 627. Wel , mín Drihten, hwæt ic hér nú hreówlíce hæbbe gefaren 23, 575.

Linked entry: BET

ge-hreósan

Entry preview:

<b>la.

Éua

(n.)
Grammar
Éua, æ; f.
Entry preview:

Lat: Éve, Éfe, an; f. Eve; Hēva Éua, ðæt is ; forðanðe heó is ealra libbendra módor Hēva, id est vīta; eo quod māter esset cunctōrum vīventium, Gen. 3, 30. Be Éuan his gemæccan by Eve [Hēvam] his wife, 4, 1. Éua, Homl. Th. i. 16, 27.

Linked entry: Éfe