weorþung-dæg
Entry preview:
add: a festival Swá oft swá hit ǽnige freólsdagas beón, Sunnandagas oððe mæssedagas oððe þyllice wurðingdagas þe wé hátað templhálgunga, forlǽten wé ǽlc óðer wurc, Nap. 68
rétend
One who cheers; or ;comforts
Entry preview:
; One who cheers; or ;comforts; Wǽron wé oft gemyngode ðæt wé sceoldan beón wudewena helpend and steópcilda árigend and earmra rétend and wépendra fréfriend, Wulfst. 257, 4
ofer-glenged
Over-ornamented, too much adorned
Entry preview:
Over-ornamented, too much adorned Ne mót nán preóst beón on his girlum tó ranc, ne mid golde oferglæncged, L. Ælfc. P. 49; Th. ii. 386, 10
HÝF
A HIVE
Entry preview:
Wið ðæt beón æt ne fleón genim ðás ylcan wyrte ðe wé veneriam nemdon and gehóh tó ðære hýfe ðonne beóþ hý wungynde that bees may not fly away, take this same plant that we called veneria and hang it to the hive, then will they be stationary, Herb. 7,
út-weard
Entry preview:
Forth, outside, out of doors Swá hí gedón hæbbon swá beón hí on ofeste útweard ubi perfectum habuerint opus suum cum summa festinatione egrediantur foras, Chrd. 31, 29: 31
bracan
To break, bruise ⬩ bray in a mortar, to beat up ⬩ conterere ⬩ contundere
Entry preview:
To break, bruise or bray in a mortar, to beat up conterere contundere Ðá sceolon beón ele bracene then shall they be beaten up with oil, Lev. 6, 21
á-scirian
Entry preview:
Ne geþafa þú ꝥ ic beó fram ðé áscired, 15, 72. Hé trúwode þæt hé nǽre áscyred fram martirdóme þæs hálgan weres, Hml. Th. ii. 310, 28. Ꝥ hé wurðe ne beó ꝥ hé beó þanon áscyred non talis qui mereatur proici, R. Ben. 108, 22.
sam-mǽle
Agreed, come to an agreement
Entry preview:
Agreed, come to an agreement Gif hý ðonne ǽlces þinges sammǽle beón if they then be agreed in everything, L. Edm. B. 6 ; Th. i. 254, 19. Ðæt dóm stande ðár þegenas sammǽle beón, L. Eth. iii. 13 ; Th. i. 298, 3.
Linked entry: sam-
an-leofa
food ⬩ nourishment ⬩ victus ⬩ cibus ⬩ a gift ⬩ alms ⬩ wages ⬩ stips
Entry preview:
food, nourishment; victus, cibus Beón beraþ árlícne anleofan bees carry delicious food, Frag. Kmbl. 36; Leás. 20. a gift, alms, wages; stips, Ælfc. Gl. 4; Som. 55, 105
Linked entry: big-leofa
glíw-georn
Entry preview:
Eager for amusement, fond of jesting or minstrelsy Bisceopum gebyreð ꝥ hí ne beón tó glíggeorne, ne hunda ne hafeca hédan tó swýðe, Ll. Th. ii. 316, 29
týn
Entry preview:
Hí man tý ꝥ hí góde bæcystran beón, Chrd. 19, 18. Týn heora láreówas hí erudiantur a magistris, 58, 4. Týd[e] cati, An. Ox. 56, 159. Add
á-mǽran
Entry preview:
To make famous, celebrate Ongan se hlísa swá myccles mægenes feor and wíde beón ámǽred coepit tantae virtutis fama longe lateque crebrescere, Gr. D. 206, 24. [Goth. us-mérjan diffamare.]
Linked entry: -mǽran
on-þweán
to wash, cleanse by washing
Entry preview:
Gif gé willaþ onþwegene beón si vultis ablui, Bd. 2, 5; S. 507, 16
Linked entry: þweán
wel-willende
of good will ⬩ benevolent ⬩ benignant ⬩ kind
Entry preview:
Wynsum ús byð ðæt wé welwyllende beón 10, 267. Gebyreþ ðætte sume, ða ðe welwillende beóð, on monegum weorcum unfæste beóð ongietene contigit, ut quidam cum cordis innocentia in nonnullis suis actibus infirmi videantur Past. 34; Swt. 235, 17.
GÁN
To go ⬩ come ⬩ walk ⬩ happen ⬩ īre ⬩ grădi ⬩ evĕnīre
Entry preview:
He on flet gǽþ he walks in the court, Beo. Th. 4075; B. 2034. Gǽþ á wyrd swá hió sceal fate goes ever as it must, Beo. Th. 915; B. 455. Hí gáþ they go, Andr. Kmbl. 3328; An. 1667.
feánes
Fewness ⬩ paucĭtas
Entry preview:
Fewness; paucĭtas Seó feánes nýdde ðara sacerda ðæt in bisceop beón sceolde ofer tú folc paucĭtas sacerdōtum cōgēbat ūnum antistĭtem duōbus pŏpŭlis præfĭci, Bd. 3, 21; S. 551, 33
ge-upped
Revealed
Entry preview:
Revealed Ne mihte Scs Neotus behýdd beón ðá ðá God hine geupped habben wolde St. Neot could not be hid when God would have him revealed, Shrn. 12, 15
Linked entry: uppan
ge-eástrian
Entry preview:
To put after Easter Fram septuagesima oð fifténe niht beón geeástrode (until fifteen days after Easter; cf. fram septuagesima oð fífténe niht ofer Eástran, 118, l), Wlfst. 208, 24
hálig-wæcca
One who observes vigils
Entry preview:
One who observes vigils Beón eáðmóde and ælmysfulle and háligwæccan ut humiles simus et eleemosynis largi et sanctarum vigiliarum studiosi, L. Ecg. P. 4, 64; Th. ii. 224, 27
Linked entry: wæcca
wilde
Having power ⬩ powerful ⬩ strong
Entry preview:
Beó á seó mildheortnys wyldre ðonne se rihta dóm semper superexaltet misericordiam judicium R. Ben. 118, 27. Ðæt ðæt gesceád beó wylldre ðonne seó yfele gewilnung, Basil admn. 3; Norm. 40, 3.