Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

HÝF

(n.)
Grammar
HÝF, e; f.

A HIVE

Entry preview:

Wið ðæt beón æt ne fleón genim ðás ylcan wyrte ðe wé veneriam nemdon and gehóh tó ðære hýfe ðonne beóþ hý wungynde that bees may not fly away, take this same plant that we called veneria and hang it to the hive, then will they be stationary, Herb. 7,

Linked entries: híf héf

á-scirian

(v.)
Entry preview:

Ne geþafa þú ꝥ ic beó fram ðé áscired, 15, 72. Hé trúwode þæt hé nǽre áscyred fram martirdóme þæs hálgan weres, Hml. Th. ii. 310, 28. Ꝥ hé wurðe ne beó ꝥ hé beó þanon áscyred non talis qui mereatur proici, R. Ben. 108, 22.

sam-mǽle

(adj.)
Grammar
sam-mǽle, adj.

Agreed, come to an agreement

Entry preview:

Agreed, come to an agreement Gif hý ðonne ǽlces þinges sammǽle beón if they then be agreed in everything, L. Edm. B. 6 ; Th. i. 254, 19. Ðæt dóm stande ðár þegenas sammǽle beón, L. Eth. iii. 13 ; Th. i. 298, 3.

Linked entry: sam-

GÁN

(v.)
Grammar
GÁN, to gánne; ic gá, ðú gǽst, he gǽþ; pl. gáþ; p. ic he eóde, ðú eódest; pl. eódon; imp. gá, pl. gáþ; pp. gán; v. n. [the conjugation is formed from two roots, the past tense being from root i; cf. Gothic iddja];

To go ⬩ come ⬩ walk ⬩ happen ⬩ īre ⬩ grădi ⬩ evĕnīre

Entry preview:

He on flet gǽþ he walks in the court, Beo. Th. 4075; B. 2034. Gǽþ á wyrd swá hió sceal fate goes ever as it must, Beo. Th. 915; B. 455. Hí gáþ they go, Andr. Kmbl. 3328; An. 1667.

wel-willende

(adj.)
Grammar
wel-willende, adj. (ptcpl.)

of good will ⬩ benevolent ⬩ benignant ⬩ kind

Entry preview:

Wynsum ús byð ðæt wé welwyllende beón 10, 267. Gebyreþ ðætte sume, ða ðe welwillende beóð, on monegum weorcum unfæste beóð ongietene contigit, ut quidam cum cordis innocentia in nonnullis suis actibus infirmi videantur Past. 34; Swt. 235, 17.

an-leofa

(n.)
Grammar
an-leofa, an; m.

food ⬩ nourishment ⬩ victus ⬩ cibus ⬩ a gift ⬩ alms ⬩ wages ⬩ stips

Entry preview:

food, nourishment; victus, cibus Beón beraþ árlícne anleofan bees carry delicious food, Frag. Kmbl. 36; Leás. 20. a gift, alms, wages; stips, Ælfc. Gl. 4; Som. 55, 105

Linked entry: big-leofa

glíw-georn

(adj.)
Grammar
glíw-georn, adj.
Entry preview:

Eager for amusement, fond of jesting or minstrelsy Bisceopum gebyreð ꝥ hí ne beón tó glíggeorne, ne hunda ne hafeca hédan tó swýðe, Ll. Th. ii. 316, 29

týn

Entry preview:

Hí man tý ꝥ hí góde bæcystran beón, Chrd. 19, 18. Týn heora láreówas hí erudiantur a magistris, 58, 4. Týd[e] cati, An. Ox. 56, 159. Add

út-weard

(adv.)
Grammar
út-weard, ; adv.
Entry preview:

Forth, outside, out of doors Swá hí gedón hæbbon swá beón hí on ofeste útweard ubi perfectum habuerint opus suum cum summa festinatione egrediantur foras, Chrd. 31, 29: 31

bracan

(v.)
Grammar
bracan, p. bróc, pl. brócon, pp. bracen

To break, bruise ⬩ bray in a mortar, to beat up ⬩ conterere ⬩ contundere

Entry preview:

To break, bruise or bray in a mortar, to beat up conterere contundere Ðá sceolon beón ele bracene then shall they be beaten up with oil, Lev. 6, 21

ge-férrǽden

Entry preview:

. ¶ on sumes geférrǽ-denne beón (habban) to be (have as) a person's companion, associate, & c. :-- Þ hé sceolde woroldlicum wǽpnum onfón and on cininges ðegna geférrǽdenne beón, Bl. H. 213, 3: 211, 23.

ge-heald

(n.)
Grammar
ge-heald, ge-hæld.
Entry preview:

</b> in a personal sense, a protector, guardian :-- Francena kyning and Wyllelm eorl sceoldon beón his geheald, Chr. 1071; P. 206, 23. Þæt mynster beó þám bisceope underþeód, and hé beó þǽrtó geheald and mund, Cht. Th. 391, 17.

feánes

(n.)
Grammar
feánes, -ness,e ; f.

Fewness ⬩ paucĭtas

Entry preview:

Fewness; paucĭtas Seó feánes nýdde ðara sacerda ðæt in bisceop beón sceolde ofer tú folc paucĭtas sacerdōtum cōgēbat ūnum antistĭtem duōbus pŏpŭlis præfĭci, Bd. 3, 21; S. 551, 33

ge-eástrian

(v.)
Grammar
ge-eástrian, p. ode
Entry preview:

To put after Easter Fram septuagesima oð fifténe niht beón geeástrode (until fifteen days after Easter; cf. fram septuagesima oð fífténe niht ofer Eástran, 118, l), Wlfst. 208, 24

hálig-wæcca

(n.)
Grammar
hálig-wæcca, an; m.

One who observes vigils

Entry preview:

One who observes vigils Beón eáðmóde and ælmysfulle and háligwæccan ut humiles simus et eleemosynis largi et sanctarum vigiliarum studiosi, L. Ecg. P. 4, 64; Th. ii. 224, 27

Linked entry: wæcca

ge-upped

(v.)
Grammar
ge-upped, part.

Revealed

Entry preview:

Revealed Ne mihte Scs Neotus behýdd beón ðá ðá God hine geupped habben wolde St. Neot could not be hid when God would have him revealed, Shrn. 12, 15

Linked entry: uppan

á-mǽran

(v.)
Grammar
á-mǽran, p. de
Entry preview:

To make famous, celebrate Ongan se hlísa swá myccles mægenes feor and wíde beón ámǽred coepit tantae virtutis fama longe lateque crebrescere, Gr. D. 206, 24. [Goth. us-mérjan diffamare.]

Linked entry: -mǽran

on-þweán

(v.)

to wash, cleanse by washing

Entry preview:

Gif gé willaþ onþwegene beón si vultis ablui, Bd. 2, 5; S. 507, 16

Linked entry: þweán

wilde

(adj.)
Grammar
wilde, adj.

Having power ⬩ powerful ⬩ strong

Entry preview:

Beó á seó mildheortnys wyldre ðonne se rihta dóm semper superexaltet misericordiam judicium R. Ben. 118, 27. Ðæt ðæt gesceád beó wylldre ðonne seó yfele gewilnung, Basil admn. 3; Norm. 40, 3.

for-berstan

(v.)
Grammar
for-berstan, he -birsteþ; p. -bærst, pl. -burston; pp. -borsten

To break ⬩ burst asunder ⬩ fail ⬩ contĕri ⬩ dirumpi ⬩ exstingui

Entry preview:

Wæs him beót forborsten their threat failed, Cd. 4; Th. 5, 11; Gen. 70

Linked entry: a-berstan