Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mín

(adj.; pronoun.)
Grammar
mín, adj. pron.

Minemy

Entry preview:

Nimaþ mín geoc ofer eów, Mt. Kmbl. 11, 29. Míne fearras and míne fuglas synt ofslegene, and ealle míne þing synt gearwe, 22, 4. Mid lyre ealra þinga mínra, Coll. Monast. Th. 27, 1. Hú gelýfe gé mínum wordum, Jn. Skt. 5, 47.

be-swícan

(v.)
Grammar
be-swícan, bi-swícan; ic -swíce, ðú -swícest, -swícst, he -swíceþ, -swícþ, pl. -swícaþ; p. -swác, pl. -swicon; pp. -swicen; v. a. [be by, swícan to deceive]

To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evadedecipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere

Entry preview:

Ðæt eów beswícþ hoc vos scandalizat? Jn. Bos. 6, 61: Mt. Bos. 18, 6. Ða ðe þohton beswícan færelde míne qui cogitaverunt supplantare gressus meos, Ps. Spl. 139, 5.

Linked entries: be-swác bi-swícan

ge-niman

(v.)
Grammar
ge-niman, -nyman, -nioman; he -nimeþ, -nimþ; p. -nam, -nom , pl. -námon, -nómon; imp. -nim, pl. -nimaþ; subj. p. -náme, pl. -námen; pp. -numen

To take, take up, take away, assume, receive, accept, obtain, comprehend, enter intosūmĕre, tollĕre, auferre, assūmĕre, accĭpĕre, nancisci, comprehendĕre, inīre

Entry preview:

Genimaþ eów árlíce lác tollĭte hostias, Ps. Th. 95, 8. Búton hwá þurh flánes flyht fyl genáme unless any one through an arrow's flight obtained his fall, Byrht. Th. 133, 57; By. 71.

sweart

(adj.)
Grammar
sweart, adj.
Entry preview:

Eów is hám sceapen sweart sinnehte, Exon. Th. 142, 26; Gú. 650. Da þeóstre ðære sweartan nihte. Bt. 4; Fox 6, 34. Ðære sweartan helle grund. Cd. Th. 22, 24; Gen. 345. Se ðe on þýstre færeþ, on sweartre niht. Exon. Th. 54, 23 ; Cri. 873.

Linked entries: swart swertling

wunung

(n.)
Grammar
wunung, e; f.

dwellinglivinga dwellinghabitationplace to live inbeingexistenceliving

Entry preview:

Gé begeáton eów ðeósterfulle wununga, Homl. Th. i. 68, 5. Geleáffulle menn gearwiaþ clǽne wununga on heora heortum Criste sylfum, Blickl. Homl. 73, 12. being, existence, living.

Linked entry: wunian

á-firran

(v.)
Entry preview:

Ðæt hié ne sién ðǽm ingeðonce áfierrede (-firrede, v. l. ), Past. 139, 5. prepo-sition Ic áfyrre ( auferam ) yfel wilddeór and gewinn fram eów, Lev. 26, 6. Hé áfierð fram ús ǽlc gefeoht, Ps. Th. 45, 8. Ðá áfirrað ( elongant) hié from ðé, Ps.

ge-unnan

Entry preview:

Ic wille eówres geunnan eów, on þá gerád þe gé mé geunnan mínes, Ll. Th. i. 196, 18: 330, 12. (2 a) with gen. of pron. representing a clause. Cf. Crístes gespelian þe crístendóm and cynedóm healdaþ þá hwíle þe þæs God geann, Ll. Th. i. 350, 4.

ge-wǽcan

Entry preview:

Wǽron hié mid meteliéste gewǽhte, Chr. 894; P. 295, 2. of the effect of ill-treatment Hí eów tó deáðe gewǽcað morte vos adficient, Hml. Th. ii. 542, 17.

glæd

(adj.)
Grammar
glæd, adj.
Entry preview:

D. iii. 60, 8. (3 a) well-disposed towards (wiþ) :-- Mín Drihten hine gedó glædne wið eów Deus meus faciat vobis eum placabilem, Gen. 43, 14. glad on account of a particular circumstance. the circumstance given in the context Heródes geséne ðone Hǽlend

of-teón

(v.)
Grammar
of-teón, pp. -togen and -tigen.

to withdrawto take away what a person has, deprive a person of anythingto withhold, keep back, deny a person anythingabstrahere

Entry preview:

Gif wê Godes láre eów ofteóþ, 554, 18. Hond feorhsweng ne ofteáh the hand refused not to strike a fatal stroke, Beo. Th. 4972; B. 2489 : 3045; B. 1520.

ferian

(v.)
Grammar
ferian, ferigan, ferigean, fergan; to ferianne; p. ode, ede; pp. od, ed [fer = fær a journey] .

to carryconveybearleadconductferreportārevehĕrededūcĕreafferreto betake oneself tose gerĕreversērito godepartvehiīre

Entry preview:

Feriaþ mid éow of ðære eorþan wæstmum afferte nōbis de fructĭbus terræ, Num. 13, 21. He wæs fered on heofen ferēbātur in cælum, Lk.

Linked entries: fergan ferigan fergan

FRIÞ

(n.)
Grammar
FRIÞ, fryþ, es; m. n.

Peacefreedom from molestationsecurity guaranteed by law to those under special protectionagreementtruceleaguepaxtūtēlarefŭgium

Entry preview:

Icel. fyrirgöra fé ok friði = to be outlawed]: agreement, truce, league; pax, tūtēla, refŭgium Ðæt ðú wille niman friþ æt us: we willaþ eów friþes healdan that thou will accept peace from us: we will keep peace with you, Byrht.

GLÆD

(adj.)
Grammar
GLÆD, adj.

shiningbrightgladcheerfuljoyousbrightpleasantkindmildcourteous

Entry preview:

Mín Drihten hine gedó glædne wiþ eów may my Lord make him kind towards you, Gen. 43. 14. Ðæt we ðone Hǽlend hæbben us glædne that we may have the Saviour propitious to us, Th. Chart. 240, 26: Exon. 12 b; Th. 20, 10; Cri. 315

strengðu

(n.)
Grammar
strengðu, (o); indecl. : strengð, e; f.
Entry preview:

Ic eów healde strengðu staþolfæstre, Exon. Th. 31, 3; Cri. 490. In ðære gǽstes strengðu, 40, 14; Cri. 638. Beón wiðmeten ðinre strengðe comparari fortitudini tuae, Deut. 3, 24: Ps. Spl. 38, 14. On strengðe horses, 146, 11.

wyrm

(n.)
Grammar
wyrm, wurm, weorm, es; m.

a reptileserpenta creeping insecta worm

Entry preview:

Ne wirce gé eów náne andlícnissa wurmes ne fisces (reptilium sive piscium), Deut. 4, 18. Hé wyrm ácwealde, hordes hyrde ... Ðæt swurd þurhwód wyrm ... draca morðre swealt, Beo. Th. 1777-1789; B. 886-892. Wyrmas reptilia, Blickl. G1.

Linked entries: weorm wurm

ár

Grammar
ár, honour.
Entry preview:

D. i. 222, 30. mercy, favour, benefit Eów tó nánre áre of no benefit to you, Bl. H. 41, 23. Þan hýréde tó áre and hire sáwle to reste, Cht. Th. 203, 31. Gif hé næfð ðá áre ðe hé on beón mæge si hunc manus misericordiae non commendat, Past. 137, 6.

be-werian

(v.)

prohibitforbidto protectdefend

Entry preview:

Him þæt swíðe hys frýnd beweredon, 4, 26; Sch. 505, 18. with clause Ne wé eów be-werigeat (prohibemus) þæt gé ealle . . . tó ǽfæstnesse gecyrre, Bd. 1, 25; Sch. 55, 13.

dreógan

(v.)
Entry preview:

eów þe ofer*-*drenc dreógað, 46, 15. On gedwimerum þe men on dreógað fela þæs þe hí ná ne sceoldan, Ll. Th. ii. 248, 7. Ne dreáh ic náne óþre dǽda, bútan Dryhtne þás lác offrode, Hml. S. 9, 64. For þen héðenscipe þe hí drugon, Chr. 634; P. 27, 7.

hatian

(v.)
Entry preview:

Eádige beó gé þonne eów men hatiað and éhtað and onhiscaþ, Lk. 6, 22. Wæs þæs wyrmes wíg wíde gesýne . . . hú se gúdsceaða leóde hatode and hýnde, B. 2319.

hyge

(n.)
Grammar
hyge, es; m.

Mindheartsoul

Entry preview:

Dóþ eówre heortan hige hále and clǽne effundite coram illo corda vestra, Ps. Th. 61, 8. Nyllan gé eów on heortan ða hige staðelian nolite cor apponere, 11