grówan
Entry preview:
Geseah hé ánre stówe fæc þám óþrum felda grénre (grówenre, v. l.) uidit unius loci spatium cetero campo uiridius, Bd. 3, 10; Sch. 233, 1. <b>II a.
ge-wríþan
Entry preview:
Mid bendum fæste gewríðan, Hml. S. 23, 179. Man sceall þé fæste gewrídan ǽgder ge handa ge fét, 713. Ðes deófol is gebunden . . ., and ic dó þæt hé andet þæt hé is gewriðen, Hml.
Linked entry: ge-wriþen
ræced
Entry preview:
Con hé sídne ræced fæste gefégan, 296, 7; Crä. 47. In ðæt dimme ræced ( a prison ), Andr. Kmbl. 2618; An. 1310. Reced, Beo. Th. 2479; B. 1237. Hwearf geond ðæt síde reced, 3966; B. 1981. Ðæt ( Hrothgar's hall ) wæs foremǽrost receda, 625; B. 310.
Linked entry: reced
ge-trúwian
to trust ⬩ hope ⬩ confidere ⬩ sperare ⬩ to make a treaty ⬩ sancire
Entry preview:
Th. 118, 147: 51, 6. to make a treaty; sancire Hie getrúwedon on twá healfa fæste frioðuwǽre they confirmed on both sides a fast compact of peace, Beo. Th. 2194; B. 1095
GÓMA
Entry preview:
He ða grimman góman bihlemmeþ fæste togædre he clashes fast together the fierce jaws, Exon. 97 b; Th. 364, 26; Wal. 76
leóhtlíce
Entry preview:
magon fremian bet þonne þá þe beóð on leóðwísan fægre geglenged though our exposition of these matters be slight, they may do more good than those that are prettily ornamented with versification, Ange. viii. 304. 2. without being oppressive or harsh Fæste
hnappian
To slumber, ⬩ sleep, ⬩ doze
Entry preview:
Ne slǽpþ se no fæsðe ac hnappaþ non autem dormire sed dormitare est, Past. 28, 4; Swt. 195, 8. Ac ðonne hnæppiaþ úrebrǽwas palpebræ vero dormitant, 195, 2.
Linked entry: hnæppian
hólunga
In vain, ⬩ to no purpose, ⬩ without cause, ⬩ without intent
Entry preview:
Gif hé hit hólinga dó fæste i geár si casu fecerit, i annum jejunet, L. Ecg. P. iv. 68, 22; Th. ii. 230, 27. Ðære tíde wæs ðæt mǽste wæll geworden on Norþanhymbra þeóde and cyrican.
hwæt-hwega
Entry preview:
L. 6, 7. as adjective Seó cyrice hwæthwugu fæc (sum fæc, v. l.) sibbe hæfde ecclesia aliquantulam ... pacem habuerit, Bd. 1, 8; Sch. 28, 3. On hwæthwuga fata ( g. pl.? or acc. pl.?)
fíf
Entry preview:
Add: adjectival. uninflected Fíf géra fæc quinquennium, An. Ox. 3035: B. 545. Nam hé fíf stánas, Bl. H. 31, 17. with pronoun or indefinite numeral: Þá fíf dysegan, Mt. 25, 3.
grund
Entry preview:
Gl. 262. the solid base or foundation on which a structure is raised Ðý mon sceal fæsðne weal wyrcean, ðý mon áer geháwige ðæt se grund fæsð sié, ðǽr mon ðone grundweall on lecgge, Past. 308, 3.
líc-hama
Entry preview:
Þǽr his líchoma legerbedde fæst swefeþ, B. 1007. Mé is leófre þæt mínne líchaman mid mínne goldgyfan gléd fæðmie, 2651. þǽr þá líchoman lange þráge, heáhfædera hrá, be-heled wǽron, An. 791.
cyne-dóm
royal dominion or power, kingdom, realm ⬩ imperium, regnum, sceptrum, potestas
Entry preview:
We willaþ ðæt án cynedóm fæste stande ǽfre on þeóde we will that one kingship standfast for ever in the nation, L. N. P. L. 67; Th. ii. 302, 8.
Linked entry: cyning-dóm
for-swerian
To FORSWEAR ⬩ to swear falsely ⬩ perjure ⬩ ejūrāre ⬩ pējĕrāre
Entry preview:
Gif hwylc lǽwede man hine forswerige, fæste iv geár if any layman perjure himself, let him fast four years, L. Erg. P. ii. 24; Th. ii. 192, 6, 14. Forsworen perjūrus, Wrt. Voc. 86, 69: Gen. 24, 8.
be-þeccan
To cover, cover over, conceal ⬩ tegere, contegere, operire
Entry preview:
Se wæs beþeaht mid þæce quod erat fæno tectum, Bd. 3, 10; S. 534, note 32: Exon. 117 a; Th. 451, 4; Dóm. 98. Biþeaht covered, Exon. 47 b; Th. 163, 36; Gú. 1004.
ge-leáfful
Full of belief ⬩ believing ⬩ faithful ⬩ holy ⬩ fĭdēlis ⬩ crēdŭlus
Entry preview:
Full of belief, believing, faithful, holy; fĭdēlis, crēdŭlus Heó wundrade hú he swá geleáfful, on swá lytlum fæce, and swá uncýðig, ǽfre wurde gleáwnysse þurhgoten she wondered how he, so full of belief, in so short a space, and so ignorant, could ever
sýfre
Entry preview:
Fæste ðæt mód sýfre jejunet ut mens sobria, Hymn. Surt. 63, 3. Séfre, 2, 32: 27, 17. Mid sýfrum andgyte, Homl. Skt. ii. 23 b, 78. Swá swá Petrus cwæð: 'Beóþ sýfre and wacole' be sober, be vigilant (1 Pet. 5, 8), Homl. Th. ii. 448, 8.
wiþ
Entry preview:
Add Ne scule gé wið hine gebǽran swá swá feónd, Past. 357, 7. (10) add :-- Hé hit hæl swíþe fæste wið his bróðor. Ors. 6, 33; S. 288, 14. (14) add :-- Hé wearð gebolgen mid mycelre hátheortnysse wið þone ǽfæstan wer, Gr.
openian
to open, to become open ⬩ to become manifest ⬩ to open, unclose ⬩ to disclose, manifest
Entry preview:
Openige nú ðín fæðm. Blickl. Homl. 7, 24. Byrgen opnigende (patens) is race heora. Ps. Spl. 5, 10. Openiendum heofonum caelis patentibus, Bd. 4, 9 ; S. 576, 37. Opniendum, Hpt.
loc
A lock ⬩ bolt ⬩ bar ⬩ enclosure ⬩ fold ⬩ A close ⬩ conclusion ⬩ settlement
Entry preview:
Heó héht ða róde in seolfren fæt locum belúcan, Elen. Kmbl. 2051; El. 1027. Locu mandras, caulas, Hpt. Gl. 476, 30. Loca caulas, Coll. Monast. Th. 20, 17. Godes engel undyde ða locu ðæs cwearternes, Homl.
Linked entry: loca