Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FEALDAN

(v.)
Grammar
FEALDAN, ic fealde, ðú fealdest, fylst, he fealdeþ, fylt, pl. fealdaþ; p. feóld, pl. feóldon; pp. fealden [feald a fold]

FOLD up, wrapplĭcāre

Entry preview:

He feóld his fét uppan his bedd collēgit pĕdes suos sŭper lectŭlum, Gen. 49, 32. Fingras feóldon [MS. feóldan] mec fingers folded me, Exon. 107 a; Th. 408, 4; Rä. 27, 7. Ðæt he hine fealde swá swá bóc that it fold itself like a book, Ps. Th. 49, 5

heord-rǽden

Grammar
heord-rǽden, hyrd-rǽden, e; f.

Guardguardianshipcarekeeping

Entry preview:

Hí geswencaþ heora hlaford þurh ymhídignysse heordrǽdene they distress their possessor through solicitude of guarding, 92, 18. Gehwilc hæbbe him betǽhtne engel tó hyrdrǽdene each has an angel assigned to him as guard, i. 516, 32.

Linked entry: hyrd-rǽden

blótan

(v.)
Grammar
blótan, ic blóte, ðú blótest, blétst, he blóteþ, blét, pl. blótaþ; p. ic, he bleót, ðú bleóte, pl. bleóton; pp. blóten; v. a.

To sacrifice, to kill for a sacrificeimmolare, sacrificaresacrificare

Entry preview:

Ongunnon heora bearn blótan feóndum immolaverunt filios suos dæmoniis, Ps. Th. 105, 27: Cd. 138; Th. 173, 5; Gen. 2856. Úre yldran on ðam mónþe bleóton á our forefathers always sacrificed in this month, Hick. Thes. i. 219, 57.

Linked entry: a-blótan

ge-bísgian

(v.)
Grammar
ge-bísgian, l. ge-bisgian, take here <b>ge-bysgian</b> in Dict., and add: — Gebysgian
Entry preview:

occupare, Wülck. Gl. 253, 41. Se Hǽlend wæs gebysgod betwux micelre menigu on ánum wéstene, Hml. Th. ii. 384. 17

ge-bindan

(v.)
Grammar
ge-bindan, ic -binde, ðú -bintst, -binst, he -bint, pl. -bindaþ; p. ic, he -band, -bond, ðú -bunde, pl. -bundon; pp. -bunden [ge-, bindan to bind, tie] 1.

to bindtie uplĭgāreallĭgārevincīreconstringĕreto deceivefallĕre

Entry preview:

; fallĕre He hine on ðære wénunge [wenunge Thorpe] geband he deceived him in that hope, Ors. 3, 7; Bos. 59, 25

Linked entries: ge-bond ge-bunden

be-geótan

(v.)
Grammar
be-geótan, bi-geótan; he -gýt; p. -geát, pl. -guton; pp. -goten, -geten [be, geótan to pour].

to pour outto cast uponto sprinklecoveraspergereto pour intoinfundere

Entry preview:

Mid blóde begoten sprinkled with blood Chr. 734; Th. 76, 18 : Herb. 96, 4; Lchdm. i. 210, 3 : Rood Kmbl. 13; Kr. 7. to pour into; infundere He me láre on gemynd begeát he poured knowledge into my mind Elen. Kmbl. 2494; El. 1248

FLEÓN

(v.)
Grammar
FLEÓN, flión, to fleónne, fliónne; part. fleónde, fliónde; ic fleó, ðú flíhst, flýhst, he flíhþ, flýhþ, pl. fleóþ, flióþ, flýþ; p. ic, he fleáh, ðú fluge, pl. flugon; pp. flogen.

To FLEEescapeavoidfŭgĕreeffŭgĕrevītāreto put to flightroutconquerfŭgārevincĕreTo fly as with wingsvŏlāre

Entry preview:

He flíhþ ða wædle he flees from poverty, Bt. 33, 2; Fox 122, 33. He flýhþ yfla gehwilc he flees every evil, Exon. 62b; Th. 229, 25; Ph. 460: 81a; Th. 305, 3; Fä. 82. Fleóþ his ansýne, ða ðe hine feódan fŭgiant a făcie ejus, qui ōdērunt eum, Ps.

DÓN

(v.)
Grammar
DÓN, to dónne; part. dóende, dónde; ic dó, ðú dést, he déþ, pl. dóþ; p. ic, he dyde, ðú dydest, pl.dydon ; impert., pl. dóþ; subj. , pl. dón, dó; p. dyde, pl. dyden; pp. dón, dén

To DO, make, cause agĕre, facĕre

Entry preview:

He sǽde ðæt he hit náhte to dónne he said that he ought not to do it, Chr. 1070; Ed. 208, 5: 1091; Erl. 227, 13: Mt. Bos. 12, 2: Exon. 26 b; Th. 79, 11; Cri. 1289. Hyt ys alýfed on restedagum wel to dónne licet sabbătis benefacĕre, Mt. Bos. 12, 12.

fintst

(v.)
Grammar
fintst, he fint findest, finds,
  • Bt. Met. Fox 13, 68
  • ;
  • Met. 13, 34
;
Entry preview:

2nd and 3rd pers. pres. of findan

for-wyrst

Grammar
for-wyrst, he -wyrþ

shalt perishperishes

Entry preview:

shalt perish, perishes. Ex. 9, 15: Ps. Lamb. 1, 6;

BEORNAN

(v.)
Grammar
BEORNAN, byrnan; ic beorne, byrne, ðú beornest, beornst, byrnest, byrnst, he beorneþ, beornþ, byrneþ, byrnþ, pl. beornaþ; p. ic, he bearn, barn, born, ðú burne, pl. burnon; pp. bornen.

To BURNbe on fireardereexarderecomburiTo BURNurerecomburere

Entry preview:

Se ðe ǽfre nú beorneþ on bendum he who now ever burns in bonds Cd. 222; Th. 290, 12; Sat. 414. Bearn [MS. beorn] breóstsefa [their] spirit burned Exon. 15 b; Th. 34, 10; Cri. 540.

be-heáwan

(v.)
Grammar
be-heáwan, bi-heáwan; p. -heów; pp. -heáwen

To beatbruisehewcut offto separate fromdeprive oftundereheówcædendo privareamputare

Entry preview:

To beat, bruise, hew or cut off, to separate from, deprive of; tundere, heów; cædendo privare, amputare Beheáwene mid swingellan tunsi per flagella Past. 36, 5; Hat. MS. 47 b, 15. Heáfde beheáwan to behead Bt. Met. Fox 1, 85; Met. 1. 43.

Linked entries: be-heówe bi-heáwan

CREÓDAN

(v.)
Grammar
CREÓDAN, ic creóde, ðú creódest, crýtst, crýst, he creódeþ, crýdeþ, crýt, pl. creódaþ; p. ic, he creád, ðu crude, pl. crudon; pp. croden

To CROWD, press, drive premere, premi, pellere, pelli

Entry preview:

To CROWD, press, drive; premere, premi, pellere, pelli Ðonne heáh geþring on cleofu crýdeþ when the towering mass on the cliffs presses Exon. 101b; Th. 384, 15; Rä. 4, 28.

Linked entry: cruþ

for-ceorfan

(v.)
Grammar
for-ceorfan, part, -ceorfende; ic -ceorfe, ðú -ceorfest, -cirfst, -cyrfst, he -ceorfeþ, -cyrfþ, pl. -ceorfaþ; p. ic, he -cearf, ðú -curfe, pl. -curfon; pp. -corfen

To cut or carve outcut downcut off or awaycut throughdivideexcīdĕreconcīdĕresuccīdĕreincīdĕreintercīdĕre

Entry preview:

Ðú forcirfst heora horsa hóhsina ĕquos eōrum subnervābis, Jos. II, 6. Ðú forcyrfst hit thou wilt cut it down, Homl. Th. ii. 408, 8. Drihten se rihtwísa forheáweþ oððe forcyrfþ hnollas synfulra Dŏmĭnus justus concīdet cervīces peccātōrum, Ps.

æfter-hǽtu

(n.)
Grammar
æfter-hǽtu, e; f. [æfter after, hǽtu heat]

After-heatinsequens calor

Entry preview:

After-heat; insequens calor Mid ungemetlícum hærfest-wætan and æfterhǽte from heavy harvest-rains and after-heat. Ors. 3, 3; Bos. 55, 23

ge-hýdan

(v.)
Grammar
ge-hýdan, -hídan, -hédan; he -hýdeþ, -hýt, pl. -hýdaþ; p. -hýdde; pp. -hýded, -hýdd.

to hideconcealcondĕreabscondĕreto watchguardheedobservāreto bring into safetymake firmfastenallĭgāre

Entry preview:

Fint he ðǽr ða ryhtwísnesse gehýdde mid ðæs líchoman hæfignesse he will there find the wisdom concealed by the heaviness of the body, Bt. 35, 1; Fox 156, 11.

CNEDAN

(v.)
Grammar
CNEDAN, ic cnede, ðú cnidest, cnist, he cnit, pl. cnedaþ; p. ic, he cnæd, ðú cnǽde, pl. cnǽdon; pp. cneden

To KNEAD, ferment; subigere, fermentare

Entry preview:

To KNEAD, ferment; subigere, fermentare Cnede to ðam [MS. ðan] hláfe to knead bread Lchdm. iii. 134, 21. Óþ-ðæt sie cneden donec fermentaretur Lk. Skt. Rush. 13, 21

grimman

(v.)
Grammar
grimman, ic grimme, ðú grimst, he grimmeþ, grimþ, pl. grimmaþ; p. gram, grom, pl. grummon; pp. grummen.
Entry preview:

to rage, roar, make a loud noise; fremere Ðú hie grimman meaht gehýran thou mayest hear it [hell] rage, Cd. 37; Th. 49, 17; Gen. 793. Hwæl-mere hlúde grimmeþ the whale-mere [the sea] rages loudly, Exon. 101 a; Th. 382, 3; Rä. 3, 5. [Cf. O.

Linked entry: gúþ-mód

BREÓTAN

(v.)
Grammar
BREÓTAN, ic breóte, ðú breótest, breótst, brýtest, brýtst, he breóteþ, breót, brýteþ, brýt, pl. breótaþ; p. ic, he breát, ðú brute, pl. bruton; pp. broten; v. a.
Entry preview:

To bruise, break, demolish, destroy; conterere Hergas breótaþ break idols. Exon. 14 b; Th. 30, 26; Cri. 485. Heremód breát bolgen-mód eaxlgesteallan Heremod in angry mood destroyed his bosom friends, Beo. Th. 3430; B. 1713

Linked entries: breátan breóðan

DYPPAN

(v.)
Grammar
DYPPAN, dippan; ic dyppe, he dypþ, dyppeþ, pl. dippaþ; p. dypte; pp. dypped, dypd = dypt; v. a.

DIP, immerge, baptizeimmergĕre, intingĕre, tingĕre, baptīzāre

Entry preview:

To DIP, immerge, baptize; immergĕre, intingĕre, tingĕre, baptīzāre Se ðe his hand on disce mid medypþ qui intingit mecum manum in cătīno, Mk. Bos. 14, 20. Dyppe his finger ðǽron let him dip his finger therein, Lev. 4, 17. Biþ dipped fót ðín on blóde