Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sceacan

Entry preview:

Ox. 14, 4. to put into a quaking motion Þurh þæs windes blǽs þe swýðlíce þá heánnyssa þæs roderes seceð mid his þodenum, Angl. 320, 34. add: The passage to which belongs the gloss in Wrt.

scilling

Entry preview:

Hú þá scillingas (solidi) wurdon þurh wundor ágifene þám biddendum . . . Sum wer . . . sǽde ꝥ hé wǽre geswenced from his moniendan for .xii. scyllingum . . . þá wǽron fundene .xiii. scillingas . . .

weallian

(v.)
Grammar
weallian, p. ode.

to wander roam to go as a pilgrim

Entry preview:

to wander, roam Weallaþ swá niéten feldgangende, feoh bútan gewitte, se þurh ðone cantic ne can Crist geherian, Salm.

smǽte

(adj.)
Grammar
smǽte, adj.

Refined, pure

Entry preview:

Smǽte gold ðæt in wylme biþ þurh ofnes fýr eall geclǽnsod Elen. Kmbl. 2616;El. 1309. Beág on ðam siex hund wæs smǽtes goldes gescyred sceatta Exon. Th. 324, 8; Víd. 91: Salm. Kmbl. 29; Sal. 15. On smǽtum in obrizum Hpt. Gl. 449, 10.

hleóðor-cyme

(n.)
Grammar
hleóðor-cyme, es; m.

A coming that is attended with sound [of trumpets; cf. hleóðor cwom býman stefne, v. hleóðor], the coming of an army

Entry preview:

A coming that is attended with sound [of trumpets; cf. hleóðor cwom býman stefne, v. hleóðor], the coming of an army: Hie iudéa blǽd forbrǽcon billa ecgum and þurh hleóðorcyme herige genámon beorhte frætwe ðá hie tempel strudon they destroyed the glory

ETAN

(v.)
Grammar
ETAN, to etanne; part. etende; ic ete, ðú etest, etst, itst, ytst, ætst, he, heó, hit, yt, ytt, et, ett, eteþ, ieteþ, iteþ, yteþ, pl. etaþ; p. ic, he æt, ðú ǽte, pl. ǽton; subj. indef. ic ete, æte, pl. eten; p. ǽte, pl. ǽten; pp. eten; v.a.

EAT, consume, devourĕdĕre, cŏmĕdĕre, mandūcāre, vescĕre

Entry preview:

To EAT, consume, devour; ĕdĕre, cŏmĕdĕre, mandūcāre, vescĕre Ðú scealt greót etan thou shalt eat dust [grit ], Cd. 43; Th. 56, 9; Gen. 909: 43; Th. 57, 28; Gen. 935. Seó leó bringþ hungregum hwelpum hwæt to etanne the lioness brings to hungry whelps

and-git

(n.; part.)
Grammar
and-git, -giet, -gyt, -get, [ond-, on-], es; n. [and, git = get, p. of gitan to get] .

the understandingthe intellectintellectusunderstandingknowledgecognizanceintellectuscognitioagnitiosensemeaningone of the sensessensus

Entry preview:

the understanding, the intellect; intellectus Þurh ðæt andgit, man understent ealle ða þing, ðe he gehýrþ oððe gesihþ by the understanding, man comprehends [understands] all the things, which he hears or sees, Homl. Th. i. 288, 21.

sweor

(n.)
Grammar
sweor, swer, swyr, es; m. f.
Entry preview:

Drihten swutelode him ðone weg on dæg þurh swert tácn on sweres gelícnysse, and on niht swilce án byrnende swer him fór beforan, Ex. 13, 21: Homl. Th. ii. 196, 8.

Linked entries: swer swyr

neód

(n.)
Grammar
neód, néd, niéd, nýd, e; f.

Desireeagernessdiligenceearnest endeavour

Entry preview:

Sóðfæste ðínne naman willaþ þuruh neód herigean justi confitebuntur nomini tuo, 139, 13.

DELFAN

(v.)
Grammar
DELFAN, ic delfe, ðú delfest, dilfst, he delfeþ, dilfþ, pl. delfaþ; p. ic, he dealf, ðú dulfe, pl. dulfon; subj. delfe, pl. delfen; p. dulfe, pl. dulfen; pp. dolfen; v. a.

To dig, dig out, DELVEfŏdĕre, effŏdĕre

Entry preview:

To dig, dig out, DELVE; fŏdĕre, effŏdĕre Ne mæg ic delfan fŏdĕre non văleo, Lk. Bos. 16, 3. Ongan he eorþan delfan he began to dig the earth, Elen. Kmbl. 1655; El. 829. Ic delfe fŏdio, Ælfc. Gr. 28, 6; Som. 32, 45. Ðǽr þeófas hit delfaþ ubi fures effŏdiunt

écan

(v.)
Grammar
écan, ǽcan, ícan, iécan, ýcan, ýcean, ic éce, ðú écest, he écþ, pl. écaþ; p. écte, pl. écton, éhton; pp. éced [eáca an addition]

EKE, increase, prolong, addaugēre, appōnĕre

Entry preview:

To EKE, increase, prolong, add; augēre, appōnĕre Ðú scealt écan ðíne yrmþu thou shalt increase thy wretchedness. Andr. Kmbl. 2767; An. 1386. Gé écaþ eówre ermþe ye increase your poverty. Bt. 26, 2; Fox 94, 9. Ðæt écþ his ermþa that augments his misery

Linked entries: ǽcan ge-ícan

druncen

(n.)
Grammar
druncen, es; n?e ; f?

Drunkenness ēbriĕtas

Entry preview:

Gif hit þurh druncen gewurþe, béte ðe deóppor si ex ebriĕtāte accidĕrit, eo grăvius emendet, L. M. I. P. 41; Th. ii. 276, 12. Gif ðú hwæt on druncen misdó, ne wít ðú hit ðam ealoþe if thou have misdone in drunkenness, blame not the drink, Prov.

líð-ness

(n.)
Grammar
líð-ness, e; f.

Softnessgentlenessmildnesslenitykindness

Entry preview:

Hé forbær manna yfelnysse þurh his líðnysse he endured the evil of men by reason of his gentleness, 320, 16. Swá is tó mengenne ða líðnesse wið ða rédnesse miscenda ergo est lenitas cum severitate, Past. 17, 11; Swt. 124, 13

pól

(n.)
Grammar
pól, es; m.
Entry preview:

Maurus þurh Godes mihte eode uppon yrnendum wætere, on ánum wídgyllan póle, Homl. Skt. i. 6, 12. Tó ðæm póle ad natatoriam, Jn. Skt. 9, 11. In tó póle, Cod. Dip. Kmbl. iii. 424, 17. On pól ; of póle út on Auene, 456, 1-2. In póll, 399, 14.

Linked entry: pyll

seón

(v.)
Grammar
seón, (from síhan); p. sáh, pl. sigon; pp. sigen (cf. león), seowen (v. á-seowen,
    Lchdm. ii. 26, 11
), siwen (v. á-siwen, Lchdm. ii. 124, 14), seón (v. bi-seón. Exon. Th. 67, 13; Cri. 1088).
Entry preview:

Seóh þurh cláþ. Lchdm. ii. 24, I : iii. 14, 18. intrans. To run as a sore, ooze, trickle Manegum men liþseáu sýhþ. Lchdm. ii. 132, 10. Ðæt se lǽce sceolde ásceótan ðæt geswell; ðá dyde hé swá, and ðǽr sáh út wyrms, Homl. Skt. i. 20, 64.

ge-bylded

(v.; part.)
Grammar
ge-bylded, -bælded, -byld; part. [ge-, byldan to make bold]

Emboldenedencouragedanimatedcorrōbĕrātusanĭmātus

Entry preview:

Se Barac, gebyld swíðe þurh God, feaht him togeánes Barak, much encouraged by God, fought against them, Jud. 4, 14. Hý wǽron gebylde they were encouraged, Ors. 4, 1; Bos. 77, 25.

geongor-dóm

(n.)
Grammar
geongor-dóm, geonger-dóm, es; m.

Youngership, minority, subjection, obedience, service, vassalagejuvĕnīlis status, obsĕquium, obēdientia, ministĕrium

Entry preview:

Unc wearþ God yrre forðon wit him noldon hnígan mid heáfdum þurh geongordóm God was angry with us two because we two would not bow to him with our heads in subjection, 35; Th. 46, 12; Gen. 743: 30; Th. 41, 26; Gen. 662.

Linked entry: geongerdóm

un-geþyld

(n.)
Grammar
un-geþyld, e; f.: es; n. [
Similar entries
v. ge-þyld
]

Impatience

Entry preview:

Þurh ungeþyld per intolerantiam, Scint. 150, 1

yfel-dǽde

(n.; adj.)
Grammar
yfel-dǽde, adj.: yfel-dǽda, an; m.
Entry preview:

. ¶ with special reference to magical practices :-- Gif hwylc yfeldǽde man þurh ǽnigne æfþancan óþerne begaleþ, Lchdm. i. 190, 9. Unlybwyrhta veneficus, yfeldǽda maleficus, drý magus, Wrt. Voc. i. 74, 40. Swá swá yfeldǽda ut magus (maleficus ), Hpt.

á-fandian

(v.)
Entry preview:

Iób wearð áfandod þurh þone deófol, Ælfc. T. Grn. 10, 44. Beón áfandud temptari , Scint. 211, 16. to experience Ús gedafendað þæt wé Godes swingle andwerde and áfandode ondrǽdan, Hml.