sirwan
Entry preview:
Mé seredon ymb secgas monige, hú heó mé deáþes cwealm hrefnan mihten, Cd. Th. 296, 6 ; Sat. 498. Gif hwá ymb cyninges feorh sierwie (syrwie, MSS. B. H.), L. Alf. pol. 4 ; Th. i. 62, 15. Seó næddre wolde syrwan ongeán hire hó, Boutr. Scrd. 20, 12
sweostor
Entry preview:
Ðá ongan heó on gesomnunge ðare sweostra sécan . . . Heó nǽnige andsware findan mihte, ðeáh ðe heó georne sóhte æt ðám swustrum, 4, 7; S. 574, 35, 40.
Linked entries: suster swuster ge-sweostor
ge-wyrd
Entry preview:
Ger. ge-wurt oblectatio, delectatio] Hit is of heora ágenre gewyrde ꝥ; ꝥ hié secgað what they say is of their own good pleasure Ors. 3, 9; S. 126, 33. what is agreed upon, a condition, stipulation, v. ge-weorþan ; i b Conditio gecwide vel gewyrd (or
on-sacan
to attack, strive against ⬩ to, resist, refuse to comply with a demand ⬩ to declare that one has no knowledge of a person ⬩ to refuse a person what he wants ⬩ to refuse to acknowledge a claim, not to allow the truth of a statement, in a legal sense to deny a charge ⬩ to make excuse ⬩ to sacrifice
Entry preview:
Similar entries Cf. of-sacan. to sacrifice Similar entries (v. on-secgan) Onsacende litaturus, Wrt. Voc. ii. 53, 57
sníðan
to cut, make an incision in anything ⬩ to cut as a surgeon does, to lance ⬩ to amputate ⬩ to cut up or to pieces ⬩ to cut so as to kill, to slay an animal ⬩ to cut stone, to hew ⬩ to cut hair ⬩ to cut corn, to reap ⬩ to reap ⬩ to cut ⬩ secare, resecare, caedere, putare, dolere, attondere ⬩ to cut, prune
Entry preview:
Hié wǽron snidene mid snide secti sunt Past. 30; Swt. 205, 13. to cut so as to kill, to slay an animal Similar entries (v. of-sníðan, sníðung, II.) Ðæra éwena meolc gé brucon and ða ðe fǽtte wǽron gé snidon (mactavistis) L. Ecg.
ge-weorþian
Entry preview:
Secg . . . wǽpnum geweorðad, B. 250. Adam stóp, gáste geweorðad, Gen. 1137, Sweót . . . sigore geweorðod, Jud. 299. Æitele eorlgebyrdum, welum geweorðad, Met. 10, 28. Geweorþad fretns (cf. (?) meterlicere getincnesse gegódod (fretus ), An.
ge-wis
Entry preview:
Add of persons or personal attributes. certain, not having doubt Se mǽsta dǽl monna ne sécþ on ꝥ ꝥ him forgifen is, ꝥ is gesceádwísness ( ratio), ne ꝥ ne sécþ ꝥ him ofer is, ꝥ is ꝥ englas habbaþ and wíse men, ꝥ is gewis andget (intelligentia ). . . .
EÁC
EKE, also, likewise, moreover, and ⬩ etiam, quoque, et ⬩ Nevertheless, however ⬩ nihilōmĭnus ⬩ So also, also, moreover, very like, even so, as if ⬩ parimŏdo, tamquam ⬩ Quin et ⬩ So also, even so, likewise
Entry preview:
Ic eów secge, eác máran ðonne wítegan I say unto you, and more than a prophet. Mt. Bos. 11, 9. Adam hæfde nigen hund wintra and þrítig eác Adam had nine hundred winters, and thirty also, Cd. 55; Th. 68, 31; Gen. 1126: 58; Th. 71, 3; Gen. 1165.
tweó
Entry preview:
Ðonne secge ic eów búton ǽlcum tweón, 16, 1; Fox 50, 27. Ðæt hé ðæt on gehðu gesprǽce and tweón, Elen. Kmbl. 1332; El. 668. Tó tweón weorðan to become doubtful, Exon. Th. 310, 4; Seef. 69.
gilp
Entry preview:
Ðonne se mon nó his ágenne gielp ( gloriam ) mid ne sécð, ac ðæs úplican Fæder . . . hé hæfð gewitnesse. . . ðæt hé hit for Gode dyde, næs for gielpe, 451, 15-18.
tweógan
Entry preview:
Hine wile tweógan, hwæðer heó him sóð secge, Wulfst. 3, 7. Nǽnigne tweógean ne þearf, ðæt seó wyrd geweorþan sceal, Blickl. Homl. 83, 9.
ge-streón
Entry preview:
Hé sécð ðisses middangeardes gestreón (lucrum) . . . Hé scolde his gestreón (lucrá) tóweorpan, Past. 55, 9-11. Gestreón emolumenta, i. lucra, An. Ox. 557 : Wrt. Voc. ii. 32, 70. Gestreónu lucra, Scint. 76, 12.
wracu
pain ⬩ suffering ⬩ misery ⬩ suffering ⬩ punishment ⬩ vengeance ⬩ retribution ⬩ persecution ⬩ hostility ⬩ active enmity ⬩ vengeance ⬩ revenge
Entry preview:
Ic eów secge ðæt hé raþe hyra wrace déð, Lk. Skt. 18, 7, 8
BERAN
to BEAR ⬩ carry ⬩ bring ⬩ bear or carry a sacrifice ⬩ offer ⬩ bear off ⬩ carry out ⬩ extend ⬩ wear ⬩ support ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ ferre ⬩ portare ⬩ afferre ⬩ offerre ⬩ deferre ⬩ proferre ⬩ extendere ⬩ gerere ⬩ tolerare ⬩ to BEAR ⬩ produce ⬩ bring forth ⬩ facere ⬩ ferre ⬩ edere ⬩ parere
Entry preview:
Secgas bǽron beorhte frætwa the warriors bare bright arms, Beo. Th. 432; B. 213. Ðe bǽron byrðena on ðises dæges hǽtan qui portavimus pondus diei et æstus Mt. Bos. 20, 12 : Lk. Bos. 11, 27. Ne bere ge sacc nolite portare sacculum Lk.
Linked entries: a-beran æðel-boren aweg-beran bær bearn be-beran be-boren-inniht berend borettan beoran berende biereþ ge-byrd
wirs
Worse ⬩ worst
Entry preview:
Ðonne hié wénen ðæt hié hæbben betst gedón, ðæt wé him ðonne secgen ðæt hié hæbben wierst (wyrst, Cott. MSS.) gedón cum ea, quae bene egisse se credant, male acta monstramus, Past. 32; Swt. 209, 17.
ge-teohhian
Entry preview:
Wé gehéraþ hwílum secgan ꝥ hit scyle eall swá geweorþan swá swá God æt fruman getiohhod hæfde, Bt. 41, 2; F. 246, 17. to destine something for or to a person Ðá leán ðe him God getiohchod hæfð, Past. 387, 18.
gréne
Entry preview:
Foldweg tredan, gréne grundas, An. 777. (1 a) fig. of a path, pleasant :-- Gearwian ús tógénes gréne strǽte úp tó englum, Sat. 287. of a tree, in leaf Hwæðer gé willen on wuda sécan gold þæt reáde on grénum triówum?
eo
I shall be
Entry preview:
I shall be; freó free; gleó glee; seó the; seó sim, sis, sit; treó a tree; breó three, etc
ge-witnes
Entry preview:
Gif hé láðleés beó séce swylcne hláford on þá gewitnesse swylcne hé wille si culpa careat, perquirat sibi dominum in testimonio quem voluerit, Ll. Th. i. 220, 25.
wundor-líc
Wonderful ⬩ exciting admiration ⬩ surprise
Entry preview:
Hit is wundorlíc, ðæt ic secgan wille, Bt. 20; Fox 70, 27. Ðys is fram Drihtne geworden, and hit ys wundorlíc (wundurlíc, Lind.: wunderlíc, Rush. mirabile) on úrum eágum, Mt. Kmbl. 21, 42: Ps. Th. 117, 21.