Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stelan

Entry preview:

Gang nú, and æfter þysum ne stel þú nán þing, 25, 19. Hé begann tó stelenne on heora gewunan he began to steal according to their custom, Ælf. T. Grn. 17, 18. Add

múþ

(n.)
Grammar
múþ, es; m.

The mouththe mouth as an instrument of speechthe faceA mouthopeningorifice

Entry preview:

Gán[i]gende múþe hiulco rostro, ii. 79, 34. Hé for ðý sáre ne mihte his hand tó múþe gedón could not put his hand to his mouth, Bd. 3, 2; S. 525, 4. Eall ðæt on ðone múþ gǽþ, gǽþ on ða wambe, Mt. Kmbl. 15, 17. Múþum buccis, Wrt.

hón

Entry preview:

án mǽden-man tó and hó hit on his sweóran, Lch. iii. 42, 10. to suspend on a cross or gibbet as a punishment Gif wíteþeów hine forstalie, hó hine mon, Ll. Th. i. 118, 6.

éðel-weard

(n.)
Grammar
éðel-weard, es; n.

A country's guardian or ruler, a king patriæ custos vel dŏmĭnus, rex

Entry preview:

Giímonna gestrión sealdon unwillum éðelweardas the wealth of men of old their country's guardians unwillingly gave up. Bt. Met. Fox I. 48; Met. I. 24

ge-célan

(v.)
Grammar
ge-célan, p. de; pp. ed.

To make coldto coolallayrefrigerareTo become coldto be refreshedrefrigerari

Entry preview:

To become cold, to be refreshed; refrigerari Forlǽt me ðæt ic gecéle ǽrðam ðe ic gang remitte mihi ut refrigerer priusquam abeam, Ps. Spl. 38, 18

Linked entries: célan ge-ceolan

druh

Grammar
druh, dust.
Entry preview:

cf. drúgoþ(a)) something dry Spreceð grimlíce se gást tó ðám duste: 'Hwæt! druhðu dreórega (drúguþu dreórega, Exon. Th. 368, 5) ... eorðan fúlnes eal forwisnad, lámes gelícnes' fiercely the spirit speaks to the dust of the body, 'Ah!

hand-full

Entry preview:

'Horse mete is bere ꝥ hé ús forgeaf, underfó hé gærs.' Þá underféng se hálga þá handfulle, Hml. S. 3, 218. Sé ðe gripa ł handfulla gæderaþ qui manipulos colliget, Ps. L. 128, 7. Genim þreó handfulla mucwyrte, þreó sealtes. Lch. ii. 38, 10

ofer-sceadwian

(v.)
Entry preview:

Se Hálga Gást hý mid his mihte ofersceadewode, Wlfst, 193, 13

trahtian

(v.)
Grammar
trahtian, p. ode.

to expoundexplainto discuss

Entry preview:

Se awergda gast ongan Godes béc trahtian, and ðá sóna leáh. Blickl. Homl. 29, 29. to discuss Ðá ongunnon hý treahtigean, hwæðer má mǽrlícra dǽda gefremed hæfde, ðe Philippus, ðe Alexander, Ors. 3, 9; Bos. 67, 3

Linked entry: treahtigean

nihterne

(adv.)
Grammar
nihterne, neahterne, nihternum; adv.

For a night

Entry preview:

For a night Ðæs gást wæs neahterne of líchoman álǽded his (Fursey) spirit was for a night taken from his body, Shrn. 51, 30. Lǽt standan neahterne, Lchdm. ii. 24, 21 : 32, 25. Lǽt licgean neahterne, 66, 12. Bind on ða eágan nihterne, 34. 23.

ádlian

(v.)

to ail, &c.to make ill, cause disease

Entry preview:

Th. i. 86, 22. to make ill, cause disease Gást ádliende spiritus pestilens, Rtl. 121, 38

þeówetling

(n.)
Grammar
þeówetling, es; m.
Entry preview:

Be teóðunge ... þridda dǽl þearfum and earman þeówetlingan, L. Eth. ix, 6; Th. i. 342, 9. Þearfena helpan and þeówetlingan beorgan, L. I. P. 11; Th. ii. 318, 26. Þeówetlingum servulis, Hymn. Surt. 25, 18. Þeówtlingas servulos, 124, 13: 125, 5

ge-stæppan

(v.)
Entry preview:

Add: p. stóp; pp. ge-stapen. of living creatures For hwí gesteppe ic ł ic quare incedo, Ps. L. 41, 10. Þá gestóp hé tó ánes wealles byge, Ors. 3, 9 ; S. 134, 19. Tó ðé gistepe ué ad te gradiamur. Rtl. 51, 9. <b>I a.

FÆT

(n.)
Grammar
FÆT, es; pl. nom. acc. fatu, fata; gen. fata; dat. fatum; n.

A vessel, cup, VATvas, călix

Entry preview:

Ne mæg man ðone strangan his ǽhta and his fatu bereáfian, and on his hús gán nēmo pŏtest vāsa fortis ingressus in dŏmum dirĭpĕre, Mk. Bos. 3, 27.

Linked entries: fatu ge-fǽtan

setl

Entry preview:

Th. i. 290, 20. v. ceáp-, fore-, gang-, heofon-, hring-, on-, toll-, winter-setl

BERAN

(v.)
Grammar
BERAN, beoran, ic bere, beore, ðú birest, birst, byrst, he bireþ, byreþ, birþ, byrþ, pl. beraþ; p. ic, he bær, ðú bǽre, pl. bǽron; pp. boren; v. a.

to BEARcarrybringbear or carry a sacrificeofferbear offcarry outextendwearsupportenduresufferferreportareafferreofferredeferreproferreextenderegereretolerareto BEARproducebring forthfacereferreedereparere

Entry preview:

Heó gár bireþ she beareth the javelin Salm. Kmbl. 876; Sal. 437. Eft byreþ ofer lagustreámas leófne mannan shall bear back over the water-streams the beloved man Beo. Th. 598; B. 296 : 4117; B. 2055. Se ðæt wicg byrþ he whom the horse carries, Elen.

GAMEN

(n.)
Grammar
GAMEN, gomen, es; n.

GAMEjoypleasuremirthsportpastimejŏcusoblectāmentumgaudiumjūbĭlumlætĭtialūdus

Entry preview:

GAME, joy, pleasure, mirth, sport, pastime; jŏcus, oblectāmentum, gaudium, jūbĭlum, lætĭtia, lūdus Gamen eft astáh pastime rose again, Beo. Th. 2325; B. 1160. Wynsum gamen a pleasant game; săles, Ælfc. Gl. 16; Som. 58, 67; Wrt. Voc. 21, 54.

Linked entry: gomen

up-rihte

(adv.)
Grammar
up-rihte, adv.

uprightlyerectlyright upexactly overheadin the zenith

Entry preview:

Ðá árás se cnapa and uprihte eode, 6, 41. right up, exactly overhead, in the zenith Gǽð seó suntte uprihte (upp-, MS. P.) on ðam sumerlícan sunnstede on middæge, Lchdm. iii. 258, 15

of-wundrod

(n.; adj.; part.)

astonished

Entry preview:

Seó cwén wæs tó ðan swíðe ofwundrod, ðæt heó næfde furþor nǽnne gást, Homl. Th. ii. 584, 18. Maria and Ioseph wǽron ofwundrode ðæra worda, i. 144, 15. [Wurþen men swíðe ofwundred and ofdréd, Chr. 1135; Erl. 261, I.]

for-gifan

(v.)
Grammar
for-gifan, -gyfan, -giefan; p. ic, he -geaf, ðú -geáfe, pl. -geáfon; pp. -gifen.

to givegrantsupplypermitgive upleave offdăredōnārepræbēreindulgēredēdĕrerelinquĕreFORGIVEremitremittĕredimittĕrecondōnāre

Entry preview:

He forgeaf wíd-brádne wélan he gave wide-spread bliss, Cd. 30; Th. 40, 20; Gen. 642. Siððan ðis gedón wæs, gesceóp God Adam, and him sáwle forgeaf after this was done, God created Adam, and gave him a soul, Ælfc. T. 4, 25-5, 1.

Linked entries: for-giefan for-gyfan