Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fyðera

(n.)
Grammar
fyðera, fyðeru, fyðru, pl. nom. acc; gen. fyðera, fyðerena; dat. inst. fyðerum; n : also pl. nom. acc. fyðeras; m.

Wingsālæpennæ

Entry preview:

Wings; ālæ, pennæ Fyðera [Lamb. fyðeras] culfran ofersylfrede pennæ cŏlumbæ deargentātæ, Ps. Spl. 67, 14. Sunu manna on wǽfelse fyðera ðínra hihtaþ fīlii hŏmĭnum in tegmĭne ālārum tuārum spērābunt, Ps. Spl. 35, 8 : 56, 2 : 60, 4 : 62, 8. Under sceade

weornian

(v.)
Grammar
weornian, p. ode
Entry preview:

To wither, fade, pine away Ic eom hége gelíc ðam ðe hraðe weornaþ, ðonne hit byð ámówen, Ps. Th. 101, 4, 9. Ða blóstman blówaþ ðonne óþre wyrta scrincaþ and weorniaþ, Lchdm. i. 204, 13. Ic weornede tabescebam, Ps. Spl. 118, 158.

dysig

(adj.)
Grammar
dysig, adj.
Entry preview:

Gelíc þám dysigan (dysge, L.) men similis viro stulto, Mt. 7, 26. Mid dysigum geswince stulto labore, Ex. 18, 18. Dysine vecordem, Kent. Gl. 183. Dysige butra (cum bruta mente, Ald. 202, 5), Wrt. Voc. ii. 96, 10: 12, 18. Dysige hebeti, 42, 75.

dæges eáge

(n.)
Grammar
dæges eáge, dæges ége,an ; n. [dæges, gen. of dæg a day; eáge, ége an eye: a day's eye]

DAISY bellis perennis, Lin

Entry preview:

A DAISY; bellis perennis, Lin Dæges eáge consolĭda, Wrt. Voc. 79, 14. Dæges ége consolĭda, Ælfc. Gl. 42; Som. 64, 26; Wrt. Voc. 31, 36: Lchdm. iii. 292, 8

EÓWU

(n.)
Grammar
EÓWU, gen. eówe ; pl. nom. acc. eówa; gen. eówena; dat. eówenum; f; ewe, an; f. A

EWE, female sheepŏvis fēmĭna

Entry preview:

EWE, female sheep; ŏvis fēmĭna Ewes were milked by the Anglo-Saxons. The milk was used for domestic purposes: butter and cheese were made from it; for Ælfric teaches the shepherd [sceáp-hyrde] to say, 'On fórewerdne morgen ic drífe sceáp míne to heora

fandian

(v.)
Grammar
fandian, fandigan; to fandienne; p. ede , ode ; pp. ed , od ; v. trans. gen. dat. acc.

To try, tempt, prove, examine, explore, seek, search outtentāre, prŏbāre, exāmĭnāre, expĕrīri, inquīrĕre, vestīgāre

Entry preview:

To try, tempt, prove, examine, explore, seek, search out; tentāre, prŏbāre, exāmĭnāre, expĕrīri, inquīrĕre, vestīgāre Gif ðé ǽfre geweorþeþ ðæt ðú wilt oððe móst weorolde þióstro eft fandian if it should happen that thou wilt or must again explore the

Linked entries: fandere ge-fandod

ge-tíme

(n.)
Grammar
ge-tíme, es; n. [<b>ge-tímu;</b> f. (?); pl. ge-tíme; gen. ge-tímena. Cf. ge-timbre.]
Entry preview:

A yoke of oxen Ic bohte án getýme (getýmðe, v. l.) oxena jugum boum emi, Lk. 14, 19. 'Ic bohte fíf getýme oxena ...' Ðá fíf getýma getácniað ðá fíf andgitu ... Þás andgitu sind rihtlíce wiðmetene fíf getýmum oxena, Hml. Th. ii. 372, 23-24. Twégra getýmæna

boðen

(n.)
Grammar
boðen, es; m? n?

Rosemary, darnelrosmarinus, rosmarinus officinalislolium

Entry preview:

Ðeós wyrt ys boðene gelíc this herb is like rosemary, Herb. 149, 1; Lchdm. i. 274, 6. Boðen lolium, Ælfc. Gl. 101; Som, 77, 30; Wrt. Voc. 55, 35

of-unnan

(v.)

to begrudge a person (dat. ) anything (gen.), wish to deprive a person of anythingto refuse to grantinvidia, livor

Entry preview:

.), wish to deprive a person of anything Se biþ ðæm ísene gelíc se ðe ofan his níhstan his lífes ferro utitur, qui vitae proximi insidiatur, Past. 37. 3: Swt. 269, 7. Se ðe (the devil) him(hermits) lífes ofonn, Exon.

tin

(n.)
Grammar
tin, es; n.

Tin

Entry preview:

Suá hwá ðonne suá lícet on ðære swingellan, hé biþ ðæm tine gelíc inne on ðæm ofne, Past. 37; Swt. 269, 2-5. Tinnes stagni, Hpt. Gl. 431, 69. Ðiss folc is geworden mé tó áre and tó tine and tó íserne and tó leáde, Past. 37; Swt. 267, 17.

þrítig

(n.; num.; adj.)
Grammar
þrítig, þrittig; num.

Thirtythirty (years old)

Entry preview:

Thirty Þrittig, þrítig triginta, Ælfc. Gr. 49; Zup. 281, 17. Grammar þrítig, used substantivally as a neuter. Grammar þrítig, governing a noun in the genitive, when the inflections are gen. -es, dat. -um. Grammar þrítig, alone Ðam sceal .xxx. sciłł.

scín-cræft

Entry preview:

Antecríst winð ongeán Godes gecorenan . . . mid gedwyldlicum scíncræftum, Wlfst. 196, 20. a magical apparatus, cf. cræft; Hé wearð gelǽd tó þám lífleásum godum . . . þá hét hé þone scuccan þe on þám scíncræfte wunode ꝥ hé út eóde of þǽre anlícnysse him

DRÝ

(n.)
Grammar
DRÝ, drí; gen.drýs ; dat. acc. drý; pl. nom. acc. drýas; gen. dríra? dat. drýum, dríum; m.

A magician, sorcerer, wizardmagus, malĕfĭcus

Entry preview:

A magician, sorcerer, wizard; magus, malĕfĭcus Drý magus, Wrt. Voc. 74, 41. Petres wiðerwinna wæs sum drý, se wæs Simon geháten: ðes drý wæs mid ðam awyrgedum gáste afylled Peter's adversary was a certain sorcerer, who was called Simon: this sorcerer

GANGAN

(v.)
Grammar
GANGAN, gongan, gancgan; part. gangende, gongende; ic gange, gonge, ðú gangest, gongest, he gangeþ, gongeþ, pl. gangaþ, gongaþ; p. geóng, gióng, giéng, géng, pl. geóngon, gióngon, giéngon, géngon; imp. gang, gong; pp. gangen, gongen

To gowalkturn outīremeārevādĕreambŭlāreingrĕditendĕreevĕnīre

Entry preview:

To go, walk, turn out; īre, meāre, vādĕre, ambŭlāre, ingrĕdi, tendĕre, evĕnīre Ic gange ambŭlo, Ælfc. Gr. 19; Som. 22, 41. Gáng hider accēde, Gen. 27, 26 : Num. 11, 21. He heonon gangeþ [gangaþ MS.] he goes from hence, Andr. Kmbl. 1782; An. 893. He of

Linked entries: gongan GÁN gancgan

feora

(n.)
Grammar
feora, of souls or beings,
  • Exon. 38 a
  • ;
  • Th. 126, 7
  • ;
  • Gú. 367: Cd. 161
  • ;
  • Th. 202, 7
  • ;
  • Exod. 384
  • ;
gen. pl.
Entry preview:

of feorh

wudu

(n.)
Grammar
wudu, (-o), widu, wiodu ; gen. wuda, wudes; dat, wuda, wudu (-o), wyda ; acc. wudu, wuda ; pl. wuda, wudas ; m.

woodthe substance of growing treesa tree(hewh) woodthe material obtained from treeswood which forms somethingsomething made of woodwoodwoodthe woodwoodsa woodwild

Entry preview:

wood, the substance of growing trees Hú ne mint ðú gesión ðæt ǽlc wyrt and ǽlc wudu (-a, v. l.) (cum herbas atque arbores intuearis), wile weaxan on ðærn lande sélost, ðe him betst geríst. . . . Sumra wyrta oððe sumes wuda eard biþ on dúnum. . . . Ním

Linked entries: widu wude- wiodu

ge-girela

(n.)
Grammar
ge-girela, an; m.: <b>ge-girelu,</b> e; pl. n. ge-girele, ge-girela; gen. ge-girela; f.
Entry preview:

Take here <b>ge-gerela</b> in Dict., and add: in a collective sense, apparel, clothing, raiment Of þám unmetta and þám ungemetlican gegerelan . . . onwæcnaþ sió wóde þrág þǽre wrǽnnesse, Bt. 37, 1; F. 186, 16. Gegyrwað þone líchaman mid níwum

Linked entry: ge-gerela

ge-lǽdan

Entry preview:

Geleád, 1076; P. 213, 2. Wæs máðma fela of feorwegum gelǽded, B. 37.

mis-dón

(v.)

to act wronglyoffendtransgress

Entry preview:

to act wrongly, offend, transgress Gif hit geweorðeþ ðæt man unwilles ǽnig þing misdéþ, ná biþ ðæt ná gelíc ðam ðe sylfwilles misdéþ, and eác se ðe nýdwyrhta biþ ðæs ðe hé misdéþ, L. Eth. vi. 52; Th. i. 328, 21: L. Edg. C. 4; Th. ii. 262, 6.

gúþ-fana

(n.)
Entry preview:

Gúðfanan gelea[fa]n wé beorað vexillum fidei ferimus, Ps Srt. ii. p. 203, 23. Beran þá gfiðfanan (vexilla) in on ðá ceastre, Prud. 74. ¶ in the following instances the form gúþ-fan ; n. seems to be used :-- Gúþfan labarum, An. Ox. 2130.