Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

segl

Entry preview:

Æfter siextegum daga þæs þe ðæt timber ácorfen wæs, þǽr wǽron xxx and c. gearora ge mid mæste ge mid segle, 4, 6; S. 172, 5. Add Segl larbanum, Wrt. Voc. ii. 70, 40. Segel labarum (Hpt. Gl. 456, 69 has segen), An. Ox. 2130

óþ-scúfan

(v.)
Grammar
óþ-scúfan, to push (intrans.)
Entry preview:

away, move away Hé geséceþ (-aþ, MS. ) Syrwara lond corðra mǽste.

in-swán

(n.)
Grammar
in-swán, es, m.
Entry preview:

The herd who had charge of the lord's swine Ǽlc gebúr sylle .vi. hláfas ðam inswáne ðonne hé his heorde tó mæstene drífe omnis geburus det vi. panes porcario curie quando gregem suum minabit in pastinagium, L. R. S. 4; Th. i. 434, 21

bismer-lic

disgracefulignominiouscontemptibleridiculousfrivolous

Entry preview:

Dele: unpleasant, and last passage, and add: disgraceful, ignominious Gewearð seó mǽste sibb and seó bismerleceste, Ors. 3, 1; S. 94, 21.

wild-deór

Entry preview:

Hé tó þám león cwæð: 'Eálá þú mǽste wildeór, ' Hml. S. 23 b, 773-780.

gearolíce

(adv.)
Entry preview:

geare-líce, gear-líce</b> well. of sight, perception Þá mihte hé mid þan óþron geseón, and on þám inne hé gearlíce oncneów hwæt þǽr inne wæs, Guth. 98, 5. of knowledge, understanding Ic habbe gearolíce (cúðlíce, v. l. ) ongyten ꝥte ús is seó mǽste

wudu-rǽden

(n.)
Grammar
wudu-rǽden, wudu-rǽdenn, e; f.

Woodcuttingright of cutting timber in a wood

Entry preview:

Twá hund swína mæsten and wudurǽden loca hwæs man beþurfe, Cod. Dip. Kmbl. iv. 20, 5. An ic twéga wǽna gang tó wuduredenne, vi. 36, 16. Heó hæbbe ða wudurǽddenne in ðæm wuda ðe ða ceorlas brúcaþ, and éc ic hire léte tó ðæt ceorla gráf, ii. 100, 14

un-treówþ

(n.)
Grammar
un-treówþ, e; f.

Bad faithperfidy

Entry preview:

Bad faith, perfidy Ða Dænescan, ðe wæs ǽrur geteald eallra folca getreówast, wurdon áwende tó ðære méste untríwðe and tó ðam mǽsten swicdóme ðe ǽfre mihte gewurðan, Chr. 1086; Erl. 223, 7. Antigones forlét ðæt setl.

húðe

(n.)
Grammar
húðe, [v. herehúðe], e; f.

Preyspoilbooty

Entry preview:

Húða mǽste greatest of spoils, Exon. 16 a; Th. 35, 35; Cri. 568

un-wítnod

(adj.)
Grammar
un-wítnod, adj.

Unpunished

Entry preview:

Unpunished Hí wénaþ ðæt ðæt sié sió mǽste gesǽlþ, ðæt men seó áléfed yfel tó dónne, and sió dǽd him móte beón unwítnod vel licentiam, vel impunitatem scelerum putant esse felicem, Bt. 38, 5; Fox 206, 8.

Linked entries: un-gewítnod wítnian

hádre

(adv.)
Grammar
hádre, hǽdre; adv.

Clearly

Entry preview:

Swéga mǽste hǽdre clearly with loudest melody, 64 b; Th. 239, 10; Ph. 619 : 54 a; Th. 190, 26; Az. 79. Ðonne sió sunne sweotolost scíneþ hádrost of hefone when from heaven shines the sun most clearly and brightly, Bt. Met. Fox 6, 7; Met. 6, 4

Linked entry: hǽdre

treów

(n.)
Entry preview:

Add Andlang hearpaðes on Frígedæges treów, C.D. vi. 8, 15. v. béc-, bóc-, ellen-, gemǽr-, mæsten-, mearc-treów. Add Man swá mearcað mid medmicelum treówe (ligno) þeorfe hláfas ꝥ hí beóð gesewene swylce hí beón on feówer feórðandǽlas tódǽlede, Gr.

swógan

(v.)
Grammar
swógan, p. sweóg; pp. swógen.
Entry preview:

to make a sound, move with noise, rush, roar (of wind, water, flame) Swógaþ windas, bláwaþ brecende bearhtma mǽste, Exon. Th. 59, 10; Cri. 950. Frætwe míne ( a swan ) swógaþ hlúde, 390, 7; Rä. 8, 7.

carful-nys

Entry preview:

Add: care, anxiety (v. carful, 1) Is seó mǽste þearf ꝥ wé hwílon úre mód gebígean tó þám gástlicum rihte be-tweoh þás eorðlican carfulnysse (ymbhigdo, v. l. ), Gr.

fóþer

Entry preview:

Ælce geáre of burhwuda fíftig fóðra wudes, and fíftig swína mæsten, Cht. E. 293, 30

Linked entry: ge-féþrian

gǽsne

(adj.)
Grammar
gǽsne, gesne, geásne, gésine; adj.

Barrensterileemptywantingvoid oflifelessstĕrĭlisinānisĕgēnusdestĭtūtusexpersexănĭmis

Entry preview:

Ðis geár wæs gǽsne on mæstene this year was barren in mast-fruit, Chr. 1116; Th. 371, 16. Hirdas lǽgon gǽsne on greóte the keepers lay lifeless on the sand, Andr. Kmbl. 2169; An. 1086. v. Grm. Andr. Elen. p. 124, 1085 : Graff. IV. 267

Linked entry: gésne

un-álífed

(adj.)
Grammar
un-álífed, adj.

Unallowedillicitunlawful

Entry preview:

Gif mon on his mæstene unáliéfed swín geméte, L. In. 39; Th. i. 132, 11. Unálýfedre willnunge inlicitae concupiscentiae, Bd. 1, 27; S. 495, 9.

Linked entry: á-lífan

swinsian

(v.)
Grammar
swinsian, p. ode
Entry preview:

Swinsaþ sibgedryht swéga mǽste, 239, 8 ; Ph. 618. On psalterio ðe him swynsaþ oft on the psaltery that oft makes music to him. Ps. Th. 143, 10. Frætwe míne (the swan's) swinsiaþ, torhte singaþ, Exon. Th. 390, 8 ; Rä. 8, 7 : 55, 17 ; Cri. 885.

un-sǽlþ

(n.)
Grammar
un-sǽlþ, e; f.

Unhappinessmisfortunemisery

Entry preview:

Unhappiness, misfortune, misery Ðæt is seó mǽste unsǽlð on ðís andweardan lífe, ðæt mon ǽrest weorþe gesǽlig and æfter ðam ungesǽlig in omni adversitate fortunae infelicissimum genus est infortunii, fuisse felicem, Bt. 10; Fox 26, 30.

Linked entries: ge-sǽlþ un-gesǽlþ

forþmest

(adj.)
Grammar
forþmest, adj.
Entry preview:

., mǽste, W. S.) bod, Mk. L. 12, 28. On ðǽm forðmestum (foerð-, R.) seatlum sitta and ðá formesto setla, 12, 39