Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bisene

(adj.)
Grammar
bisene, adj.

Blind

Entry preview:

He áwrít róde tácen ofer þæs bysenan (blindan, v. l. ) mannes eágan, and seó nine þǽre blindnysse gewát fram hám eágum, 77, 28. Tuoege bisene ł blinde duo caeci, Mt. L. 9, 27. Bisena, 28. Biseno geseáð caeci vident, 11, 5

pyle

Entry preview:

Pyles tácen is þæt þú mid þínum scytefingre sume feþer tácnum gestríce on þýne wynstran hand innewearde and lecge tó þínum eáron, Tech. ii. 126, 6. Bið se elnboga underléd mid pyle, Past. 143, 18.

stán-torr

Entry preview:

Add Þæt áborstene clif hreás ofdúneweard . . . ac þá þá se hálga wer geseah þone stántorr ufene tóweardes him farende . . . hé áwrát Crístes róde tácen and þone stántorr swá feallende gefæstnode on þǽre sídan þæs muntes ingentis saxi moles erupta est

un-witende

(adj.)
Grammar
un-witende, adj.

Unwittingnot knowingnot aware of what is doneunconscious

Entry preview:

Unwitting, not knowing, not aware of what is done, unconscious Hé monig tácen self gedyde, þéh hé hié unwitende dyde, Ors. 5, 14; Swt. 248, 14. He oft unwitende slóg mid his heáfde on ðone wág, 5, 15; Swt. 250, 12.

lǽwa

(n.)
Grammar
lǽwa, an; m.

A betrayertraitor

Entry preview:

His lǽwa him tácen sealde dederat traditor ejus signum eis, Mk. Skt. 14, 44: Homl. Th. ii. 246, 10. Mid Judan ðe Cristes léwa wæs; Cod. Dip. Kmbl. iii. 138, 21. Hér is ðæs lǽwan hand ecce manus tradentis me, Lk. Skt. 22, 21

Linked entry: be-lǽwa

ǽl

Entry preview:

Ǽles tácen is . . . swá swá mon ǽl déð ðonne hine mon on spite stagan wyle, Tech. ii. 124, 6-11.Ll. Th. i. 146, 20. Add

bæc-ern

Entry preview:

Ðæs bæcernes tácen is þæt mon mid bám sámlocone handum tógædere, swilce þú dáh brǽdan wille, Tech. ii. 128, 4. Kycenan and bæcernes (pistrinae), Angl. xiii. 441, 1087. On kycenon oðþe on mynstres bæcerne, R. Ben. 71, 18. Add

ge-béd-stów

(n.)
Grammar
ge-béd-stów, e; f.

A prayer placeplace where prayers have been offeredan oratoryorātiōnis lōcusorātōrium

Entry preview:

A prayer place, place where prayers have been offered, an oratory; orātiōnis lōcus, orātōrium In ðære gebédstówe æfter ðon monige mægen and hǽlo tácen gefremede wǽron in cūjus lŏco orātiōnis innŭmĕræ virtūtes sanĭtātum noscuntur esse patrātæ, Bd. 3,

un-gehádod

(adj.)
Grammar
un-gehádod, adj.

Not ordainednot in holy orders

Entry preview:

Gewylces ungehádodes wífes tácen is..., Techm. ii. 129, 18

Linked entries: ge-hádod un-hádod

éðian

(v.)
Grammar
éðian, éðigean; p. ode; pp. od.

to breathe, inspire hālāre, spīrāre, inspīrāreto smell ŏdōrāre

Entry preview:

to breathe, inspire; hālāre, spīrāre, inspīrāre He leórt tácen forþ, þurh fýres bleó, up éðigean he let a token forth breathe up, through colour of fire, Elen. Kmbl. 2211; El. 1107. Se gást éðaþ the spirit breathes, Greg. Dial. 2, 21.

Linked entries: éðgiende éþung

sigel

(n.)
Grammar
sigel, sægl, segl ; n. (?)
Entry preview:

Wuldres tácen swylce hádre sægl, Andr. Kmbl. 178 ; An. 89. Hádor sægl gewát under scríðan, 2911 ; An. 1458. Heáfdes segl the sun of the head, the eye (cf. Icel. enni-máni, -tungl = the eye ), 100 ; An. 50

Linked entries: segl sægl

plyccan

(v.)
Grammar
plyccan, p. plyhte.
Entry preview:

Gylecan tácen is þæt þú strece forð þín wenstre handstoc and plyce innan mid þínre wynstran hande, 127, 15

Linked entry: plicettan

un-treów

(n.)
Grammar
un-treów, e; f.

Bad faithfaithlessnessperfidyfraud

Entry preview:

Heó ðæt leóht geseah ellor scríðan, ðæt hé hire þurh untreówa tácen iéwde, Cd. Th. 48, 10; Gen. 773

beór

Entry preview:

Beóres tácen is þæt þú gníde þíne hand on þá óþre, Tech. ii. 125, 21. Ne dranc hé beór ne ealu ne nán ðǽra wǽtan ðe menn of druncniað, Hml. Th. ii. 38, 6. Biór siceram, Knt. Gl. 1128. Beár, Lk. L. R. i. 15

segnian

(v.)
Entry preview:

'Segna þé, and sete þé on ꝥ tácen ðǽre hálgan róde.' Hé cwæd, 'Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg' ' Signum tibi sanctae crucis imprime'. Respondebat dicens, 'Volo me signare, sed non possum,' Gr. D. 325, 3-4.

ge-márian

(v.)
Grammar
ge-márian, p. ode
Entry preview:

To make greater (mára), enlarge, increase Leahter swígende byð gemárud crimen tacendo ampliatur, Scint. 40, 16

scóh

Entry preview:

Þára sceóna tácen is þæt þú sette þínne scetefinger uppon þíune fót, Tech. ii. 126, 13. Þá þwangas þára scóna ongunnon heom sylfe tóslupan . . se deófol him hýrde þá scós of tó dónne, Gr. D. 221, 22-25.

ge-strícan

(v.)
Grammar
ge-strícan, pp. ge-stricen.
Entry preview:

to stroke, smooth with the hand Pyles tácen is þæt þú mid þínum scytefingre sume feþer tácnum gestríce on þýne winstran hand innewearde and lege tó þínum eáron the sign for a cushion is that with your forefinger you make as if you were smoothing a feather

or-gete

(adj.)
Grammar
or-gete, gyte, -geate; adj.

To be perceived, manifest

Entry preview:

Tácen orgeatu, 75, 3 ; Cri. 1216. Is gesýne sóþ orgete cúð oncnáwen, ðæt ðú cyninges eart þegen geþungen, Andr. Kmbl. 1052 ; An. 526. Is seó wyrd mid eów open orgete, 1517; An. 760. Andrea orgete wearþ folces gebǽro, 3137; An. 1571.

Linked entries: -gete or-gyte

ród

Entry preview:

Mid Crístes róde tácene signum sancte crucis, Chrd. 22, 25. Hé beseah tó þǽre hálgan Crístes róde tácne, Hml. S. 23, 499. Hié oncneówon Crístes róde mǽre tácen, An. 1339.