Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

BÚGAN

(v.)
Grammar
BÚGAN, part. búgende; ic búge, ðu búgest, býhst, býgst, he búgeþ, býhþ, býgþ; p. ic, he beág, beáh, ðú buge, pl. bugon; imp. búg, búh; pp. bogen; v. intrans.

To BOW or bow down oneself, bend, swerve, give way, submit, yield, turn, turn away, fleese flectere vel inclinare, curvare, declinare, desistere, cedere, vertere, divertere, fugere

Entry preview:

Ne eom ic wyrðe ðæt ic his sceóna þwanga búgende uncnytte, Mk. Bos. l, 7; I knelinge am not worthi for to undo the thwong of his schoon, Wyc.

Linked entries: beág beáh

for-beódan

(v.)

to forbidto restraincheckto prevent

Entry preview:

Th. ii. 220, 2: Ph. 404: Gú. 819. of time, in which it is forbidden to do something: Gif frí man an þane forbodenan tíman wyrce, Ll. Th. i. 40, l. to restrain, check, prevent the action of Ðeós wyrt forbýt yfele lácnunga, Lch. i. 102, 9.

forod

(adj.)
Grammar
forod, forad, fored, forud; adj. part. [v. nacod naked]

Brokenfracturedviolatedfractusviolātus

Entry preview:

Ðá wearþ hire mid ánum wyrpe án ribb forod then with one throw one of its ribs was broken, Ors. 4, 6; Bos. 84, 41. Gif se earm biþ forod if the arm be broken, L. Alf. pol. 54; Th. i. 94, 24, note 57.

un-gerím

(adj.)
Grammar
un-gerím, adj.

Countlessnumberlessinnumerableincalculableimmense

Entry preview:

Se deófol ... wyrcð uugeríma wundra, Homl. Th. i. 4, 16. Ungeríme húðe numerosas praedas, Hpt. Gl. 522, 20

freót

Entry preview:

Gif þeów mon wyrce on Sunnandæg bútan his hláfordes hǽse, þolie his freótes, Ll. Th. i. 104, 6.

gilda

Entry preview:

Cf. gildan; v. deófol-, hǽpen-gilda. a member of a guild Gif hwylcum gyldan þearf sí his geférena fultumes, and hit gecýd wyrþe þæs gildan níhtstan geféran, bútun se gilda sylf neáh sí. . . .

dem

(n.)
Grammar
dem, demm,es ; m.

mischief, harm, injury, loss, misfortunedamnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas

Entry preview:

Hit oft gebýraþ ðæt seó leáse wyrd ne mæg ðam men dón nǽnne dem it often happens that deceitful fortune can do no injury to a man, Bt. 20; Fox 70, 23.

Linked entry: demm

lor

(n.)
Grammar
lor, es; n. (v. ðæt forlor, Past. Swt. 403, 13).

Lossdestruction

Entry preview:

Ðonne hié him ǽr tíde tó tióþ ðæt hí ne mágon, ðonne is him tó ondrǽdenne ðæt him weorþe tó lore ðæt hié tó ryhtre tíde gefolgian meahton, ðæt is se wisdóm, ðe hié ǽr tíde wilniaþ and eówiaþ, ac hé him wyrþ ðonne swíðe ryhtlíce tó lore admonendi ne, cum

Linked entries: los lyre

stincan

(v.)
Grammar
stincan, p. stanc, pl. stuncon ; pp. stuncen
Entry preview:

Swecca swétast, swylce on sumeres tíd stincaþ wyrta geblówene, Exon. Th. 178, 22 ; Gú. 1248. Stanc redolet, Hpt. Gl. 516, 41. Se líchoma stanc swá swóte, Shrn. 143, 28 : 140, 13 : Homl.

stefn

(n.)
Grammar
stefn, stemn, es; m.
Entry preview:

. :--- Se ðornðære gítsunga ne wyrð forsearod on ðæem helme gif se wyrttruma ne biþ færcorfen oððe forbærned æt ðæm stemne si radix culpae non exuritur, nunquam per ramos avaritiae spina siccatur, Past. 45, 3; Swt. 341, 11. <b>I b.

be-hátan

Entry preview:

Gelǽste man eall þæt man beháte on Godes ést tó dónne, Wlfst. 172, 13. to threaten Se abbot dyde heom yfele, and beheót heom wyrs, Chr. 1083 ; P. 214, 21. Hé heom behét ǽlcne hete, Hml. S. 23, 230.

forane

(adv.)
Grammar
forane, forne; adv.

beforehandOppositein front ofagainst

Entry preview:

Opposite, in front of, against. geán Ðǽre wyrte wyrtruman áhóh . . . swá ꝥ hé hangie forne geán ðá miltan. Lch. i. 110, 24. Forne geán Biccenclife, C. D. iii. 4, 12.

Linked entry: forene

full-fremman

Grammar
full-fremman, (-fremian).
Entry preview:

Ac siþþan hit fullfremed biþ, ðonne hátaþ wé hit wyrd, Bt. 39, 5; F. 218, 24. to do, perform, accomplish Bútan tweón hé fullfremede (ful-, v. l.) ðá synne culpam procul dubio perpetraret, Past. 264, 4.

be-beódan

(v.)
Grammar
be-beódan, bi-beódan; part. be-beódende, he be-být; p. be-beád, pl. be-budon ; impert. be-beód ; pp. be-boden.

to give a by-command or a gentle commandto commandorderjuberepræciperemandareto offergive upcommendofferrecommendaremandareto announcenuntiarepronuntiare

Entry preview:

Th. 132, 4. to announce; nuntiare, pronuntiare He bebeád wyrd gewordene he announced the event that had passed, Cd. 197; Th. 245, 29 ; Dan. 470

cymen

(n.)
Grammar
cymen, es; m. n. The herb cummin; cŭmīnum = κύμινον , cŭmīnum, cyminum, Lin
Entry preview:

Wyrc sealfe of cymene make a salve with cummin, 2, 22; Lchdm. ii. 206, 20. Genim cymen take cummin, Herb. 94, 2; Lchdm. i. 204, 16: 376, 5: L.

Linked entry: cumin

seax

(n.)
Grammar
seax, es; n.
Entry preview:

Sting ðín seax on ða wyrte, 346, 12. Hý begyrde resten and náne sex (seax, MSS. T. F.) be heora sídan næbben cultellos ad latus non habeant, R. Ben. 47, 10.

Linked entries: sex sæx CNÍF

swefan

(v.)
Grammar
swefan, p. swæf, pl. swǽfon; pp. swefen
Entry preview:

Se wyrm ligeþ, swefeþ sáre wund, 5485 ; B. 2746. Swefaþ ða ðe beadogríman býwan sceoldon, 4505 ; B. 2256. Hý deáðdrepe drihte swǽfon, synfullra sweót sáwlum lunnon, Cd. Th. 209, 7; Exod. 495. Hǽðene swǽfon, deáðwang ridon, Andr.

Linked entry: sweofot

Wóden

(n.)
Grammar
Wóden, es; m.

Woden

Entry preview:

Wyrm com snícan, tóslát hé man ; ðá genam Woden viiii. wuldortánas, slóh ðá ða næddran, ðæt heó on viiii tófleáh, Lchdm. iii. 34, 23. ¶ Woden is found in most of the genealogies of the old English royal families Ðæs (Wihta) fæder wæs Wóden nemned, of

ge-clǽnsian

(v.)
Entry preview:

Wyrð hé eallra synna geclǽnsod, Past. 413, 31. Fulwihtes geryne wé sýn geclǽnsude, An.

hál-wende

(adj.)
Grammar
hál-wende, adj.

Conducive to health, salutary, healing, wholesome

Entry preview:

Ðisse sylfan wyrte sǽd on wíne gedruncen is hálwende ongeán áttres drync the seed of this same plant is wholesome against a draught of poison, Herb. 142, 6; Lchdm. i. 264, 13: 157, 2; Lchdm. i. 284, 10.

Linked entry: -wende