Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cnáwan

Entry preview:

Hélias cóm, and hig hyne ne gecneówon ( cognouerunt ), Mt. 17, 12. Þá wurdon hyra eágan geopenude, and hig gecneówon hine, Lk. 24, 31. Heó helode hire nebb, þæt hé hig ne mihte gecnáwan ( ne agnosceretur ), Gen. 38, 15.

hefe-lic

heavygraveseriousgrievousoppressivehard to dolaboriousgrievous

Entry preview:

geár and swíðe swincfull and sorhfull geár, Chr. 1085; P. 217, 17. overpowering to the senses Ne cymð þǽr sorh ne sár ne ǽnig geswinc ne hungor ne ðurst ne hefelic slǽp, Wlfst. 139, 27

Linked entries: hefig hefig-lic

æt-licgan

(v.)
Grammar
æt-licgan, p. -læg, pl. -lǽgon; pp. -legen

To lie still or idleinutilem jacere

Entry preview:

To lie still or idle; inutilem jacere Ðæt Godes feoh ne ætlicge ne Dei pecunia jaceat, Ælfc. Gr. pref ; Som. 1, 27

næcedness

(n.)
Grammar
næcedness, e; f.

Nakedness

Entry preview:

Nakedness Swá ðæt hig ne gesáwon heora fæder næcednesse, Gen. 9, 23. Ðé ne sceamaþ ðínre næcednysse, Homl. Th. i. 432, 5

be-tweonum

(adv.)
Grammar
be-tweonum, adv.

Betweeninter, in medio

Entry preview:

Between; inter, in medio Ne sí lang fæc be-tweonum ne sit longum spatium in medio, Bd. 4, 9; S. 577, 27

ge-réf-scipe

(n.)
Grammar
ge-réf-scipe, es; m.

Office of a geréfa

Entry preview:

Office of a geréfa Ne heora nán geréfscipe ne drífe let none of them practise any reeveship, Homl. Th. ii. 94, 33

wirgende

(v.; adj.; part.)
Grammar
wirgende, adj. (ptcpl.)

Given to cursing

Entry preview:

Given to cursing Ne ǽnig man ne gewunie, ðæt hé mid yfelum wordum tó wyriende (wyrgende v. l.) weorðe, Wulfst. 70, 18

druncnian

(v.)
Grammar
druncnian, p. ode ode; pp. od.

become drunk inebriārito sink,mergi

Entry preview:

to be or become drunk; inebriāri Iohannes se Fulluhtere ne dranc náðor ne wín, ne beór, ne ealu, ne nán ðære wǽtan ðe menn of druncniaþ John the Baptist drank neither wine, nor beer, nor ale, nor of the liquor from which men become drunk, Homl.

for-spildan

Entry preview:

Ne forspild ðú mé ne perdas me, 27, 3. Ne forspild ðú úsic oð ende ne repellas nos usque in finem, 43, 23. Ðæt ðú hí forspilde and tóstence ut disperdas et dissipes, Past. 441, 32. Ðæt hé forspilde ( perdat ) gemynd heara, Ps. Srt. 33, 17.

scǽnan

(v.)
Grammar
scǽnan, p. de

To break

Entry preview:

Hí gemétton Crist deádne, and his hálgan sceancan scǽnan ne dorston, Homl. Th. ii. 260, 10. Ða gemettan ne móston ðæs lambes bán scǽnan, ne ða cempan ne móston tóbrecan his (Christ's ) hálgan sceancan, 282, 7.

þǽr-ofer

(adv.)
Grammar
þǽr-ofer, adv.
Entry preview:

Thereover, over that Se fnobeám ofersceadaþ ðæt lond, ðæt hit under him ne mæg gegrówan, ne hé self nánne wæsðm dǽrofer ne bireþ, Past. 45; Swt. 337, 12. Hig tódðldon hys reáf, and wurpon hlot þǽrofer, Mt. Kmbl. 27, 35

Linked entry: ofer

west-wegas

(n.)
Grammar
west-wegas, pl. m.
Entry preview:

The west Eástan ne cymeþ gumena ǽnig, ne of westwegum neque ab oriente, neque ab occidente, Ps. Th. 74, 6

scyhhan

(v.)
Entry preview:

Ne áwyrp ł áscyhh mé of ansýne ne proicias me a facie tua, Ps. Rdr. 50, 13.] Cf. scín, scýan. [

un-wynsumness

Entry preview:

Ne þǽr ne bið . . . nǽnig unwynsumnes geméted, Verc. Först. 113, 6-8

sól

(n.)
Grammar
sól, e; f. (?)

The sun

Entry preview:

The sun Ne ðé sunne on dæge sól ne gebærne per diem sol non uret te Ps. Th. 120, 6

cunnan

Entry preview:

To know of Þæt folc ne cúðe ðǽra góda the people knew not of those benefits, Hml. Th. i. 190, 31. cunnan on to be skilled in, have knowledge of Ic þǽr nán þing on ne cann, Hml. A. 182, 42.

for-habban

(v.)

To abstainrefrainabstinentcontinentto abstain fromto restrainkeep awayto keep backnot to mentionto restraincheckstop

Entry preview:

Heó ne mihte hí sylfe forhabban fram hire were a viro suo sese abstinere non potuit, Gr.

ge-wítan

(v.)
Entry preview:

God náne gesceafta ne forlét eallunga gewítan swá þæt hí tó náwihte weorðe . . . Nán gesceaft swá cléne onwæg ne gewít, þæt hé eft ne cume, ne swá clǽne ne forwyrð, þæt hé tó hwan hwugu ne weorðe.

swaþu

(n.)
Grammar
swaþu, e; f.
Entry preview:

A track, trace, footstep, vestige; left in swathe a row of mown grass On Oliuetes dúne syndon gyt ða swæþe Drihtnes fótlásta . . . ne mihte seó his swaðu beón ðǽm óðrum fiórum geonlícod . . . ða his swaða syndon monnum tó écre láre . . . men mihton

hyhtan

Entry preview:

R. 23, 8. to expect (without idea of desire) Cymeð ðe hláferd in dæg of ðǽm ne hyhtas ne ł woenas ( sperat ), Mt. L. 24, 50. Hyhtað ł woenað, Lk. L. R. 12, 46. Gif gié sellas ðǽm from ðǽm gié hyhtað tó onfóane, Lk. L. 6, 34.