Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þrower-hád

(n.)
Grammar
þrower-hád, es; m.
Entry preview:

Martyrdom Þæs þrowerhádes martyrii, Gr. D. 231, 8 n. Underfón þone þrowerhád martyrium subire, 233, 20

un-ástyrigendlic

Entry preview:

Hé stód þǽr ealle þá niht unástyrigendic (-onstyrgendlic, v.l.) immobilis perstitit, Gr. D. 225, 4. Add

un-feor

Grammar
un-feor, un-feorr. I.
Entry preview:

Ðá wæs þǽr unfeorr (náht feorr, v.l. non longe ] sum mynster, Gr. D. 103, 23. Add

wídgilness

Entry preview:

Geond þá wídgelnysse (-gil-, v.l. ) þæs muntes per devexum mantis latus, Gr. D. 12, 10. Add

á-wár

Entry preview:

Þæt wé óðrum mannum forgifon, gif hí áwár ús geǽbiligdon, Hml. Th. ii. 100, 33. Add

ge-sǽlan

Entry preview:

Ben. 36, 6. the circumstance, &c. given in a following clause, to happen that. the subject a pronoun in apposition to the clause Oft þæt gesǽleð, þæt wé brecað ofer bæðweg, An. 511. Gif þæt geséle, þæt mín cynn gewíte, Cht.

ge-hírsumian

(v.)
Entry preview:

Þá; búrþénas ábudon þǽre cwéne þæs cyninges hǽse, ac heó hit forsóc and nolde gehýrsumian him to his willan, 93, 43: Ll. Th. i. 194, 19. a command, law, &c. Gehýrsumie pareat, i. obediat (praecepto) An. Ox. 296.

mist

Entry preview:

Mid þý miste (nebula) þæs fúlan stences. . . seó fýlnes þæs reócendan mistes, 319, 10-11. dimness of eyesight Wiþ eágna miste . . . ꝥ bið lyb wiþ eágena dimnesse, Lch. ii. 30, 11-15, Wurdon his eágan yfele gehefegode mid tóswollenum breáwum m what obscures

clǽn-líce

(adj.; adv.)
Grammar
clǽn-líce, adv.
Entry preview:

Gif þǽr beón lǽs manna þonne þæt lamb mæge fretan, þonne nyme hé hys neáhgebúr . . . ꝥ hé mæge ꝥ lamb clǽnlíce fretan, Angl. viii. 322, 8

for-feran

Grammar
for-feran, l. -féran,

to perishperish

Entry preview:

Ox. 4490: 4621. of spiritual perdition, to be lost, perish Þæt teóðe engla werod forférde, Hml. Th. i. 344, 15

ge-broc

Entry preview:

Eác swylce hé bróhte eft on óðre dæge þám wyrhtum tó gereordnesse, ac ꝥ þǽr wæs tó láfe of þám gebrocum wæs þá gyt máre þonne þá gebrocu ǽr wǽron . . . efne swylce þá gebrocu þæs hláfes þurh þone ǽt weóxon, Gr.

hreáw hreów

(v.)
Entry preview:

Næs þæt folc gewunod tó hreáwum flǽsce, þeáh ðe God him bebude ꝥ hí hit hreáw ne ǽton . . . Sé wile ðicgan Godes líchaman hreáwne . . ., Hml. Th. ii. 278, 29-32.

sang

Grammar
sang, <b>I a.</b>
Entry preview:

Add Þæt hé sceolde þone sang lǽran tó twelf mónþum; quatenus cursum canendi annuum edoceret, Bd. 4, 18; Sch. 437, 4.

clýsing

Entry preview:

Hé nolde beón gehæfd binnon clýsingum þǽre burge (binnan þǽre byrig, v. l.) teneri intra claustra noluit, 110, 14. Þæt hí his sáwle mid him tó hellicum clýsungum gegripon, Hml.

ge-staþelian

(v.)
Entry preview:

Getimbrede hé þǽr mynster and munecas þǽr gestaðolade (collocavit), Bd. 4, 4; Sch. 368, 20. Hé þǽr þá Engliscean men gesette and gestaþelade Anglos ibidem locavit, Sch. 370. 14.

Linked entry: ge-staþeled

for-standan

(v.)
Grammar
for-standan, fór-standan (l. for-).
Entry preview:

Ic him þæt forstonde they want to carry me off ... I stop them doing that, Rä. 17, 8. Hí woldon feore beorgan ... him þæt engel forstód, An. 1542: Gen. 2748: Mód. 65.

Linked entry: for-licgan

á-geótan

Entry preview:

Þá fatu þe hé ǽr on ágeát litelne dǽl þæs wǽtan, Gr. D. 59, 13. Ág(e)át exsicat , Wrt. Voc. ii. 145, 23. Ágaett effudit . Mk. L. 14, 3. ꝥ wín bið ágotten, 2, 22. ꝥ Þæs eles náht út ágoten beón ne mihte, Gr.

eád

Entry preview:

Hié eád bryttedon, oð þæt hié ne meahton leng somed ... heora bégra þǽr ǽhte habban, 1891. His aferan eád bryttedon, welan, wunden gold, Dan. 672. Hé lét weaxan heora eád and ǽhta, Gen. 2756. Frumbearnes riht, eád and æþéla, Exod. 339.

onettan

Grammar
onettan, l. ónettan, and in 1. 26 for 1529
Entry preview:

Seldséne is þæt þá (qui) welan ágniað tó reste ónetton rarum est ut qui diuitias possident ad requiem tendant, Scint. 183, 10: E. S. viii. 473, 34. Guman ónetton . . . oð þæt hý sæl ongytan mihton, B. 306: 1803: Gen. 1985

á-wreccan

to raise upto arouse,to arouseexcite

Entry preview:

Beóð ealle áwrehte of þæs deáðes slǽpe, Hml. Th. ii. 568, 33. referring to the mind, to arouse, excite, a person Se apostol ús áwrehte þæt wé of slǽpe úre ásolcennysse árison, Hml. Th. i. 602, 8. Áwrece ðé sylfne tó mínre sprǽce, Bas. 34, 3.