cwelan
Entry preview:
Þú scealt ǽrest óðerne geseón drincan and ðǽrrihte cwelan, Hml. Th. i. 72, 15. Ꝥ spere him eóde þurh út, and hé feóll cwelende, Hml. S. 12, 55. Lífes lǽcedómes forwirnan ðǽm cwelendum monnum, Past. 377, 6. Add
tó-faran
to go in different directions, ⬩ go off separately, ⬩ part ⬩ to disperse (intrans.) ⬩ scatter ⬩ to go away, ⬩ pass off, ⬩ depart, ⬩ become extinct.
Entry preview:
Ǽr seó mengeo eft tófaran sceolde, Cd. Th. 100, 15; Gen. 1664. Ó his fird tófaren wæs until his army was dispersed, Ors. 3, 11; Swt. 152, 21.
be-hwerfan
To turn ⬩ prepare ⬩ instruct ⬩ vertere ⬩ instruere
Entry preview:
To turn, prepare, instruct; vertere, instruere Ðonne hió ǽrest síe útan behwerfed when it is first turned round about Bt. Met. Fox 13, 154; Met. 13, 77.
ende-byrdes
Entry preview:
Ðú þysne middangeard from fruman ǽrest forð oð ende tídum tódǽldes endebyrdes (in order, in regular succession ; cf. the corresponding prose: Ðú ðe tída fram middaneardes fruman oþ þone ende endebyrdlíce gesettest, Bt. 33, 4; F. 128, 7), Met. 20, 12.
hecge
an enclosure ⬩ a fence ⬩ hedge
Entry preview:
Ǽrest of þám gáran innan þá blacan hegcean; of þǽre hegcean innan þone fúlan bróc, C. D. B. ii. 259, 7
þeód-land
Entry preview:
Fýr cymþ and hit gefealþ ǽrest on Sceotta land ... and hit ðonne færþ on Brytwealas ... and ðonne hit færþ on Angelcyn ...
spryttan
To sprout ⬩ spring ⬩ germinate ⬩ To put forth a shoot ⬩ bring forth fruit ⬩ to incite
Entry preview:
Tó ðý hé sprytt, ðæt hé mid cwyldum fornyme swá hwæt swá hé ǽr sprytte, Homl. Th. i. 614, 9. Ðonne treówa spryttaþ, ðonne wite gé ðæt hit sumorlǽhþ, 614, 4. Ðonne treów and wyrta ǽrest up spryttaþ, Lchdm. ii. 148, 6: Met. 29, 68.
Linked entries: tó-sprytting sprýtan
íren
Iron ⬩ a sword ⬩ blade
Entry preview:
Áres and írenes æris et ferri, Bd. 1, I ; S. 473, 23, note. Heardes írenes grindlas gratings of hard iron, Cd. 19 ; Th. 24, 25; Gen. 383. Ðeáh hé wǽre mid írne ymbfangen, 224; Th. 297, 15; Sat. 513. Héht his sweord niman, leóflíc íren, Beo.
wín-burh
a town where wine is drunk, where there is feasting, where a prince feasts his followers, ⬩ a chief town ⬩ a walled vineyard
Entry preview:
Cf. medu-burh, wín-ærn, III. Wínburge cyning (the king of Babylon; cf. Belshazzar's feast) Cd. Th. 255, 11; Dan. 622. Wuna in ðære wínbyrig salu sinchroden, Andr. Kmbl. 3340; An. 1674. Wínburh wera (Jerusalem), 219, 21; Dan. 58.
a-fýsan
to hasten ⬩ festinare ⬩ tendere ⬩ to hasten away ⬩ impel ⬩ accelerate ⬩ incite ⬩ excite ⬩ make ready ⬩ incitare ⬩ accelerare ⬩ paraturn vel prornptum reddere
Entry preview:
Swá ǽr wæter fleówan, flódas afýsde as the waters flowed before, the excited floods, 22 b; Th. 61, 17; Cri. 986
myndgian
to bear in mind ⬩ recollect ⬩ to bring to the mind of another ⬩ recall ⬩ remind
Entry preview:
MS. myndgian) ðære manigfealdan láre ðe ðú mé ǽr gehéte, Bt. 40, 5; Fox 240, 11
nám
Seizure of property belonging to one which is in the hands of another
Entry preview:
Ne nime nán man náne náme, ne innan scíre ne út of scíre, ǽr man hæbbe þríwa on hundrede his rihtes gebeden; (but on the failure of legal means ) nime ðonne leáfe ðæt hé móte hentan æfter his ágenan, L. C. S. 19; Th. i. 386, 9-17. Cf.
ge-untrumian
To enfeeble ⬩ make weak or sick ⬩ infirmāre ⬩ debĭlĭtāre ⬩ To be enfeebled ⬩ be sick ⬩ infirmāri ⬩ ægrōtāre
Entry preview:
Ðe God sylf ǽr geuntrumode whom God himself had before enfeebled, i. 4, 27. Þurh ðæs dracan blǽd eal seó menigu micclum wearþ geuntrumod all the multitude were greatly sickened by the dragon's breath, ii. 294, 23: 296, 9: 516, 17.
Linked entry: un-trumian
ge-líðan
To go ⬩ move ⬩ sail ⬩ advance ⬩ proceed ⬩ come ⬩ īre ⬩ meāre ⬩ advĕhi ⬩ profĭcisci ⬩ vĕnīre
Entry preview:
Ǽr ðon we to lande geliden hæfdon ere that we had sailed to land, Exon. 20 b; Th. 53, 30; Cri. 858 : Elen. Kmbl. 498; El. 249. Ðæs ðe lencten geliden hæfde werum after spring had come to men, Menol. Fox 57; Men. 28
ciric-sceat
Entry preview:
Þæt wé eal gelǽstan on geárgerihtan þæt úre yldran ǽr Gode behétan, þæt is . . . cyricsceattas, Wlfst. 113, 11. On ðæt gerád ðet hé gesylle ǽlce geáre . . . cyresceattas and cyresceatweorc, C. D. v. 162, 26. [v. N. E. D. church-scot.]
eáþ-módlíce
Entry preview:
Þá þe nolden ǽr tó his libbendum líchaman onbúgan, þá nú eádmódlíce on cneówum ábúgað tó his dǽdum bánum, Chr. 979; P. 123, 26. Eádmódlíce humiliter, Angl. xiii. 369, 50: 383, 255. Add
feorh-lege
death
Entry preview:
Ic þanc wuldurcyninge secge þæs þe ic móste mínum leódum ǽr swyltdæge swylc gestrýnan. Nú ic on máðma hord mínne bebohte fróde feorhlege I to the king of glory give thanks that I might for my people ere the day of death so much gain.
neáh
Entry preview:
Ǽr his néxtan dæge, Hml. Th. ii. 152, 8. Þá þá hé sceolde álǽtan þæt níhste orað and ágyfan his gást cum extremum spiritum ageret. Gr. D. 324, 15
þe
Entry preview:
Add Þonan wendan þe hé ǽr tó geþóht hæfde, Ors. 4, 10; S. 202, 8. 1. Add Lyt monna weorð lange fægen ðæs ðe hé óðerne bewrencð few men are glad for long at having tricked another, Prov. K. 34.
spiweþa
vomiting ⬩ vomit, what is vomited
Entry preview:
Th. ii. 292, 35. vomit, what is vomited Lǽt spíwan . . . gesceáwa hwæðer ðe spiwða sý swá micel swá hé ǽr gedranc, Lchdm. ii. 286, 22. Gif hund ðone spiweðan frete si canis vomitum illum devoraverit L. Ecg. P. iv. 47; Th. ii. 218, 5.
Linked entry: speowþa