Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

grǽdig

(adj.)
Grammar
grǽdig, adj.
Entry preview:

Sum to lyt hafaþ gódes grǽdig one hath too little, eager for goods, Salm. Kmbl. 689; Sal. 344.

Linked entry: grédig

ge-hreówan

(v.)
Entry preview:

Sat. 540. without subject and followed by a clause giving reason for regret Þá gehreów hym ꝥ hyne ǽfre swá on hys geþóhte getweóde, Shrn. 155, 18

be-filgan

(v.)
Grammar
be-filgan, p. -filgde; pp. -filged

To follow afterpursueinsequi

Entry preview:

To follow after, pursue; insequi Wolde me befilgende beón mid sáre voluit me insequi cum dolore, Bd. 4, 19; S. 589, 28, note

Linked entry: be-fylgan

a-wærged

(n.; adj.; part.)
Grammar
a-wærged, -wærgd; pp; def. m. -wærgda

Accursedmaledictus

Entry preview:

Accursed; maledictus Wit ðæs awærgdan wordum gelýfdon we two believed the words of the accursed one, Cd. 222; Th. 290, 16; Sat. 416

cépe-cniht

(n.)
Grammar
cépe-cniht, es; m.

A bought servant, slavevenalis puer, servus

Entry preview:

A bought servant, slave; venalis puer, servus Gregorius geseah cépecnihtas ðǽr gesette Gregory saw slaves placed there, Bd. 2, 1; S. 501, 7

fyrn-man

(n.)
Grammar
fyrn-man, -mann, es; m.

A man of yorequi ōlim vixit

Entry preview:

A man of yore; qui ōlim vixit Geseah he fyrnmanna fatu he saw vessels of men of yore, Beo. Th. 5515; B. 2761

ge-healden

(v.; part.)
Grammar
ge-healden, part. p.

Satisfied

Entry preview:

Sal. 264, 21

Linked entry: -healden

un-geseónde

(adj.)
Grammar
un-geseónde, adj.

Not seeingblind

Entry preview:

Not seeing, blind Gyf ðú on foreweardon sumera þigest hwylcne hwelpan ðonne gyt ungeseóndne, ne ongitest ðú ǽnig sár, Lchdm. i. 368, 26

Linked entry: ge-seón

á-þencan

Entry preview:

, Sal. K. 186, 28. Áþóht commentum, Wrt. Voc. ii. 105, 12. Áðóht, 15, 16. Add:

geómore

(adv.)
Grammar
geómore, geómre; adv.
Entry preview:

Þǽr wæs tóða geheáw hlúde and geómre, Sat. 340

Linked entry: geómre

leás-wiht

(n.)
Entry preview:

Satan ) geond þæt láþe scræf, Sal. 727. Leásuhta bepǽcunge lenonum lenocinio An. Ox. 4014. (?)

ofer-brǽdan

Entry preview:

Mid lilian blóstmum of[er]brǽded, Sal. K. 148, 22. Add

scipian

(v.)
Entry preview:

to take shape Ðonne gelimpþ ðæræ ( the mother ) manigfeald sár ðonne ðæs byrþres líc on hire innoþe scypigende biþ, Lchdm, iii. 146, 15

stán-weg

(n.)
Grammar
stán-weg, es; m.
Entry preview:

Sax. stén-weg.] Cf. stán-strǽt

bí-genge

(n.)
Grammar
bí-genge, (?), an; f.

attendant

Entry preview:

Ox. 2065, a gloss of the same passage) cultricem, ministraticem, Hpt. Gl. 455, 16

ge-hildelic

(adj.)
Grammar
ge-hildelic, adj.
Entry preview:

Safe (cf. ge-hild; ) Se weg is mycele gesund-licra, and ꝥ is myccle gehyldelicre líf tutior est; via . Gr. D. 348, 10

ge-twífealdad

(v.)
Grammar
ge-twífealdad, l. ge-twifealdian; pp. ad
Entry preview:

To double, and add Daga gehwylce ús getwifealdað þes middangeard manegu sár hic mundus tot nobis quotidie dolores ingeminat, Gr. D. 259, 1

giw

Grammar
giw, l. <b>gíw,</b> and add: <b>giú, gíg</b>
Entry preview:

Geówes hé hafað fiðeru and griffus fét, Sal. 264

spranca

Entry preview:

Gl. 468, 22 are glosses to the same passage, Ald. 36, 5). Add

CWEÐAN

(v.)
Grammar
CWEÐAN, to cweðanne; part. cweðende ; ic cweðe, ðú cweðest, cweðst, cwæðst, cwiðst, cwyðst, cwíst, cwýst, he cweðeþ; cweþ, cwiþ, cwyþ, pl. cweðaþ ; p. ic, he cwæþ, ðú cwǽde , pl. cwǽdon; impert. ¨ cweþ, cweðe , pl. cweðaþ, cweðe; subj. cweðe, pl. cweðen; p. cwǽde, pl. cwǽden ; pp. cweden

To say, speak, call, proclaim dicere, loqui, vocare, indicere

Entry preview:

Ðus cweþ thus say, Ex. 19, 3. Cweþ ðú ai, inque, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 33, 39. Cweðe he inquiat, 33 ; Som. 37, 39. Ne cweðaþ betwux eów say not among yourselves, Mt. Bos. 3, 9. Cweðe ge say ye, Gen. 50, 19.

Linked entries: a-cweðan cwýst ðú