hund-nigontig
Ninety
Entry preview:
Se sumor hafaþ hundnygontig daga ... Se winter hæfaþ tú and hundnigontig daga, Shrn. 83, 33; 146, 7. Hundteóntig geára wæs Abraham and his gebedda hundnigontig Abraham was a hundred years old and his consort ninety, Homl. Th. i. 92, 21.
Linked entry: nigontig
líf-dæg
Entry preview:
Sumon dægbóte and sumon má daga and sumon ealle his lífdagas, L. Pen. 3; Th. ii. 278, 14: Cd. 43; Th. 56, 10; Gen. 910.
drygan
To dry, make dry, rub dry, wipe ⬩ siccāre, tergĕre, extergĕre
Entry preview:
To dry, make dry, rub dry, wipe; siccāre, tergĕre, extergĕre Se háta sumor drygþ and gearwaþ sǽð and bléda the hot summer dries and prepares seeds and fruits, Bt. 39, 13; Fox 234, 14.
ge-neát-riht
The conditions regulating the tenure of the 'geneát-land :'
Entry preview:
On sumon he sceal land-gafol syllan ... villani rectum est varium et multiplex secundum quod in terra statutum est. In quibusdam terris debet dare land-gablum ..., LL. Th. i. 115, note
swegle
Entry preview:
Sumor swegle hát, Exon. Th. 338, 13; Gn. Ex. 78. metaphorical Hý mótan his ( Christ's ) ætwiste brúcan, swegle gehyrste weorðian Waldend (cf. ðonne scínaþ ða rihtwísan swá swá sunne on hyra Fæder ríce, Mt. 13. 43). Exon. 24, 32; Cri. 393
dryge
Entry preview:
Take here the examples given under drige, and add Sumor byð wearm and drígge, Angl. viii. 299, 29. Drége bite bucella sicca, Kent. Gl. 587. Dríg (corrected from driu) gewarð arefacta, Mt. p. 18, 18. Gangende swá swá on drígum, Hml.
sǽta
a resident, inhabitant.
Entry preview:
Dorn- (Dor-), Dún-, Peác-, Sumor-, Wil-sǽte (-sǽtan). Other instances of the suffix are given in Bd. 4, 12; S. 581, 34, where Hrypensis ecclesia is translated Hrypsǽttna cyrice: Hiisétena munecas Hiienses monachi, 5, 22; S. 644, 24: and in Cod. Dip.
Linked entry: séta
drigan
To DRY, make dry, rub dry, wipe ⬩ siccāre, tergĕre, extergĕre
Entry preview:
To DRY, make dry, rub dry, wipe; siccāre, tergĕre, extergĕre Se háta sumor giereþ and drigeþ sǽd and bléda the hot summer prepares and dries seeds and fruits, Bt. Met.
Linked entry: drygan
sceadwung
An overshadowing
Entry preview:
An overshadowing On sumum earde dagas beóþ lengran, on sumon scyrtran for ðære eorþan sceadewunge (sceadwunge, MS. R.) in one land days are longer, in another shorter, because of the way in which the shadow falls on the earth, Lchdm. iii. 258, 4.
ge-grippan
Entry preview:
Sumo ualdon gegrioppa hine, Jn. L. 7, 44. Soecendo hine tó gegriopann[e], Jn. p. 5, 5. v. ge-græppian in Dict
sam
Whether, or
Entry preview:
Hý gedóþ ðæt ǽgðer fætels biþ oferfroren sam hit sý sumor, sam winter, Ors. 1. 1; Swt. 21, 17. Sam hý fæsten sam hý ne fæsten omni tempore siue jejunii siue prandii, R. Ben. 66, 14.
be-sceótan
to dash ⬩ fling ⬩ to shut up ⬩ to dash ⬩ to happen ⬩ occur
Entry preview:
D. 234, 18. intrans. to dash, fling one's self Curtius þǽroninnan besceát, Ors. 3, 3; S. 102, 31. to happen, occur Gyf se terminus bescýt on sumon dæge þǽre wucan, Lch. iii. 244, 16.
ge-weorpan
to throw ⬩ cast ⬩ jacere ⬩ projicere ⬩ to turn one's self away ⬩ go away ⬩ depart ⬩ pass by ⬩ averti ⬩ abire ⬩ transire
Entry preview:
Th. 87, 5. to turn one's self away, go away, depart, pass by; averti, abire, transire Winter sceal geweorpan, weder eft cuman, sumor hát winter shall pass by, fair weather again shall come, hot summer, Exon. 90 a; Th. 338, 11; Gn. Ex. 77
Linked entry: ge-worpan
sǽd
seed, ⬩ seed, ⬩ the ripe fruit, ⬩ fruit, growth ⬩ sowing ⬩ seed, progeny, posterity
Entry preview:
Th. 105, 1; Gú. 16. sowing, Sǽd and geríp sumor and winter ne geswícaþ sementis et messis, aestas et hiems non requiescent, Gen. 8, 22.
Linked entries: sǽd-berende sǽd-tíma
wermód
Entry preview:
Gif hit sié sumor, dó wermódes sǽdes dust tó . . . gif hit sié winter, ne þearft þú ðone wermód tó dón, 180, 27. Grénne wermód oððe drígne, 206, 24: 296, 13. Wring on wermód wearmne, 310, 10. Nim wermód nioþoweardne, 326, 10. Wærmód, i. 206, 10.
hát
Hot, fervent, fervid, fierce [of pain, punishment, etc.] ⬩ a fever
Entry preview:
Swá háttra sumor swá mára þunor and líget on geáre the hotter the summer the more thunder and lightning in the year, Lchdm. iii. 280, 9
cíle
Entry preview:
Þec hergen byrnende fýr and beorht sumor, wearme wederdagas . . . And þec ceolas weorðian, forst and snáw, winterbiter weder, Az. 103. v. céle, cýle (l. cele, cyle) in Dict. and at cýle dele foreign forms in bracket
mǽtan
Entry preview:
Þá gemunde Iósep þá swefen þe hine æt sumon cyrre ǽr mǽtte recordatus somniorum, quae aliquando viderat, Gen. 42, 9. Hé nán þincg þǽre byrig ne cúþe gecnáwan . . . and hé wundrigende þóhte swilce hine on niht mǽtte . . .
wearm
Warm
Entry preview:
Sumor æfter cymeþ, wearm gewideru, Met. 11, 61. Wearme gewyderu, Menol. Fox 177; Men. 90
á-mearcian
Entry preview:
</b> to mark by a name, to denominate :-- Synt þá feówer tíman ámearcod lengten, sumor, hærfest, and winter, 299, 23. to mark out for an end, to design, destine, assign Mid eallum þám þingum on circulum þe þá þeódwitan þǽrtó ámearcodon, 321, 41
Linked entry: mearcian