Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-sweógian

(v.)
Grammar
ge-sweógian, p. ode; pp. od

To be silent;tăcēre

Entry preview:

To be silent; tăcēre Gesweógode he áne hwíle he was silent for some time, Bt. 39, 2; Fox 212, 10

ród

(n.)
Grammar
ród, e; f.
Entry preview:

Hí mearcodon mid blóde Tau, ðæt is róde tácen, Homl. Th. ii. 266, 8. Se Hǽlend róde tácen ofer Adam geworhte, Nicod. 32; Thw. 17, 29. Ðæt gé sceolan þurh ðæt treów mýnre róde oferswýðan ðone deáþ, Thw. 17, 21.

Linked entries: róde-tácen coc-ród

bledu

Entry preview:

Blede tácen is þæt þú árǽre úp þíne swýþran hand, Tech. ii. 125, 9. Man bær þám cásere wín on ánre blede. Hml. S. 31, 631. Hrer on blede, Lch. ii. 314, 3 : 308, 29. Drince hé góde blede fulle, 118, 24. Hæbbe hé blede fulle hwéges, Ll.

tír-fæst

(adj.)
Grammar
tír-fæst, adj.

Of assured glory,glorious

Entry preview:

Ongietan tírfæst tácen ðæt se torhta fugel þurh bryne beácnaþ, 236, 14; Ph. 574. Fyrd, tírfæstra getrum, Menol. Fox 523; Gn. C. 32

ciric-weard

Entry preview:

Take here passages under cyrc-, cyric-weard, and add Ðæs cyricweardes tácen is þæt mon sette his twégen fingras on his twá eágan and dó mid his handa swylce hé wille áne hangigende bellan teón, Tech. ii. 118, 16.

stagan

(v.)
Grammar
stagan, stǽcan ?.(Cf.
Entry preview:

Icel. steikja to roast) to roast Ǽles tácen is þæt mon wecge his swýþran hand and sette syþþan ofer his wynstran earm and ástrehtre his wynstran hande stríce þwyrs ofer mid þǽre swyðran, swylce hé hine corflige swá swá mon ǽl déð þonne hine mon on spite

Linked entry: stǽcan

swigian

(v.)
Grammar
swigian, sweogian, sweowian, swugian, swuwian, sugian, suwian; p. ode.
Entry preview:

Ne swiga (swyga, Spl.) ðú ne taceas, Ps. Th. Surt. 82, 1. Ne swiga (swyga, Spl.: swuga, Th.). . . ne suga ne sileas . . . ne taceas, Ps. Lamb. 27, 1. Ne swuga, Ps. Spl. 34, 25. Ðe læs ðú suwige ne taceas, 27, 1.

ge-súgian

(v.)
Grammar
ge-súgian, p. ode; pp. od

To be silent;tăcēre

Entry preview:

To be silent; tăcēre Gif ðú gesúgian meahte if thou mightest be silent, Bt. 18, 4; Fox 68, 4, MS. Cot. Gesúgode he he was silent, 17; Fox 58, 21, MS. Cot

CEÁCE

(n.)
Grammar
CEÁCE, an; f.
Entry preview:

The jaw, CHEEK ; maxilla, mala, mandibula, gena Ðæt tácen ðære bærnesse he on his ceácan bær signum incendii in maxilla portavit, Bd. 3, 19; S. 549, 16. He gehrán his ceácan contigit maxillam ejus, 3, 19; S. 549, 1. Ceácan malæ; maxillæ, Wrt.

Linked entries: céce ceác-bán

ge-swígian

(v.)
Grammar
ge-swígian, (l. ge-swigian, -swugian; and for Mt. L. 22, 12: 12, 23: Shrn. 151, 33: Ph. 145 see ge-swígan).
Entry preview:

Beón gesuwod tacere, R. Ben. 1. 26, 3

mearcian

(v.)
Grammar
mearcian, to mark, <b>mearcian</b> to fix bounds. [These may be taken together; cf. mearc.]
Entry preview:

Ox. 2492. to make with the hand the sign of the cross on an object Hé mearcode him on heáfde hálig róde-tácen and on his gúðfanan, Hml. Th. ii. 304, 14. Mearciað róde tácen on eówrum foreheáfdum, i. 466, 20. <b>V a.

ge-dreóg

(n.; adj.)
Grammar
ge-dreóg, ge-dreóh; adj.
Entry preview:

. ; (Take here <b>ge-dreóh</b> in Dict.) of animals, gentle, tame; mitis Hé áwrát Crístes róde tácen on þæs horses heáfde and ealle his réðnysse áwende on geþwǽrnysse, swá þæt hit wæs stillre and gedreóhre (mitior) þonne hit wǽre ǽr þǽre

gnídan

Entry preview:

</b> to rub one object against another :-- Beóres tácen is þæt þú gníde þíne hand on þá óþre, Tech. ii. 125, 21. <b>I b.</b> to rub a surface with material, cover a surface by rubbing :-- Reóde gnídan fucare, Wrt. Voc. ii. 37, 49.

starian

(v.)
Grammar
starian, p. ode
Entry preview:

Him ðæt tácen wearð, ðǽr hé tó starude, Cd. Th. 260, 32; Dan. 718. Ðe hire an eágum starede, Beo. Th. 3875; B. 1935. Hí on mere staredon, 3211; B. 1603. On ða beorhtan gescæft ne mót ic ǽfre má eágum starian, Cd. Th. 273, 22; Sat. 140: Judth.

beard

Entry preview:

Lǽdes mannes tácen is þæt þú þé mid ealre hande be þínum cynne nime, swilce þú þé be bearde niman wille, Tech. ii. 129, 17. Wé lǽrað ꝥ ǽnig gehádod man . . . his beard ǽnige hwíle ne hæbbe, Ll. Th. ii. 254, 13.

fercian

(v.)

to bringcarryconductto supportTo go

Entry preview:

To go, moke one's way On þám forman geáre gǽð seó sunne on ǽrnemergen on ꝥ tácen þe ys aries genemned . . . þý þriddan heó síhð tó þám tácne oð ǽfen, and on þám feórðan geáre heó ferecað on middre nihte tó þám foresprecenan tácne, Angl. viii. 307, 21

Entry preview:

, 5, 449. to entreaty or command Swuga, lá, swuga tace, obsecro, tace, Solil. H. 48, 7.

ge-wítigian

(v.)
Entry preview:

Add: to declare, make known Ðerh ðǽra táceno ædeáwnise mið ðý genítgade Críst per signorum experimenta promens Christum, Jn. p. 2, 1. Án gedæfneð ꝥte sié deád for ðǽm folce gewítgade unum debere mori pro populo prophetizat, 6, 11.

þúf

(n.)
Grammar
þúf, es; m.

A tuftthe crest of a helmeta kind of standard, made with tufts of feathers

Entry preview:

-S. version has only Him mon symle ðær tácen beforan bær), Bd. 2, 16. Ðá wæs þúf hafen, segen for sweótum, Elen. Kmbl. 246; El. 123. Sunu Simeones sweótum cómon, þúfas wundon ofer gárfare, Cd. Th. 199, 22; Exod. 342.

Linked entries: þuuf ge-þúf

efesian

(v.)
Entry preview:

Sceára tácen is þæt þú wecge þínne scytefinger and þone midemistan on þínre swíðran hande ymb þín heáfod swilce þú efysian wille, Tech. ii. 127, 25. with acc. of person, to cut the hair of a person Ne efesiað eów, Deut. 14, 6.