fóre-stihtod
predestine
Entry preview:
Tó hwylcum sýn ende forestihtude (predestinati), Scint. 227, 7. Forestihtode, Gr. D. 54, 17: Hml. S. 30, 134. Substitute:
full-fremed
Entry preview:
Geþyld weorc folfremed hæbbe, þæt gé sýn fulfremede ( perfecti ) and ansunde on nánum áteorigende, Scint. 8, 8. Tó gódum fremmingum fulfremedra dǽda, Hml. A 48, 581. Ne métte ic nó ðín weorc fullfremed ( plena ) beforan mínum Gode, Past. 445, 21.
Linked entry: fremed
un-gecoren
unchosen ⬩ unselected ⬩ reprobate ⬩ evil
Entry preview:
Ðonne mót hé syxa sum ungecorenra, ðe getrýwe sýn, ðone áð syllan, L. O. D. 1; Th. i. 352, 12. reprobate, evil For ðissum lǽnan lífe ic sylle ðæt unlǽne, for ðyssum ungecorenum ðæt gecorene, Wulfst. 264, 19.
Linked entry: ge-coren
be-gíman
Entry preview:
Gl. 495. ꝥ wín ge ꝥ wæter sýn mid ealre clǽnnysse begýmde, Ll. Th. ii. 404, 39. (l a) to tend the sick :-- Begýmed fotam, An. Ox. 4353. to attend to (in answer to appeal) To Drihtne ic cleopige and hé begýmð (intendit) mé, Ps. Spl. 76, l.
sacu
strife, contention, dissension, sedition, dispute ⬩ distress, trouble, affliction, persecution ⬩ crime, guilt ⬩ a contention at law, a suit, cause, action
Entry preview:
Ðá wæs synn and sacu Sweóna and Geáta, wróht gemǽne, Beo.
fore-þingian
To plead for anyone ⬩ intercede ⬩ defend ⬩ intercēdĕre ⬩ defendĕre
Entry preview:
Foreþinga for synnum mínum intercēde pro peccātis meis, Wanl. Catal. 293, 28, col. 2: 294, 25, col. 1.
Linked entry: for-þingian
þweorlíce
awry ⬩ askew ⬩ in reversed order ⬩ in a way that offers opposition ⬩ obstinately ⬩ flatly ⬩ perversely ⬩ evilly
Entry preview:
Icel. synja, neita þverliga; or angrily, Similar entries v. þweorh, III) and hí mid gedréfedre ǽbilignysse him fram ádráf Homl.
á-forhtian
Entry preview:
A. 206, 362, Wé syndon áforhtigende for þám ðe . . . , 186, 147. trans. To become afraid of something Helle áforhtian gehennam expavescere , R. Ben. I. 21, 3. Deáð áforhtigende mortem pavescens , Hy.
Linked entry: on-forhtian
efen-þeówa
Entry preview:
Ac þú eart mín efenþeówa, for ðan ðe wit syndan ánes Godes þeów, Hml. A. 123, 204: Hml, Th. i. 38, 25. Se góda þeówa þe hwǽte gedǽlde his efenþeówum, R. Ben. 123, 4
fremfull
Entry preview:
Hí syndon fremfulle ( benigni ) menn, Nar. 38, 22. of things, useful, beneficial, advantageous Ðysse wyrte wós ys swýðe fremful, Lch. i. 152, 15. Se drænc is frymful tó begánne, iii. 60, 2.
hreáw hreów
Entry preview:
Add: [for the double form cf. hreáw and hreów (p. tense of hreówan), streáw and streów, eáwan and eówan.] of food, not cooked Þǽr syndon menn ðá be hreáwan flǽsce and be hunige lifigeað ubi sunt homines cruda carne et melle uescentes, Nar. 38, 16.
torr
Entry preview:
D. 170, 16-21. add Þeáh hine ǽlc ýð geséce mid þám héhstan þe seó sǽ forðbringð, and þeáh hine ǽlc tor geséce þe on eallum clyfum syndon, Verc. Först. 110, 13.
níd
Entry preview:
Lfc. 65. a particular point or respect in which some necessity or want is present or is felt Heó sende þá gebróðra tó sécenne summe stán tó swilcere neóde, for ðan þe on þám fenlande synd feáwa weorcstána. Hml. S. 20, 76. <b>XI a.
lád-teów
A leader ⬩ guide ⬩ conductor ⬩ general
Entry preview:
Hig synt blinde and blindra látteówas (Lind. látuas) cæci sunt, duces cæcorum, Mt. Kmbl. 15, 14. Wǽron heora látteówas and heretogan twegen gebróðra Hengest and Horsa, Bd. 1, 15; S. 483, 27.
Linked entries: lǽttewestre lǽd-teów láteów látwa
wirsian
To get worse
Entry preview:
Swá swýðe hit wyrsaþ, ðæt ðæs hádes men, ðe hwýlum wǽron nyttoste, ða syndon nú unnyttaste, L. I. P. 14; Th. ii. 322, 18. And aa hit wyrsode mid mannan swíðor and swíðor, Chr. 1085; Erl. 219, 23. Wyrsadon deterioraverunt, Wrt. Voc. ii. 139, 37.
hám-stede
Entry preview:
Ðis syndon ðá landgemǽra tó Hámstede (cf. in loco qui celebri æt Hámstede nuncupatur uocabulo, 17), 105, 35
un-gelíc
Unlike ⬩ different ⬩ dissimilar ⬩ diverse
Entry preview:
Syndon dryhtguman ungelíce, Exon. Th. 314, 32; Mód. 23. Wé syndon ungelíce ðonne ðe wé in heofonum hæfdon wlite we are different from what we were when we had beauty in heaven, Cd. Th. 274, 7; Sat. 150.
be-gitan
Entry preview:
Þá mynsterclǽnsunge man begite, 340, 19. to beget Hé bið mid synnum begylen and mid synnum ácenned and on synnum áfédd, Wlfst. 193, 4
CYN
every being of one kind, a kindred, kind, race, nation, people, tribe, family, lineage, generation, progeny, KIN ⬩ genus, gens, natio, populus, stirps, tribus, familia, natales, origo, generatio, proles, progenies ⬩ Gender ⬩ genus ⬩ a sex ⬩ sexus
Entry preview:
Ymb fisca cynn de piscium genere, Exon. 96b; Th. 360, 6; Wal. 1. in grammar, — Gender; genus Syndon twá cynn — masculinum, ðæt is werlíc, and femininum, wíflíc.
swég
Entry preview:
Sume synd geworhte æfter gelícnysse ágenes swéges, turtur turtle, Ælfc. Gr. 5; Zup. 14, 2. Ganetes hleóþor and húilpan swég. Exon. Th. 307, 9; Seef. 21. Swéga mǽste, 239, 9; Ph. 618.
Linked entries: swég-cræft swóg