un-fæst
Not firm ⬩ unstable ⬩ unsteady ⬩ weak
Entry preview:
Oft ðeáh gebyreþ ðætte sume on monegum weorcum unfæste beóð ongietene quid per carnes nisi infirma quaedam ac tenera acta signantur? Et plerumque contigit, ut quidam in nonnullis suis actibus infirmi videantur, Past. 34; Swt. 235, 14-17.
un-synnig
innocent ⬩ guiltless ⬩ without sin ⬩ undeserved
Entry preview:
Ús men secgaþ, ðæt hí unsynnige beón, ðeáh ðe hí mettas him on múð bestingon on swilcum fæstendagum, Homl. Th. ii. 330, 30: Mt. Kmbl. Lind. 5, 3 note. Ða unsuinnigo innocentes, 12, 7. undeserved Seó his unsynnige cwalu wæs gewrecen, Shrn. 93, 13
ge-liþian
Entry preview:
Seó geleoðode syn þǽre unhýrsumnesse wearð him tó deáde in þám wege peccatum inobedientiae in ipsa fuerit morte laxatum, 294, 26.
Linked entries: on-liþian ge-leoþian
stæpe
Entry preview:
.); vestigium :-- Ðonne beóð ðá fét gesewene, ðonne mon ongiet mid hwelcum stæpum ðæt náwht wæs ðurhtogen, ac ðeáh ðæt unclǽne mód féhð on ðá ládunga, and mid ðǽre beheleð his fét and ðá stæpas his unnyttan weorces pedes conspiciuntur, quia quibus vestigiis
tweógan
Entry preview:
Add Ic wát ꝥ hí tweógiað be þǽre sáwle life æfter þæs líchaman deáðe multos ... de vita animae post mortem carnis perpendo dubitare, Gr. D. 259, 7.
fyrst
first, foremost in position ⬩ foremost in virtue or worth, best, of great excellence
Entry preview:
., noble destroyer of life; not the more joyous was he (i. e. he was sorely troubled), to the flames would the best of men give his dear son as a sacrifice, Exod. 399
on-sígan
of gentle, gradual movement, to sink, decline, descend ⬩ of violent movement
Entry preview:
Ðeáh seó sunne ofer midne dæg onsíge and lúte tó ðære eorþan, Bt. 25; Fox 88, 25. Wǽre onsigen vergeretur, Wrt. Voc. ii. 81, 27. Onsígendum ( vergente ) ǽfene, Hymn. Surt. 34, 28.
byrgen
Entry preview:
Ðý þriddan dæge of byrgenne, of deáðe, arás Dryhten on the third day the Lord arose from the sepulchre, from death, Elen. Kmbl. 371; El. 186: 965; El. 484: Exon. 18b; Th. 45, 34; Cri. 729: Ps. Th. 29, 8. Byrgenum sepulcris, 13, 5: Salm.
freoh
Free ⬩ līber
Entry preview:
He gewát freoh fram deáþes sárnysse he departed free from the pain of death, Homl. Th. i. 76, 13
neáh-lǽcung
A drawing nigh ⬩ approach
Entry preview:
A drawing nigh, approach Ðá ðá hé gefrédde his deáþes neálǽcunge when he was sensible of the approach of his death, Homl. Th. i. 88, 8.
fracoþ-líc
Heinous ⬩ ignominious ⬩ shameful ⬩ turpis
Entry preview:
Hat.] deáþes he geceás he chose the punishment of the most ignominious death, Past. 3, 1; Cot. MS
Linked entries: fracod-líc fracuþ-líc
forþ-fór
Entry preview:
. ¶ where death is commemorated On ðone endlyftan dæg þæs mónðes bið þǽre hálgan abbodissan forðfór, Shrn. 137, 32. Hí mǽrsodon þǽre eádigan forðfóre dæg, Hml. S. 23 b, 800. Add
a-bídan
ABIDE ⬩ remain ⬩ wait ⬩ wait for ⬩ await ⬩ manere ⬩ sustinere ⬩ expectare
Entry preview:
Abád swá ðeáh seofon dagas expectavit nihilominus septem alios dies, Gen. 8, 12. We óðres sceolon abídan alium expecta-mus? Mt. Bos. 11, 3. Ic abád [anbídode Spl.] hǽlu ðíne expectabam salutare tuum, Ps. Surt. 118, 166.
a-werian
to ward off ⬩ defend ⬩ restrain ⬩ protect ⬩ cover ⬩ defendere ⬩ prohibere ⬩ protegere ⬩ to ward off from oneself ⬩ spurn from oneself ⬩ aspernari ⬩ to wear ⬩ wear out ⬩ terere ⬩ deterere
Entry preview:
Ðeáh hit mon awerge wírum útan though it be covered with wires without, Exon. 111 a ; Th. 424, 30; Rä. 41, 47. to ward off from oneself, spurn from oneself; aspernari Aweredon ða óðre aspernabantur ceteros, Lk. Rush.
Linked entry: a-wered
for-grípan
To grasp ⬩ snatch away ⬩ seize ⬩ assail ⬩ overwhelm ⬩ corrĭpĕre ⬩ comprehendĕre ⬩ apprehendĕre ⬩ vim afferre ⬩ obruĕre
Entry preview:
Ðeáh gé mínne flǽschoman fýres wylme forgrípen though ye assail my body with fire's heat, Exon. 38 a; Th. 124, 31; Gú. 346
nearulíce
narrowly ⬩ within narrow limits ⬩ briefly ⬩ oppressively ⬩ grievously ⬩ narrowly ⬩ exactly ⬩ strictly
Entry preview:
Ys seó foresǽde bóc (Genesis) on manegum stówum swíde nærolíce gesett (is a mere narrative of events ), and ðeáh swíde deóplíce on ðam gástlícum andgite, Ælfc. Gen.
Linked entry: nearu-þanc
ge-brǽdan
To make broad ⬩ broaden ⬩ extend ⬩ spread ⬩ dilātāre ⬩ ampliāre ⬩ extendĕre ⬩ expandĕre ⬩ sternere
Entry preview:
To make broad, broaden, extend, spread; dilātāre, ampliāre, extendĕre, expandĕre, sternere Merestreám ne dear ofer eorþan sceát eard ge-brǽdan the sea-stream dares not extend its province over the region of the earth, Bt. Met.
Linked entry: ge-brádian
werlíce
Entry preview:
Ðeáh gif wífmann bið werlíce geworht, and strang tó Godes willan, heó bið ðonne geteald tó ðám werum ðe æt Godes mýsan sittaþ, Homl. Th. i. 188, 28-34: 360, 13: 542, 25
wiþ-metan
To compare
Entry preview:
Ðeáh ðe hé nó sí his foregengan tó wiþmetenne tametsi praedecessori suo minime comparandus, Bd. 5, 8; S. 621, 35: Homl. Th. i. 486, 25, 29. Beón wiðmeten ðínre strengðe comparari fortitudini tuae, Deut. 3, 24: Bd. 1, 34; S. 499, 21: Ps.
Linked entry: wiþer-metan
be-helian
Entry preview:
Ðeáh hé his þeáwas behelie, Prov. K. 58. Ðæt ðá loccas ðá hýd behelien (-igen, v. l. ), Past. 141, 9. Ðæt hié hié gehýden and beheligen under ðǽm ryfte ðǽre leásunga, 239, 25. Behýd and behelod mid ðǽre eorþan, Bt. 15; F. 48, 25.