Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þúf

(n.)
Grammar
þúf, es; m.

A tuftthe crest of a helmeta kind of standard, made with tufts of feathers

Entry preview:

A tuft. applied to foliage Þúfum crinibus (the passage is: Dum virgas steriles atque superfluas flammis de fidei palmite concremant, ut concreta vagis vinea crinibus silvosi inluviem poneret idoli), Germ, 402, 71.

Linked entries: þuuf ge-þúf

un-gelíce

(adv.)
Grammar
un-gelíce, adv.

Not in like mannerdifferentlydiversely

Entry preview:

Ealle hé grét mid ánre honda, ðeáh hé hié ungelíce styrige chordas tangendi artifex, ut non sibimetipsi dissimile canticum faciat, dissimiliter pulsat. Chordae uno quidem plectro, sed non uno impulse feriuntur, Past. 23; Swt. 175, 7-10.

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthilyin an unsuitable mannerwith indignitywith contemptignominiouslywith indignation

Entry preview:

unworthily, in an unsuitable manner Him is micel ðearf ðæt hié geornlíce geðencen ðæt hié tó unweorþlíce ne dǽlen ðæt him befæsð bið necesse est, ut sollicite perpendant, ne commissa indigne distribuant, Past. 44; Swt. 321, 14. Unwurðlíce, Cd.

á-lǽnan

(v.)
Grammar
á-lǽnan, p. de (not ede).
Entry preview:

Ðæt land eóde eft intó ðǽre stówe ðe hit út álǽned wæs, iv. 267, 6

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoidto watchguard

Entry preview:

D. 209, 8. ꝥ hí hí sylfe bewarnian, ꝥ hí ne þurfan cuman ne ipsi veniant, 310, 21. to ward off from one's self þá óþre geseóð þi yfel, tó þon ꝥ hí heom bewarnian þá, and þás beóð þe má wítnode þe hí noldon heom bewarnian þá hellewítu ut isti videant

Linked entry: be-warian

clif

Entry preview:

Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt. Voc. ii. 72, 35.

ge-hírsumian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 86, 34. to obey a master, serve, be a servant to te huæd úsum gihérsumaiað hérnise ut quid nostro ministratur officio, Rtl. 106, 22. God sylf behét his hálgum þénum þe on clǽnum mægðháde him gehýrsumiað on his heofenlican húse, Hml.

ge-dreog

(n.)
Grammar
ge-dreog, and <b>ge-dreóg.</b>
Entry preview:

Mid ofoste sí becumen; mid gedreóge þeáhhwæðere ꝥ ne gehigeleás méte tender cum festinatione curratur: cum gravitate tamen, ut non scurilitas inveniat fomitem, 17.

in-fær

Entry preview:

Þæt hé preósta gatu ... lúce and unlúce, ꝥ man næbbe infær bútan leáfe ( ut nulli nisi per licentiam aditus pateat intrandi ), Chrd. 20, 10

práfost

Entry preview:

Ðá cwæð se hálga wer, 'Wurp út nú þín net,' Hml. S. 31, 1268

strengþu

Entry preview:

L. 89, 10. of military or political power Swilce eác Scotland hé him underþǽdde for his micele strengþe, Chr. 1086; P. 220, 25. in a moral or spiritual sense Ꝥ wé magan ongytan hwilc his seó circlice strengþ (strencgeoð, v. l.) sý ut quis sit ecclesiasticus

þreágan

Grammar
þreágan, I.
Entry preview:

IV. to press, urge :-- Hé ongan his geféran swíðe þreágan (urgere ) ꝥ hí scoldon on þá tíd út faran, Gr. D. 38, 12. Gif hí synd þreáde mid frécnesse deáþes si mortis periculo urgetur, Bd. l, 27; Sch. 79, 14

ǽg-hwæþer

(and) both . . . and

Entry preview:

Ǽghwæþer óþerne oftrædlíce út drǽfde, Chr. 887; P. 80, 28. Fæder ðára æðelinga ǽghwæðres, Rä. 47, 5. Ǽghwæðres . . . worda and weorca, B. 287. Ǽghwæðrum wæs bróga fram óðrum, 2564. Hæfde ǽghwæþre (-hwæþer?, but for pl. cf.

Linked entry: ǽg-þer

á-drúgian

(v.)
Grammar
á-drúgian, -drúwian.

To dry up,

Entry preview:

Ðeáh wé treówu for hrædlíce tó ðǽm weorce dón ne mægen for grénnesse ǽr ðǽm ðe hí ádrúgien tamen non repente in fabrica ponitur lignum, ut prius vitiosa ejus viriditas exsiccetur, Past. 445, 2.

ǽr

(adv.; con.)
Grammar
ǽr, conj.
Entry preview:

Hit long first wæs ǽr hé út wolde faran tó gefeohte, ǽr him mon sǽde ðæt hié wolden faran tó Italiam, Ors. 5, 8; S. 232, 4. with subjunctive Hé hét átimbran ðá burg, ǽr hé ðonan fóre, Chr. 919; S. 100, 14.

Linked entry: ǽr

wíf-líc

(adj.)
Grammar
wíf-líc, adj.

womanlyof a womanfemalefemininewifelymatronly

Entry preview:

Ðæt hé ne forðon wíflíce háde árede ut ne sexui quidem muliebri parceret, Bd. 2, 20; S. 521, 24. Áwyrp mé hyder ðínne scyccels, ðæt ic mæge ða wíflícan týddernysse oferwreón, Homl. Skt. ii. 23 b, 211.

ge-sendan

Entry preview:

Ðá yflo hí út gesendon (áwurpon, W.S.), 13, 48. Ðá ðe gesendon ðingo hiora . . . qui mittebant munera sua in gazophilacium, Lk. L. R. 22, I. On sǽ gesended (beworpen, W.S.), Mk. L.

mid

Entry preview:

Add Albanus eóde út mid ðæs preóstes hacelan (wearing the priest's dress; cf. S s Albanus gegyrede hine mid þæs cuman munucgegyrelan hospitis habitu indutus, Bd. 1, 7 ; Sch. 20, 25), Hml. S. 19, 36.

á-hwanon

(adv.)
Grammar
á-hwanon, adv.
Entry preview:

from anywhere Ic nolde ꝥ ðú wéndest ꝥ him áhwonan útane cóme his gódnes I would not have you suppose that his goodness came to him from anywhere without, Bt. 34, 3; F. 136, 23.

Linked entry: á-hwonan

hind

Entry preview:

Hió cwaeð ꝥ hió his ná máran ne gyrnde þonne hire hind útan ymbe yrnan wolde þe hire ealne weg beforan arn ðonne hió on ráde wæs . . . Hió ðá hind swá dyde ꝥ hió him beforan hleápende wæs, and hí hyre æfter filigende wǽron, Lch. iii. 426. 23-32.