Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthily ⬩ in an unsuitable manner ⬩ with indignity ⬩ with contempt ⬩ ignominiously ⬩ with indignation

Entry preview:

unworthily, in an unsuitable manner Him is micel ðearf ðæt hié geornlíce geðencen ðæt hié tó unweorþlíce ne dǽlen ðæt him befæsð bið necesse est, ut sollicite perpendant, ne commissa indigne distribuant, Past. 44; Swt. 321, 14. Unwurðlíce, Cd.

á-lǽnan

(v.)
Grammar
á-lǽnan, p. de (not ede).
Entry preview:

Ðæt land eóde eft intó ðǽre stówe ðe hit út álǽned wæs, iv. 267, 6

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoid ⬩ to watch ⬩ guard

Entry preview:

D. 209, 8. ꝥ hí hí sylfe bewarnian, ꝥ hí ne þurfan cuman ne ipsi veniant, 310, 21. to ward off from one's self þá óþre geseóð þi yfel, tó þon ꝥ hí heom bewarnian þá, and þás beóð þe má wítnode þe hí noldon heom bewarnian þá hellewítu ut isti videant

Linked entry: be-warian

clif

Entry preview:

Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt. Voc. ii. 72, 35.

ge-hírsumian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 86, 34. to obey a master, serve, be a servant to te huæd úsum gihérsumaiað hérnise ut quid nostro ministratur officio, Rtl. 106, 22. God sylf behét his hálgum þénum þe on clǽnum mægðháde him gehýrsumiað on his heofenlican húse, Hml.

in-fær

Entry preview:

Þæt hé preósta gatu ... lúce and unlúce, ꝥ man næbbe infær bútan leáfe ( ut nulli nisi per licentiam aditus pateat intrandi ), Chrd. 20, 10

práfost

Entry preview:

Ðá cwæð se hálga wer, 'Wurp út nú þín net,' Hml. S. 31, 1268

strengþu

Entry preview:

L. 89, 10. of military or political power Swilce eác Scotland hé him underþǽdde for his micele strengþe, Chr. 1086; P. 220, 25. in a moral or spiritual sense Ꝥ wé magan ongytan hwilc his seó circlice strengþ (strencgeoð, v. l.) sý ut quis sit ecclesiasticus

þreágan

Grammar
þreágan, I.
Entry preview:

IV. to press, urge :-- Hé ongan his geféran swíðe þreágan (urgere ) ꝥ hí scoldon on þá tíd út faran, Gr. D. 38, 12. Gif hí synd þreáde mid frécnesse deáþes si mortis periculo urgetur, Bd. l, 27; Sch. 79, 14

ǽg-hwæþer

(and) both . . . and

Entry preview:

Ǽghwæþer óþerne oftrædlíce út drǽfde, Chr. 887; P. 80, 28. Fæder ðára æðelinga ǽghwæðres, Rä. 47, 5. Ǽghwæðres . . . worda and weorca, B. 287. Ǽghwæðrum wæs bróga fram óðrum, 2564. Hæfde ǽghwæþre (-hwæþer?, but for pl. cf.

Linked entry: ǽg-þer

á-drúgian

(v.)
Grammar
á-drúgian, -drúwian.

To dry up,

Entry preview:

Ðeáh wé treówu for hrædlíce tó ðǽm weorce dón ne mægen for grénnesse ǽr ðǽm ðe hí ádrúgien tamen non repente in fabrica ponitur lignum, ut prius vitiosa ejus viriditas exsiccetur, Past. 445, 2.

ǽr

(adv.; con.)
Grammar
ǽr, conj.
Entry preview:

Hit long first wæs ǽr hé út wolde faran tó gefeohte, ǽr him mon sǽde ðæt hié wolden faran tó Italiam, Ors. 5, 8; S. 232, 4. with subjunctive Hé hét átimbran ðá burg, ǽr hé ðonan fóre, Chr. 919; S. 100, 14.

Linked entry: ǽr

swígan

(v.)
Grammar
swígan, p.de.

to be silent ⬩ to become silent from astonishment ⬩ stupere ⬩ silere, reticere

Entry preview:

Stiórdon him menigo ðætte hé suígde ( ut taceret) Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20. Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76, 14: 140, 26: 290, 26: 292, 25.

Linked entry: for-swígan

þoden

(n.)
Grammar
þoden, es; m.

A violent wind ⬩ a whirlwind ⬩ a whirlpool ⬩ turbo

Entry preview:

Cumendum swá þoden tó tóstæncanne mé venientibus ut turbo ad dispergendum me, Cant. Ab. 14.

wíf-líc

(adj.)
Grammar
wíf-líc, adj.

womanly ⬩ of a woman ⬩ female ⬩ feminine ⬩ wifely ⬩ matronly

Entry preview:

Ðæt hé ne forðon wíflíce háde árede ut ne sexui quidem muliebri parceret, Bd. 2, 20; S. 521, 24. Áwyrp mé hyder ðínne scyccels, ðæt ic mæge ða wíflícan týddernysse oferwreón, Homl. Skt. ii. 23 b, 211.

ge-dreog

(n.)
Grammar
ge-dreog, and ge-dreóg. Substitute: ge-dreóg, es; n.

a dressing, something used in preparing material for use ⬩ seemly, orderly behaviour, gravity

Entry preview:

Mid ofoste sí becumen; mid gedreóge þeáhhwæðere ꝥ ne gehigeleás méte tender cum festinatione curratur: cum gravitate tamen, ut non scurilitas inveniat fomitem, 17.

fór-hradian

(v.)
Grammar
fór-hradian, -hradigan; p. ode; pp. od

To hasten before ⬩ anticipate ⬩ prevent ⬩ prævĕnīre ⬩ præoccŭpāre

Entry preview:

To hasten before, anticipate, prevent; prævĕnīre, præoccŭpāre Utan fórhradian his ansýne on andetnesse præoccŭpēmus făciem ejus in confessiōne. Ps. Lamb. 94, 2.

Linked entry: fór-radian

trahtnung

(n.)
Grammar
trahtnung, e; f.

Exposition ⬩ explanation ⬩ comment

Entry preview:

Exposition, explanation, comment Uton nú fón on ðæs godspelles trahtnunge ðǽr wé hit forléton let its resume the exposition of the gospel, where we left it, Homl. Th. i. 114, 35: ii. 72, 22.

sceadu

(n.)
Grammar
sceadu, sceaduwe, sceadwe, sceade ; f.

Shadow, shade ⬩ shadow (cast by an object) ⬩ darkness ⬩ shadow, protection ⬩ a shady place, shade, arbour ⬩ an obscure image

Entry preview:

Hí slépon úte on triówa sceadum umbras dabat altissima pinus, Bt. 15; Fox 48, 12. a shady place, shade, arbour Scadu scena (cf. geteld scena vel tabernaculum, i. 37, 15) Wrt. Voc. ii. 119, 80.

Linked entry: sceadu-genga

á-hwanon

(adv.)
Grammar
á-hwanon, adv.
Entry preview:

from anywhere Ic nolde ꝥ ðú wéndest ꝥ him áhwonan útane cóme his gódnes I would not have you suppose that his goodness came to him from anywhere without, Bt. 34, 3; F. 136, 23.

Linked entry: á-hwonan