ge-gifan
Entry preview:
to give. to deliver, hand over Þá þám Godes mæn his ágen hors gegifen (ágifen, v. l.) wæs cum servo Dei caballus suus redditur, Gr.
Linked entry: gifan
ge-sweorcan
Entry preview:
L. 105 : Wlfst. 137, 9. of dark passions, sadness Ic geþencan ne mæg for hwan módsefa mín ne gesweorce, Wand. 59. fear Wé férað gesworcene mid ege and mid fyrhðu, Verc.
ge-þingan
Entry preview:
D. 206, 15.] to appoint to an office Hraðe sóna wæs æfter mundgripe méce geþinged þæt hit sceáden mǽl scýran móste, cwealmbealu cýðan, B. 1938. to assign an office to a person Seó heordelice gýming tó þám beran wæs geþungen (for a similar incorrect
ge-éhtan
Entry preview:
Se ceáp ne mæg wið nánum sceatte beón geéht, Hml. Th. i. 582, 27
líchamlíce
Entry preview:
His micelnesse ne mæg nán monn ámetan ; nis þ nó líchonilíce (lícum-, v. l. ) tó wénanne, ac gástlíce, Bt. 42 ; F. 258, 13. carnally, having no regard to spiritual interests Þá lufedon hí hyre mágas líchamlíce (carnaliter) . . . and ne hogodon ná þeáh
wealwian
To fade, wither ⬩ wallow = to fade away
Entry preview:
Ðǽr ðǽr hit gefrét ðæt hit hraþost weaxan mæg and latost wealowigan (wealowian, Cott. MS.) ubi quantum earum natura queat, cito exarescere atque interire non possint, Bt. 34, 10; Fox 148, 22. [Welewen marcescere, Wick. Is. 19, 6.
Linked entries: walwian wealowigan wealowigan
un-stille
Not still ⬩ unquiet ⬩ not at rest ⬩ moving ⬩ liking movement ⬩ unquiet ⬩ restless ⬩ unruly ⬩ unquiet ⬩ disturbed ⬩ not at peace ⬩ troubled
Entry preview:
Ðara unstillena gesceafta styring ne mæg nó weorþan gestilled, ne eác onwend of ðam ryne ðe him geset is, Bt. 21; Fox 74, 3.
Linked entry: stille
hálgung
Entry preview:
Add: consecration. v. hálgian; Ne sind ealle cyricean ná gelícre mǽðe weoruldlíce wurðscipes wyrðe, þeáh hig godcundlíce hálgunge habban gelíce, Ll. Th. i. 360, 17.
hwý
Entry preview:
ondrǽde wé hwylc hláford mæg ús forbeóden firne willan ?, Ps. Th. ll, 4. in dependent clauses, after verbs of asking, telling, thinking, &c. cf. hwá, Wundrian hwí ꝥ is weorþe, Bt. 39, 3; F. 214; 35.
ge-healdan
Entry preview:
Th. ii. 516, 23. add: (1 a) with complement Trúwiende ꝥ hine ungederodne geheólde þæt mægn þæs licgendan, Hml. S. 236, 777 n
swipian
Entry preview:
Rodor swipode meredeáða mǽst the destroying sea lashed the skies, Cd. Th. 207, 8; Exod. 463
Linked entry: swippan
un-ár
Dishonour
Entry preview:
Hé wépende mǽnde ða unáre ðe him mon búton gewyrhton dyde deplorans injurias suas, Ors. 5, 12; Swt. 240, 9: Ps. Th. 68, 7
freód-scipe
Entry preview:
Friendship, kindness Gif him mǽte ꝥ his earmas beón fægere gegerede, ꝥ bið freódscipe (freónd-?). Archiv cxx. 304, 30. [Sé þe] Herculem gesihð freódscipe fégð, Lch. iii. 206, 4. Hláf wexenne niman freódscipas getácnað, 210, 1
á-firran
Entry preview:
His strengo mæg bión áfyrred (-feorred, v. l, ), Bt. 32, 2; F. 116, 31. Áfirred exorcizatum, Rtl. 113. 28. Áweg áfyrred. Lch. i. 340, 21. Áfirredum abjecta . Rtl. 38, 9. Áfyr-redne evulsam , Wrt.
be-feolan
to bury ⬩ to bear ⬩ be pleased with ⬩ to apply oneself earnestly to something ⬩ to be urgent with a person ⬩ to press ⬩ to persist ⬩ persevere with something ⬩ to persist in ⬩ continue
Entry preview:
Sé þe woruldlicra manna sprǽce gelómlíce wilnað, þonne ne mæg hé þá engellican sprǽce befeólan, Guth. 52, 23. intrans. to apply oneself earnestly to something (dat.) Hé mid geornfullnysse befealh his gebedum annisu precibus incubuit, Gr.
be-prenan
To wink ⬩ nictare
Entry preview:
To wink; nictare Tele nú ða lenge ðære hwíle, ðe ðú ðín éage on beprenan [bepreðan, Cott.] mǽge compare now the length of the time, wherein thou mayest wink thine eye, Bt. 18, 3; Fox 66, 7
félan
Entry preview:
Nédmægn ǽc stences ðínes ł mægn hiá foele vimque odoris tui vel virtutem sentiant, Rtl. 117, 27. Add
weoruld-gestreón
Entry preview:
Þurh woroldgestreón ( per stipendium seculare) forleósan þá heofenlican mǽrða. Chrd. 12, 4. Þeáh þe him sié eal middangeard on geweald géseald mid eallum ðám welum and ðám weoruldgestreónum ðe heofen behwealfeð ábútan, Sal. K. 86, 2. Add
þeóden
Entry preview:
Se brego mǽra tó Bethania, þeóden þrymfæst, his þegna gedryht gelaðade, 29, 3; Cri. 457. Crist, cyninga wuldor, mǽre ðeóden, Menol. Fox 4; Men. 2. Se drihten, se ðe deáð for ús geþrowode, þeóden engla, Cd. Th. 306, 19; Sat. 666: Elen.
níd-wracu
Violence ⬩ misery caused by violence
Entry preview:
Violence, misery caused by violence Wæs ðæt gewin láð and longsum, ðe on ða leóde becom, nýdwracu níþgrim, nihtbealwa mǽst, Beo. Th. 388; B. 193. Hyne God wolde nergan wið níþum, and hyra nýdwræce deópe déman, Exon. Th. 135, 17; Gú. 525