ymb-útan
Entry preview:
Hé wand him ymbútan ðone deáðes beám, Cd. Th. 31, 27; Gen. 492. Ymbútan ðone weall is se mǽsta díc, Ors. 2, 4; Swt. 74, 17.
Linked entry: emb-útan
eádig
Entry preview:
Mid eádire forestihtunge beata praedestinatione, An. Ox. 1488. Þone eádegan hlísan fau(s)tam famam, Wrt. Voc. ii. 92, 16: 37, 31. Mé eádige cwǽdon ealle cneórisna, Bl. H. 7, 4. Eádige ( beati ) synt þá gástlican þearfan, Mt. 5, 3, ... 11.
drincan
DRINK, imbibe ⬩ bibĕre, potāre, imbĭbĕre
Entry preview:
But know thou, dear friend, that he who forces another man to drink more than he can bear, shall answer for both, if any harm come thereof. Our Saviour hath forbidden, over drinking.
Linked entries: DRENCAN druncennes drynge druncen
ge-wyldan
To exercise power over ⬩ to tame ⬩ subdue ⬩ conquer ⬩ temper ⬩ seize ⬩ take ⬩ dominari ⬩ domare ⬩ subigere ⬩ prehendere ⬩ capere
Entry preview:
Dauid gewylde ðone wildan beran, and his ceaflas totær David subdued the wild bear, and tore apart his jaws, Ælfc. T. Lisle 13, 26: 14, 1. Hine nán man gewyldan ne mihte nemo poterat eum domare, Mk. Bos. 5, 4: Homl. Th. ii. 192, 25.
Linked entry: ge-wildan
ge-séðan
Entry preview:
Wyrd wæs geworden, swefn geséðed, Dan. 654. to attest, bear witness to what one has seen or knows Þysse wyrte onfundelnysse manega ealdras geséðað, Lch. i. 140, 10. Geséþendum (ipso) adtestante, An. Ox. 1326
haga
Entry preview:
Fram earnes beáme Cregsétna haga an eást*-*halfe scéd hit tó Liówsandene . . . fram swelgende Cregsétna haga tó sioxslihtre, C. D. ii. 73, 25-28 : iii. 227, 20-23. Þǽr se haga út ligeþ, Cht. E. 294, 23.
Linked entry: hecge
a-fédan
To feed ⬩ nourish ⬩ rear ⬩ bring up ⬩ nutrire ⬩ cibare ⬩ alere ⬩ pascere
Entry preview:
To feed, nourish, rear, bring up; nutrire, cibare, alere, pascere Heó bearn afédeþ she nourishes her child, Salm. Kmbl. 746; Sal. 372 : Ps. Th. 135, 26 : 83, 3.
Linked entry: a-fǽded
cwom
Entry preview:
Hwonne bearn Godes cwóme when the child of God should have come, 10a; Th. 10, 6; Cri. 148. To Hierasalem cwómon they came to Jerusalem, Elen. Kmbl. 547; El. 274. Cwóman englas angels came, Exon. 15b; Th. 34, 21; Cri. 545.
starian
Entry preview:
Wé on ðæt bearn foran breóstum stariaþ, Exon. Th. 21, 28; Cri. 341. Ðe gé hér on stariaþ, 33, 6; Cri. 521: 36, 3; Cri. 570. Him ðæt tácen wearð, ðǽr hé tó starude, Cd. Th. 260, 32; Dan. 718. Ðe hire an eágum starede, Beo. Th. 3875; B. 1935.
un-getreów
Untrue ⬩ unfaithful ⬩ faithless
Entry preview:
Hit is ungeleáful cynren and ungetreówe bearn generatio perversa est et infideles filii, Deut. 32, 20. Mé áblendan ðás ungetreówan woruldsǽlþa, Bt. 2; Fox 4, 9. Hé sett his dǽl mid ðám ungetreówum ( infidelibus ), Lk. Skt. 12, 46
belle
Entry preview:
Beácn þǽre bellan gehýran, Hml. A. 168, 107. Áhéng se munuc áne lytle bellan on ðám stánclúde . . . Se deófol wearp ǽnne stán tó ðǽre bellan, þæt heó tósprang, Hml. Th. ii. 156, 4-10. Hos-tiarius. . . sceal mid bellan bícnigan þá tída. Ll.
beorþor
child-bearing ⬩ partus ⬩ gestation ⬩ partus ⬩ foetus
Entry preview:
S. 23 b, 46 gestation Þá ácende heó ðæt bearn on ðone seofoðan mónað þæs beorðres, Shrn. 61, 2. what is born partus, foetus Þæs byrþres líc on hire innoþe, Lch. iii. 146, 14. Mid beorþre foetu, Wrt. Voc. ii. 36, 34.
fore-mǽre
Entry preview:
Ꝥ mycele and ꝥ foremǽre bearn, Lch. iii. 428, 21. Wítgan myccle and foremǽre, Bl. H. 161, 13. Þá federas scealon beón foremǽre on andgite, on þylde, on gesceáde (omnibus rebus excelsi), R.
wígbed-bót
A fine paid to the bishop for the injury done to the church by doing wrong to one in holy orders
Entry preview:
Gif hwá gehádodne man bende oððe beáte oþþe swýðe gebysmrige, béte wið hine swá hit riht sý, and bisceope weófodbóte be hádes mǽðe, L. C. S. 42; Th. i. 400, 23.
on-lísan
to unloose (real or metaphorical bonds) ⬩ to release, deliver, liberate
Entry preview:
to unloose (real or metaphorical bonds) Ðæt bearn benda onlýseþ, Exon. Th. 5, 12; Cri. 68. Hé ða tungan onlýsde, Blickl. Homl. 167, 10. Hire bendas wǽron onlýsede, 89, 25.
be-gitan
To get ⬩ obtain ⬩ take ⬩ acquire ⬩ to seek out ⬩ receive ⬩ gain ⬩ seize ⬩ lay hold of ⬩ catch ⬩ sumere ⬩ obtinere ⬩ assequi ⬩ acquirere ⬩ nancisci ⬩ capere ⬩ comprehendere ⬩ arripere
Entry preview:
Fin sweord-bealo begeat misery from the sword seized Fin Beo. Th. 2297; B. 1146
meówle
A maid ⬩ damsel ⬩ virgin ⬩ woman
Entry preview:
Meówle, seó hyre bearn gesihþ brondas þeccan, Exon. 87 b; Th. 330, 5; Vy. 46. Secg oððe meówle man or maid, 102 b; Th. 387, 15; Rä. 5, 5. Ceorles dóhtor, módwlonc meówle, 107 a; Th. 407, 18; Rä. 26, 7.
un-gewunelíc
unusual ⬩ unwonted ⬩ unfrequented ⬩ uninhabitable
Entry preview:
Hwílum gebyrede swíþe ungewunelíc and ungecyndelíc yfel, ðæt ða bearn sieredon ymbe ðone fæder, Bt. 31, 1; Fox 112, 12. Hwæthwegu ungewunelíces novum aliquid inusitatumque, 7, 2; Fox 16, 27. Ðá geseah hé ealle ða cytan mid heofonlíce leóhte gefylde.
Linked entry: un-gewynelíc
ge-drincan
Entry preview:
Þá hé hæfde gedruncn ( quo hausto), Gen. 27, 25. to drink intoxicating liquor convivially or for pleasure Is tó wyrnanne bearn-eácnum wífe ꝥ hió áht sealtes ete . . . oþþe beór drince, ne swínes flǽsc ete . . ., ne druncen gedrince (get drunk), Lch.
wáþ
wandering ⬩ roving ⬩ hunting
Entry preview:
Ic (a storm) beámas fylle . . . wrecan on wáþe wide sended I fell trees . . . sent driving a-wandering far (cf. Aldhelm's Ego rura peragro), Exon. Th. 381, 14; Rä. 2, 11. Hý síð tugon, wíde wáðe, lyftlácende, 100, 29; Gú. 116.