eardung-hús
Entry preview:
Eádig þú eart, Maria, for ðan on þínum móde þú gearwodest Drihtnes eardunghús, Hml. A. 133, 574. Add
hǽþ-feld
Entry preview:
Open uncultivated land, a heath Tó mǽde, and se hǽðfeld eal gemǽne, C. D. v. 78, 32. On ðone hǽðfeld, 177, 27. Úp on þone lytlan ( printed hone lytland) hǽþfeld, C. D. B. i. 296, 25.
Linked entry: feld
myrige
Entry preview:
., and add Wæs ðǽr gehende án myrige dún mid wyrtum ámét mid eallre fægernysse and eác ful sméðe. Hml. S. 19, 108. Þeán þe þes middaneard myrge wǽre, 28, 158. Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7.
þerscan
Entry preview:
Þá ongan heó þerscan (beátan, v.l. tundere ) heó sylfe mid hire fýste ge eác mid hire brádum handum, 68, 27. Add Gylmas on flóre tó þrexene manipulos in area triturandos, An. Ox. 3433
martyr
Entry preview:
Wé witon unrím ðára monna þe ðá écan gesǽlða sóhtun nallas ðurh ꝥ án þæt hí wilnodon ðæs líchomlican deáðes, ac eác manegra sárlicra wíta hié gewilnodon wið ðan écan lífe: ꝥ wǽron ealle þá háligan martyras, Bt. 11. 2; F. 36, 5. Add
weaxung
waxing, growing, increase ⬩ increase of prosperity
Entry preview:
waxing, growing, increase Ðonne se móna beó týn nihta eald, and ná ðænne his leóht beó ǽrest on weaxunge, Anglia viii. 323, 5.
winter-dún
A down or hill on which there is pasturage for sheep during the winter(?)
Entry preview:
Kmbl. iii. 373, 23) eác swá, Anglia ix. 259, 11
of-seón
to see, observe
Entry preview:
to see, observe Ðá ofseah hig Godes engel cum invenisset eam angelus Domini Gen. 16, 7. Ðá ofseah hé ǽnne geongne man, Homl. Skt. i. 23, 545. Se hálga wer oferseah ealne middaneard, and ofseah lǽdan ánes biscopes sáwle tó heofenum, Homl.
súþ-rihte
Entry preview:
Due south Seó eá irnþ ðonan súðryhte, Ors. 1, 1; Swt. 8, 17: 17, 18, 19. Súðrihte, Cod. Dip. Kmbl. ii. 250, 17
for-spillan
To spill ⬩ lose ⬩ waste ⬩ destroy ⬩ disperse ⬩ perdĕre ⬩ disperdĕre ⬩ dissĭpāre
Entry preview:
Se ðe wyle hys sáwle hále gedón, he hig forspilþ; and se ðe wyle hig for me forspyllan, se hig fint qui vŏluĕrit anĭmam suam salvam făcĕre, perdet eam; qui autem perdĭdĕrit anĭmam suam propter me, invĕniet eam. Mt. Bos. 16, 25.
Linked entries: spilian swítan for-spyllan spillan for-specan for-swat
récan
Entry preview:
Hí ne reccað (-eað, v. l. ) ðeáh menn wénen ðæt hié yfel dón, 179, 9
ge-risenlic
Entry preview:
Add: meet, fitting, proper as a matter of duty Ꝥ þes móte beón eall swá rihta wyrðe, ꝥ inc byð bám þearflic for Gode and eác gerysenlic for worolde, Cht. E. 232, 23.
fléd
A flowing ⬩ flood ⬩ flūmen
Entry preview:
A flowing, flood; flūmen Eá in fléde the river in its flow, Cd. 12; Th. 15, 12; Gen. 232: Andr. Kmbl. 3006; An. 1506. cf. Grein, infléde
fold-grǽg
Earth-grey ⬩ earth-coloured ⬩ instar terræ cānus
Entry preview:
Earth-grey, earth-coloured; instar terræ cānus Eá of dúne sceal foldgrǽg féran earth-coloured water shall proceed from a hill, Menol. Fox 521; Gn. C. 31
þanécan
Entry preview:
Þeáh hí nú eall hiora líf áwriten hæfdon, hú ne forealldodon ða gewritu þeáh and losodon ðonécan þe hit wǽre swá some swá ða wríteras dydon and eác ða þe hí ymbe writon though they indeed had written all their life, yet would not the writings have become
ge-hwæþer
Entry preview:
Add: Each of two. used substantively. alone, each of two objects Gesíðcund man . . . ceorlisc man . . . gehwæðer ꝥ hǽmed forlǽte, Ll.
Linked entry: hwæþer
mylen-díc
Entry preview:
A mill-dyke Andlang ðǽre mylendíc eft on ðá eá, C. D. v. 383. 12. Andlong cærent on þá mylendíc, Cht. E. 208, 31
ofer-wacian
to keep watch, over, act as a guard
Entry preview:
to keep watch, over, act as a guard Julianus wýcode wið ða eá Eufraten, and him olerwacedon syfanfealde weardes, Homl. Skt. i. 3, 271
slæcness
Entry preview:
Gl. 694. slowness of physical movement Swá swá ðære sunnan sleacnys ácenþ ǽnne dæg and áne niht . . . swá eác ðæs mónan swiftnys áwyrpþ út ǽnne dæg and áne niht, Lchdm. iii. 264, 19. slowness in action Ðæs þeówes sleacnys ( he seemed long in doing
fremu
Kindness ⬩ kind deed ⬩ benefit ⬩ good ⬩ profit ⬩ advantage
Entry preview:
Eádsige hine wel lǽrde tó ealles folces freme docuit eum ea quae facienda erant ad utilitatem sibi subjecti populi, Chr. 1042; P. 162, note 6.