Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-segnian

(v.)
Entry preview:

D. 190, 3. without reference to the cross, to dedicate, offer Swá hwylc man swá feóndum gesénodne (immolatum) mete þicgeð, Ll. Th. ii. 156, 17. [O.H.Ger. ge-seganón benedicere. j

ge-sibsumian

(v.)
Entry preview:

Lóca hwylc crísten man sý ungesibsum, man áh on þám dæge hine tó gesibsumianne, Wlfst. 295, 5. Hér cýð on ðysum gewrite hú Godwine and Leófwine wurdon ge-sybsumode ymbe ðæt land, C. D. iv. 266, 10

ge-dyrstignes

Entry preview:

Gif hwylc þurh gedyrstignesse . . . qui praesumpserit . . . 130, 4. Þurh þá gedyrstignesse (-durst-, Ll. Th. i. 270, 24) þe folces men wiðhæfton þǽre gelómlican myngunge, Ll. Lbmn. 206, 22.

Linked entry: ge-durstignes

gós

Entry preview:

Hwít gós anser, i. 62, 10. Wilde goos cente, ii. 103, 68: gente, 109, 63. Wilde gós gante, 40, 65. Genim góse rysele, Lch. ii. 40, 12, 15. Heorotes smera oþþe gáte oþþe góse, 68, 26.

ídel-ness

(n.)
Grammar
ídel-ness, e ; f.

Idlenessvanityfrivolityuselessnessfutilityemptinessfalseness

Entry preview:

Hwí lufige gé ídelnessa and sécaþ leásuncga quid diligitis vanitatem, et quæritis mendacium? 4, 3. Hé forlét ða ídelnesse deófolgylda relictis idolorum superstitionibus, Bd. 2, 15; S. 518, 26.

Linked entry: ídel-gild

MANIG

(num.; adj.)
Grammar
MANIG, maneg, monig, mænig; adj.

MANYmany a

Entry preview:

Hwí árísaþ swá mænige wið mé, Ps. Th. 3, 1. Ðǽr módlíce manega sprǽcon, Byrht. Th. 137, 43; By. 200. Hié witon ðæt ðæt ilce yfel ofereode, swá ða monegan ǽr dydan, Ors. 5, 2; Swt. 218, 3. Manigra sumne one of many. Beo.

BLÓD

(n.)
Grammar
BLÓD, es; n.

BLOOD, goresanguis, cruor

Entry preview:

Swá hwá swá agít mannes blód, his blód biþ agoten quicumque effuderit humanum sanguinem, fundetur sanguis illius, Gen. 9, 6: Ps. Lamb. 13, 3: 49, 13: Andr. Kmbl. 46; An. 23.

scildan

(v.)
Grammar
scildan, scyldan, sceldan, sceoldan; p. de.
Entry preview:

Hwá forstandeþ hié, gif ðú hié ne scyldest? Blickl. Homl. 225, 19. Ne þearf him ondrǽdan ǽnig, gif hine God scildeþ, Exon. Th. 49, 6; Cri. 781. Se godcunda anweald hí scilde, Bt. 39, 10; Fox 228, 12 : Exon. Th. 195, 33 ; Az. 165.

Linked entries: scyldan scehdun

sirwan

(v.)
Grammar
sirwan, sirwian, sirewan ; p. sirwde, sirwede, sirede, sirewede, sirwode.
Entry preview:

Gif hwá ymb cyninges feorh sierwie (syrwie, MSS. B. H.), L. Alf. pol. 4 ; Th. i. 62, 15. Seó næddre wolde syrwan ongeán hire hó, Boutr. Scrd. 20, 12

beódan

Entry preview:

Gif hwá ǽnigum preóste ǽnig wóh beóde. Ll. Th. ii. 290, 2. ꝥ hé bude ut (virgini spurca ludibria) inrogaret, An. Ox. 4319

ge-férrǽden

Entry preview:

Hé ágsode hý hwá wolde on þǽre geférrǽddene beón þe hé wǽre, and ꝥ lufian ꝥ hé lufode. Ll.

ǽg-þer

Entry preview:

Hwí sceal ic beón bedǽled ǽgðer mínra sunena utroque filio Gen. 27, 45. Ne hafað hió eágena ǽgðer twéga, Rä. 40, 11. Ðæt hé mehte ǽgþerne gerǽcan, Chr. 894; P. 84, 26. adjectival Æt ǽgþrum cirre, Chr. 918; P. 98, 29.

Linked entry: ǽg-hwæþer

BREGDAN

(v.)
Grammar
BREGDAN, bredan, ic bregde, ðú bregdest, he bregdeþ, pl. bregdaþ ; p. brægd pl. brugdon pp. brogden, bregden.

To move to and fro, vibrate, cast, draw, drag, change, bend, weave;vibrare, vibrare gladium, jactare, stringere, trahere, nectere, plectere to turn into se vertere in aliquid

Entry preview:

Saga, hwá mec bregde of brimes fæðmum say, who drew me from the bosom of the ocean, Exon. 101a; Th. 382, 18; Rä. 3, 13. Sǽ-rófe árum bregdaþ ýþbord [MS. yþborde] neáh brave seamen draw the vessel near with oars, 79 a ; Th. 296, 26; Crä. 57.

on-drǽdan

(v.)
Grammar
on-drǽdan, p. -dréd, -drǽd, -dreard, -dreord; pp. -drǽd

to dread, feartimeoto be afraid

Entry preview:

Hwá him ne ondréde ðæs cyninges irre? Ap. Th. 2, 18. without the reflexive dative Ic hine swíðe ondrǽde, Gen. 32, 11. Ðú ondrǽtst swýðe God, 22, 12. Se ðe ǽgðer ondrǽt, ge ðone ðe hine ondrǽt, ge ðone ðe hine ná ne ondrǽt, Bt. 29, 1; Fox 104, 5-6.

Linked entries: an-drǽdan á-drǽdan

for-bærnan

(v.)
Grammar
for-bærnan, -bearnan, to -bærnenne; part. -bærnende; p. -bærnde, pl. -bærndon; pp. -bærned, -bærnd; v. trans.

To burn upconsumeŭrĕrecombūrĕre

Entry preview:

Hwí ðeós þyrne ne sí forbærned quare non combūratūr rŭbus, Ex. 3, 3: Chr. 687; Erl. 42, 1: Cd. 146; Th. 182, 3; Exod. 70: Exon. 22 b; Th. 62, 26; Cri. 1007. Beó se forbærnd combūrētur, Jos. 7, 15. cf. Ger. verbrennen

Linked entries: for-bearnan for-bernan

helan

(v.)
Grammar
helan, p. hæl, pl. hǽlon; pp. holen

To concealhidecover

Entry preview:

Swá hwá swá hilþ his gódan weorc si bona quæ agit occultat, Past. 59, 4; Swt. 449, 29. Ða ðe hira gód helaþ ðe hie dóþ qui bona que faciunt abscondunt, 23; Swt. 179, 9. Ic hæl míne scylda I concealed my sins, Ps. Th. 31, 3: L. E.

Linked entries: ge-hala be-helan hal

neowol

(adj.)
Grammar
neowol, nifol, nihol, nihold, neól, niwol; adj.

proneprostratedeep downlowprofound

Entry preview:

Hwí líst ðú neowel on eorþan cur jaces pronus in terra? Jos. 7, 10. Hé feóll niwel on ða eorþan, Gen. 33, 3. Niwol, Bt. 1; Fox 4, 3. Neowol, Met. 1, 80.

scort

(adj.)
Grammar
scort, adj.
Entry preview:

Homl. 65, 15. not occupying much time Hwá ne wundraþ ðætte sume tunglu habbaþ scyrtran hwyrft ( an orbit that requires less time to complete) ðoune sume habban. Bt. 39, 3 ; Fox 214, 18.

Linked entries: scyrtra sceort

sund

(n.)
Grammar
sund, es; n.
Entry preview:

Hwá ðam sǽflotan sund wísode whoacted as pilot for the vessel, 762; An. 381: 976; An. 488

girwan

Grammar
girwan, <b>gierwan, gerwan, gyrwan, gierian, gerian, gyrian</b>
Entry preview:

</b> to make fit for a purpose (with complement ) :-- Sǽ cýðde hwá hine gesette . . ., forþon hé hine tredne him ongeán gyrede, þonne God wolde ofer síne ýðe gán, Cri. 1167. to make the necessary preparations for Þæt ic þé symbledæg sette and gyrwe