Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-fandian

(v.)
Entry preview:

Beón áfandud temptari , Scint. 211, 16. to experience Ús gedafendað þæt wé Godes swingle andwerde and áfandode ondrǽdan, Hml. Th. ii. 124, 6. to approve, v. á-fandod Áfanded [is] comprobatur , An. Ox. 1141. Bið áfandad (-an, MS.), Kent. Gl. 610

bisceop

under

Entry preview:

Add: under Dǽda folces dǽd oferstígan scyl bisceopes ( praesulis), Scint. 120, 16. Hú hé his apostolas tó biscpum gebletsode, Wlfst. 175, 21. Under Aristobolus wæs ǽgþer ge heora cyning ge heora biscop, Ors. 5, 12; S. 238, 14.

geómrian

(v.)
Entry preview:

Gémerian and wépan gemere et flere, Scint. 34, 3. Ðá ic þá ðis leóþ geómriende ásungen hæfde haec dum querimoniam lacrymabilem styli officio designarem, Bt. 3, 1; F. 4, 16.

heóflan

(v.)
Entry preview:

Þænne wé heófiað ꝥ wé yfele dydon dum plangimus quod male gessimus, Scint. 47, 17. Árleás sáwl byð heófud inpia anima plangitur, 42, II

innera

Entry preview:

Se inra déma internus iudex, Scint. 44, 15. Inran gewitnesse eágan, 185, 7. Ymb dá geornfulnesse ðǽre inneran (innerran, v.l. ) ðearfe his hiéremonna, Past. 137, 12.

mete

Entry preview:

Nys ríce Godes meta ( esca ) and d inc, Scint. 153, 7. Ǽgþer ge hrægles ge metes ge drinces, Bt. 26, 2 ; F. 94, 4. Wið genumenum mete, Lch. ii. 142, 7. Wermód drincan ǽr þon þe hié mete þicgan, 32, 1. Ne reccaþ hí þára metta, Bt. 25 ; F. 88, 19.

of-hreówan

Entry preview:

Þe lǽs þe ofhrýwe þé ne forte peniteat te, Scint. 177, 2

web

(n.)
Grammar
web, webb, es; n.

A web, woven stuff

Entry preview:

Webb byþ gefylled mid þrǽdum tela consummatur filis, Scint.216, 2. Webbes pepli, Hpt. Gl. 459, 26. Goldfág scinon web æfter wágum shot with gold shone the work of the loom along the walls, Beo. Th. 1994; B. 995. Webbum peplis, Hpt. Gl. 507, 12.

Linked entry: wæbb

óra

(n.)
Grammar
óra, an; m.

A species of money introduced by the Danes

Entry preview:

Icel. eyrir, the eighth part of a mark) þolie twelf órena mid Denum and .xxx. sciłł. mid Englum, L. E. G. 7; Th. i. 170, 16. Béte man ðæt æt deádum menn mid .vi. healfmarce, and æt cwicon mid .xii. óran, L. Eth. iii. 1 ; Th. i. 292, 11.

smearcian

(v.)
Grammar
smearcian, smercian; p. ode

To smirk, smile

Entry preview:

Smercigende subridendo Scint. 172, 17. Gúþlác tó smerciende féng Guthlac received it smiling Guthl. ii; Gdwin. 56, 6. Mid smercigendum múþe Homl. Th. i. 430, 34

Linked entry: smercian

be-gitan

Entry preview:

Hé begeat forð mid him fela scipu, 1052; P. 178, 14. Hié him þǽr scipu begéton, 897; P. 89, 28. Namige man him .xiiii., and begyte [hé] .xi. ( let him take xi ), Ll. Th. i. 410, II. Wulfnóð cuconne oððe deádne begytan, Chr. .1009; P. 138, 23.

tó-dál

(n.)
Grammar
tó-dál, -dǽl, es; n.
Entry preview:

Mid tðdǽle cum discretione, Scint. 81, 2

Linked entry: tó-dǽl

CUNNAN

(v.)
Grammar
CUNNAN, ic can, con, ðú canst, const, he can, con, pl. cunnon; p. ic, he cúðe, ðú cúðest, pl. cúðon; subj. cunne, pl. cunnen; p. cúðe, pl. cúðen; pp. [on]-cunnen, cúþ; v. a.

to be or become acquainted with, to know noscĕre, scire CAN scire, posse

Entry preview:

To know how to do, to have power, to be able, CAN ; scire, posse Ic can eów lǽran I can teach you, Cd. 219; Th. 280, 3; Sat. 250. Ðe can naman ðínne neóde hérigean qui scit jubilationem, Ps. Th. 88, 13.

a-drífan

(v.)
Grammar
a-drífan, æ-drífan; ic -drífe, ðú -drífest, -drífst, he -drífeþ, -drífþ, -dríft, pl. -drífaþ; p. -dráf, pl. -drifon; pp. -drifen

To drivestakeexpelpursuefollow upagerepellereexpellererepelleresequiprosequi

Entry preview:

Adrífe ðæt spor út of his scíre let him pursue the track out of his shire, L. Ath. v. § 8, 4; Th. i. 236, 23. Adrifene fatu graven or embossed vessels, Ælfc. Gl. 67; Som. 69, 99

Cartaine

(n.)
Grammar
Cartaine, nom. acc; gen. a; dat. um; pl. m.
Entry preview:

Wearþ Cartainum friþ alýfed fram Scipian peace was granted to the Carthaginians by Scipio, 4, 10; Bos. 96, 11: 4, 6; Bos. 86, 32. Rómáne wunnon on Cartaine the Romans fought against the Carthaginians, 4, 7; Bos. 87, 37: 4, 6; Bos. 86, 37

wyrt-gemang

(n.)
Grammar
wyrt-gemang, es; n.
Entry preview:

Wyrta oððe wyrtgemangu herbae vel pigmenta, Scint. 36, 11. Wyrtgemanga strengðe pigmentorum uim, 120, 13. Mid wyrtgemangum cum aromatibus, Jn. Skt. 19, 40: Anglia xiii. 427, 885. Hig bǽron mid him ða wyrtgemang ( aromata ), Lk. Skt. 24, 1.

ǽþ-rýt

Grammar
ǽþ-rýt, l. ǽ-þryt[t], -þryte,
Entry preview:

and add Náht is lang, náht ys ǽ þryte ( longum ) ꝥ ná on sceortum sý geendud, Scint. 217, 6. Gyf hit ne þúhte ǽsþryt (-þrytt. v. l. ) tó áwrítenne. Lch. iii. 276, 3. Þý lǽs ðe hit eów ǽðryt þince, Hml. Th. i. 88, 32.

carful-nys

Entry preview:

D. 1, 11. a charge, cure of souls For þám bysgum þysre bisceoplican carfulnysse (scíre, v. l.). Gr. D. 4, 29. care, solicitude for (v. car-ful, 2) Híwcúþ carfulnys (domestica sollicitudo, An.

dǽd

Entry preview:

Mid þanca dǽde cum gratiarum actione, Scint. 50, 5. Dǽde factum, i. opus, An. Ox. 2502. Ealle þás dǽda ( facta ) and mǽrsunga, 40, 10. Dǽdum gestibus, 45: effectibus, i. operibus, Wrt. Voc. ii. 142, 53.

in-færeld

Entry preview:

Godcundre lage infæreldu eádmódum geopeniað diuine legis penetralia humilibus patent, Scint. 221, 5. Foredura, infærelda uestibula, i. introitum (alvearii ), An. Ox. 135.